Blogg: Hva kan vi lære av bærekraftsrapportene for 2024?

De fleste norske virksomheter som har fått lovpålagt bærekraftsrapportering for 2024, har nå publisert sine rapporter. Vi har gjort en analyse av disse for å kartlegge hvordan de har løst oppgaven, og hva vi kan lære av rapportene. Det er store variasjoner i rapportene når det gjelder omfang, vesentlige temaer og klimaregnskap. Få har fått anmerkninger i revisors konklusjon.

Rapportene har svært ulik lengde og antall tema som er rapportert på. 96 % har benyttet seg av forenklingene som innfasingsreglene gir. Klimaendringer, egne ansatte og forretningsskikk er identifisert som vesentlige bærekraftstema i alle rapportene.

Som følge av at CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive) er implementert i norsk rett har flere norske foretak plikt til å utarbeide bærekraftsrapportering. Rapporteringen skal utarbeides i samsvar med de europeiske standardene for bærekraftsrapportering (ESRS). I 2024 er det store foretak av allmenn interesse med mer enn 500 ansatte som har en plikt til å utarbeide bærekraftsrapportering.

I denne artikkelen gir vi en oppsummering av de første 50 bærekraftsrapportene som er publisert i Norge for regnskapsåret 2024, og oppsummerer noen læringspunkter.

Rapporteringen disse selskapene har gjort nå, gir oss et bilde av hva selskaper som får rapporteringsplikt fra 2027 bør jobbe med, og hva selskap som allerede er rapporteringspliktige bør fortsette å fokusere på.

 

Omfang av bærekraftsrapporten

Bærekraftsrapporten skal inngå som en del av årsberetningen. Det er store variasjoner i lengden på bærekraftsrapportene, og de varierer fra 28 sider til 147 sider. I gjennomsnitt er bærekraftsrapportene på 90 sider, og utgjør ca. 40 % av årsrapporten til foretaket.

I ESRS er det åpnet for å benytte seg av enkelte innfasingsregler de første årene foretaket skal avlegge en bærekraftsrapport. 96 % av foretakene har benyttet seg av disse forenklingene. Formålet med innfasingsreglene er å lette på rapporteringsbyrden de første årene foretakene utarbeider bærekraftsrapportering, blant annet fordi det reduserer omfanget av informasjon som må innhentes og/eller utarbeides.

Læringspunkter: For de fleste foretak utgjør bærekraftsrapporten en betydelig andel av årsrapporten, og for mange foretak vil årsrapporten dobles i antall sider når bærekraftsrapporten inkluderes. Det krever betydelig innsats for å innhente og strukturere denne informasjonen, og å rapportere denne i tråd med kravene i regnskapsloven og ESRS-ene.

Forenklinger i rapporteringsstandardene, som er foreslått i Omnibus, vil kunne bidra til å redusere rapporteringsbyrden for foretak.

Vesentlige temastandarder

De europeiske standardene for bærekraftsrapportering (ESRS) består av totalt ti temastandarder. Et foretak skal kun rapportere på de temastandardene som er vesentlige. Hvilke standarder som er vesentlige avhenger av foretakets doble vesentlighetsanalyse.

Det er stor forskjell på hvor mange temastandarder foretakene rapporterer på. De med færrest, har rapportert på tre, mens andre har rapportert på ti, altså alle temastandardene. I gjennomsnitt rapporterer foretakene på seks av de ti temastandardene.


Gjennomsnittlig antall vesentlige temastandarder 

6

Minste antall vesentlige temastandarder

3

Høyeste antall vesentlige temastandarder

10

 

Vi ser at alle foretakene rapporterer på E1 Klimaendringer, S1 egne ansatte og G1 forretningsskikk, mens fire av fem foretak rapporterer på E5 Ressursbruk og sirkulærøkonomi og S2 Arbeidere i verdikjeden.


Temastandard

Andel norske foretak som rapporterer på temastandarden

E1 Klimaendringer

100 %

E2 Forurensning

43 %

E3 Vann og marine ressurser

18 %

E4 Biologisk mangfold og økosystemer

45 %

E5 Ressursbruk og sirkulær økonomi

80 %

S1 Egen arbeidsstyrke

100 %

S2 Arbeidere i verdikjeden

78 %

S3 Berørte lokalsamfunn

29 %

S4 Forbrukere og sluttbrukere

39 %

G1 Forretningsskikk

100 %

 

Læringspunkter: Det er store forskjeller i antall temastandarder som foretakene rapporterer på. Vi anbefaler å gjennomføre en grundig vesentlighetsanalyse og forankre denne. En god dobbel vesentlighetsanalyse kan  redusere antall vesentlige temaer og dermed temastandarder som foretaket må rapportere etter. 

Dette kan resultere i at foretaket får bedre oversikt over hvilke områder som faktisk er vesentlig. Da kan man jobbe bedre og mer målrettet både i det praktiske bærekraftsarbeidet og bærekraftsrapporteringen. 


Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO-er)

I vesentlighetsanalysen skal foretaket identifisere og vurdere påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO-er). Her er det også stor variasjon. Foretaket med færrest IRO-er har identifisert 10, mens foretaket med flest, har 81. I gjennomsnitt har foretakene identifisert 31 vesentlige IRO-er. Dersom de identifiserer forhold som ikke er dekket av temastandardene, skal de fastsette egendefinerte/virksomhetsspesifikke temaer, som også skal inkluderes i bærekraftsrapporten dersom temaet/temaene er vesentlig. Ca. halvparten av de norske foretakene har rapportert på egendefinerte temaer, i tillegg til temaene i ESRS.


Gjennomsnittlig antall IRO-er

31

Minste antall IRO-er per foretak

10

Høyeste antall IRO-er per foretak

81

 

Klimaendringer, egne ansatte og forbrukere og sluttbrukere er temastandardene som har flest IRO-er knyttet til seg.  Tabellen under viser gjennomsnittlig antall IRO-er knyttet til hver temastandard, forutsatt at temastandarden er vesentlig.  


Temastandard

Gjennomsnittlig antall IRO-er (forutsatt at standarden er vesentlig)

E1 Klimaendringer

7,13

E2 Forurensning

3,53

E3 Vann og marine ressurser

2,63

E4 Biologisk mangfold og økosystemer

3,29

E5 Ressursbruk og sirkulær økonomi

3,84

S1 Egen arbeidsstyrke

6,64

S2 Arbeidere i verdikjeden

3,97

S3 Berørte lokalsamfunn

3,93

S4 Forbrukere og sluttbrukere

5,78

G1 Forretningsskikk

4,8

 

Læringspunkter: 
 For hver vesentlig påvirkning, risiko og mulighet (IRO) skal foretaket beskrive sine policyer, mål og tiltak knyttet til disse (forutsatt at dette er etablert), samt relevante måleindikatorer.  IRO-ene skal gi brukeren av rapporten et godt bilde av hvordan foretaket påvirker og blir påvirket i en bærekraftskontekst. Ved å ha en god oversikt over vesentlige IRO-er kan dette også bidra til et mer effektivt strategisk bærekraftsarbeid, ved at man jobber med de tingene som faktisk er vesentlig. 


Utarbeidelse av klimaregnskap

Når «klimaendringer» er identifisert som et vesentlig tema, må foretaket utarbeide et klimaregnskap i tråd med kravene i ESRS E1. Det betyr at alle foretakene i denne kartleggingen har plikt til å avlegge klimaregnskap. Klimaregnskapet skal inneholde utslipp for scope 1, scope 2 (både lokasjonsbasert og markedsbasert) og for vesentlige kategorier i scope 3.

  • Scope 1 inneholder foretakets direkte klimagassutslipp, knyttet til foretakets eiendeler. Et eksempel på dette er utslipp knyttet til fossildrevne firmabiler.
  • Scope 2 inneholder foretakets indirekte klimagassutslipp knyttet til forbruk av elektrisitet, oppvarming/kjøling eller damp kjøpt til eget forbruk. Et eksempel på dette er strømmen som forbrukes for å varme opp foretakets lokaler.
  • Scope 3 inneholder indirekte utslipp fra verdikjeden, og dekker både oppstrøms- og nedstrøms verdikjede. Et eksempel på dette er utslipp knyttet til innkjøp av varer.

For scope 1 og 2 skal foretaket inkludere alt utslipp. For scope 3 skal foretaket gjøre en vurdering av hvilke kategorier som er vesentlige, og det er kun disse kategoriene som skal inngå i klimaregnskapet. For de vesentlige kategoriene skal alt utslipp inkluderes (fullstendighet). Tabellen under illustrerer hvilke vesentlige scope 3-kategorier som hyppigst rapporteres på. Foretak med færre enn 750 ansatte kan la være å rapportere på scope 3-utslipp første året de utarbeider bærekraftsrapport etter de nye kravene. 80 % av de norske foretakene med færre enn 750 ansatte har benyttet seg av denne muligheten.


 

Andel foretak som rapporterer på denne kategorien i scope 3

1 Innkjøpte varer og tjenester

95 %

2 Kapitalverdier

68 %

3 Drivstoff- og energirelaterte aktiviteter (som ikke er inkludert i scope 1 og 2)

80 %

4 Oppstrøms transport og distribusjon

70 %

5 Avfall

70 %

6 Tjenestereiser

82 %

7 Pendling

64 %

8 Oppstrøms leide eiendeler

23 %

9 Nedstrøms transport og distribusjon

27 %

10 Bearbeiding av solgte produkter

18 %

11 Bruk av solgte produkter

41 %

12 Sluttbehandling av solgte produkter

41 %

13 Nedstrøms leide eiendeler

14 %

14 Franchiser

7 %

15 Investeringer

52 %

 

Læringspunkter: 

Det kreves store mengder data for å utarbeide klimaregnskap med scope 1, 2 og 3 i tråd med kravene i ESRS. Vi anbefaler at foretakene tidlig får en oversikt over hvilke kategorier som er relevante å rapportere på, og deretter etablerer rutiner for hvordan denne dataen kan innhentes, konsolideres, kontrolleres og rapporteres. For foretak med færre enn 750 ansatte kan det være en god idé å benytte seg av muligheten til å utsette rapporteringen på scope 3 med ett år. Dette gir foretaket bedre tid til å innhente god og pålitelig data, samtidig som annen informasjon i bærekraftsrapporten kan prioriteres første året for rapportering. 


Les også: Hvor og hvordan finne data til bærekraftsrapporten?


EU-taksonomien

Som en del av den lovpålagte rapporteringen skal foretakene utarbeide rapportering etter EU-taksonomien. Ikke-finansielle foretak skal blant annet rapportere på hvor stor andel av deres omsetning, CapEx og OpEx som er bærekraftig (aligned), potensielt kan være bærekraftige (eligible, not aligned) og som ikke er omfattet av taksonomien (non-eligible).

Det er stor variasjon i hvor stor andel av foretakenes aktiviteter som potensielt kan være bærekraftige (eligible) og som er klassifisert som bærekraftig (aligned). Dette henger sammen med at EU-taksonomien kun omfatter enkelte aktiviteter, hvor hovedprioritet har vært å inkludere aktiviteter med størst avtrykk på klima og miljø. Det at en aktivitet ikke er omfattet av taksonomien betyr ikke nødvendigvis at den ikke er bærekraftig.



Omsetning

Investeringsutgifter (CapEx)

Driftsutgifter (OpEx)

Eligible, not aligned

25%

37%

31%

Aligned

19%

20%

19%

 

Læringspunkter: 

Omtrent halvparten av foretakenes omsetning, investeringsutgifter og driftsutgifter er ikke omfattet av taksonomien. Slik reglene er i dag, må samtlige foretak som er omfattet av rapporteringsplikten også rapportere på EU-taksonomien, uavhengig av hvor stor andel av deres aktiviteter som er omfattet av taksonomien. Taksonomiregelverket er et av områdene hvor EUs Omnibus foreslår betydelige forenklinger, blant annet ved å innføre vesentlighetsperspektiv for når foretak må beregne og rapportere på de ulike KPI-ene knyttet til omsetning, investeringsutgifter og driftsutgifter. 


Les også: Slik kommer du i gang med EU-taksonomien


Rapporteringen skal attesteres av en bærekraftsrevisor

Med lovpålagte krav til bærekraftsrapportering følger også krav til at rapporteringen skal attesteres av en uavhengig bærekraftsrevisor. Attestasjonen skal utføres med moderat sikkerhet, og revisor skal uttale seg om bærekraftsrapporten er i samsvar med kravene i regnskapsloven, inkludert kravene i ESRS og i taksonomiforordningen, samt at vesentlighetsanalysen er gjennomført i tråd med kravene i ESRS.

92 % av attestasjonsuttalelsene som er avgitt er helt uten noen bemerkninger eller avvik, mens 8 % inneholder ett eller flere forbehold.

Læringspunkter: 

For de aller fleste bærekraftsrapportene har revisor avgitt en attestasjonsuttalelse uten modifikasjoner. Vi anbefaler å ha en tett dialog med revisor underveis i prosessen. Dette kan bidra til at man unngår unødvendige overraskelser, samt har en god dialog rundt eventuelle avdekkede feil, og hvordan dette eventuelt kan rettes opp i for å unngå at dette får konsekvenser for revisors konklusjon. 


Les mer: 

Krav til bærekraftsrapportering utsettes med to år

Hvor og hvordan finne data til bærekraftsrapporten?

Hvorfor og hvordan sikre god internkontroll av bærekraftsrapporteringen?