Hvem får utsettelse?
Utsettelsesvedtaket innebærer at foretak som først har plikt til å rapportere bærekraft for regnskapsåret 2025 og senere, eller 2026 og senere (dvs. bølge 2 og 3) får utsatt rapporteringen med to år. Dette innebærer at foretak med rapporteringsplikt for regnskapsåret 2025 får utsettelse til 2027, med rapportering i 2028, og foretak med rapporteringsplikt for regnskapsåret 2026 får utsettelse til 2028, med rapportering i 2029.
Forslaget om utsettelse gjelder ikke de foretakene som er rapporteringspliktige for regnskapsår som starter 1. januar 2024 eller senere (såkalt bølge 1), altså store foretak av allmenn interesse som på balansedagen har et gjennomsnittlig antall ansatte på over 500 årsverk. Disse foretakene har altså fortsatt plikt til å rapportere bærekraft. Det er her viktig å være oppmerksom på at i denne gruppen inngår også foretak som ikke oppfylte kriteriene for å inngå i bølge 1 i 2024, men som i senere regnskapsår oppfyller kriteriene for å inngå i denne gruppen. Dette innebærer eksempelvis at et stort foretak som på balansedagen har et gjennomsnittlig antall ansatte på over 500 årsverk, og som blir notert i løpet av 2025, får rapporteringsplikt for regnskapsåret 2025. Tilsvarende vil et stort foretak av allmenn interesse (noterte, bank og forsikring), og som har hatt en økning i antall ansatte slik at gjennomsnittlig antall ansatte på balansedagen for regnskapsåret 2025, overstiger 500 årsverk, få rapporteringsplikt for regnskapsåret 2025.
Videre prosess
I EU mangler en formell godkjenning i Rådet før vedtaket er endelig vedtatt. Rådet har allerede gitt politisk tilslutning til forslaget, så det er ikke usikkerhet rundt vedtakelsen. I Norge må det også en forskriftsendring til før vedtaket trer i kraft. Finansdepartementet har uttalt at de tar sikte på regelverksendringer slik at norske foretak får samme utsettelser som foretak i EU.
I tillegg til «stop the clock», innebærer omnibus også forslag om innsnevring av virkeområdet for reglene om bærekraftsrapportering, samt forenklinger av regelverket. Finansdepartementet uttaler at de forventer at forhandlingene i EU om dette forslaget vil ta lengre tid enn forslaget om utsatt implementering, og at det er usikkert når forslaget kan bli vedtatt i EU. Videre peker de på at det også er usikkert hvilke endringer Rådet og Parlamentet vil gjøre sammenlignet med Kommisjonens forslag. Hvorvidt det endelige utfallet blir at det kun er store foretak med over 1000 ansatte som får plikt til bærekraftsrapportering, er derfor foreløpig usikkert.
En del av de forenklingene det arbeides med, er endringer i bærekraftsrapporteringsstandardene (ESRS). Etter planen skal dette arbeidet ferdigstilles innen 31. oktober 2025, og vedtas i EU-kommisjonen før sommeren 2026. Videre arbeides det med forenklinger av EU-taksonomien. Fristen for å gi innspill til en del av de foreslåtte forenklingene i taksonomien var 26. mars. Det er fortsatt uklart når endringene i taksonomien kan forventes å bli vedtatt i EU.
Frivillig standard for bærekraftsrapportering for små og mellomstore foretak (VSME)
I desember 2024 overleverte EFRAG VSME til EU-kommisjonen. Omnibus-forslaget gir denne standarden en viktigere rolle, og det foreslås at denne skal videreutvikles og etter hvert vedtas som en delegert rettsakt. I mellomtiden vil EU-kommisjonen gi en anbefaling om frivillig bærekraftsrapportering som vil baseres på VSME-standarden, og Finansdepartementet planlegger å oversette denne standarden til norsk i løpet av våren 2025.
Se vårt direktesendte frokostwebinar: En guide til frivilling bærekraftrapportering etter VSME