Regjeringen har i dag, 11. mai 2023, lagt frem revidert nasjonalbudsjett for 2023. Vi gir deg en kort oversikt over de viktigste forslagene:
Legges Skatteutvalgets utredning i skuffen?
Finansministeren uttalte allerede før fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett at regjeringen ikke har til hensikt å legge frem flere store skattereformer denne stortingsperioden. Han sa også at Skatteutvalgets arbeid ikke følges opp i form av en egen melding til Stortinget. I dagens budsjettdokumenter skriver likevel regjeringen at den nå skal gå gjennom de 267 høringssvarene. Stortinget vil få et fremlegg i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2024.
Tidligere skatteutvalg har ført til endringer i skattesystemet. Utredningen som ble fremlagt i 2003 førte til skattereformen i 2006 der aksjonærmodellen ble innført. Det neste utvalget, som konkluderte sitt arbeid i 2014, førte til forlik i Stortinget i 2016 med påfølgende omlegging av blant annet nivået på selskapsskatten og rammene for andre skatter.
Med finansministerens uttalelser er det mindre sannsynlig at regjeringen vil fremme helhetlige endringer slik utvalget har foreslått. Det er altså fortsatt åpent hva som eventuelt kan komme ut av skatteutvalgets forslag.
Utsatt iverksettelse av grunnrente på vindkraft
Forslaget om grunnrenteskatt på landbasert vindkraft ble presentert på en pressekonferanse den 28. september 2022. Forslaget ble sendt ut på høring den 16. desember 2022, men høringsfrist den 15. mars 2023. Ifølge forslaget skulle reglene tre i kraft fra 1. januar 2023.
Det kom inn 140 høringsuttalelser.
Revidert nasjonalbudsjett opplyser at departementet arbeider med høringsuttalelsene. På grunn av innspill fra høringsrunden og tidshensyn, tar regjeringen sikte på å foreslå grunnrenteskatt på landbasert vindkraft for Stortinget først høst 2023. På bakgrunn av dette foreslår regjeringen at iverksettelse av reglene utsettes til 1. januar 2024.
Denne utsettelsen påvirker ikke den vedtatte økningen fra 1 til 2 øre/kWh i produksjonsavgiften på landbasert vindkraft for 2023.
Økte kostsatser for pendlere og langtransportsjåfører
Det gjelder ulike satser for fradrag eller kostdekning for merkostnader for skattytere som bor utenfor hjemmet på grunn av arbeid (pendlere), avhengig av om de bor på hybel, brakke, pensjonat eller hotell. Satsene fastsettes årlig av Skattedirektoratet.
I 2023 er satsen kr 177 per døgn for pendleropphold på brakke og pensjonat, og på hybel uten kokemuligheter.
Regjeringen mener at dette beløpet er et lavt beløp til dekning av alle døgnets måltider, og ønsker derfor å øke denne satsen til kr 250.
Når det gjelder langtransportsjåfører, har disse en kostsats på kr 300 per døgn ved fravær fra hjemmet i 24 timer. Denne satsen har lenge vært uendret, og regjeringen mener derfor at den bør økes til kr 350.
Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft fra 1. september 2023. Forslaget vil fremgå av forskrift til skatteloven.
Prioritet for skatte- og avgiftskrav ved rekonstruksjon
Som følge av regjeringens forslag om å videreføre den midlertidige rekonstruksjonsloven frem til 1. juli 2025, foreslås det at også finansdepartementets tilhørende forskrift om unntak for prioriteten til skatte- og avgiftskrav videreføres i samme tidsrom. Etter forslaget blir derfor forskrift 11. Mai 2020 nr. 974 om midlertidig unntak fra prioritetsreglene under rekonstruksjon etter midlertidig lov om rekonstruksjon videreført til 1. juli 2025.
Endringer i pensjonsskattereglene
Skattereglene for pensjonister er utformet slik at pensjonister ikke betaler inntektsskatt av en alderspensjon opptil ca minstenivået for enslige (forutsatt at de ikke har andre inntekter). Dette blir bl.a. oppnådd gjennom et særskilt skattefradrag for pensjonsinntekt (pensjonsskattefradraget).
Siden pensjonsveksten har vært vesentlig større enn hva som er lagt til grunn i vedtatte skatteregler, foreslår Regjeringen å justere skattereglene.
Pensjonsskattefradraget økes og i tillegg foreslås det at innslagstidspunktet for nedtrapping av fradraget også økes.
Innslagspunktet for skatt på pensjon økes fra ca. 240 500 kroner til ca. 250 350.
Forslaget innebærer en skattelette på opptil 4 500 kroner. Dette gjelder fullt ut for de med lav pensjon. Alle som har pensjon under ca. 373 650 kroner vil få en skattelette med det nye forslaget.
Forslaget skal gjelde fra 1. januar 2023.
Endringer av produktavgift i fiskerinæringen
Fiskere betaler en trygdeavgift på 7,9 %, som er lavere enn trygdeavgift på næringsinntekt for øvrig.
I Statsbudsjettet for 2022 ble det vedtatt en produktavgift på 2 % for 2023. Produktavgift skal dekke mellomlegget mellom trygdeavgift på 7,9 % og ordinær trygdeavgift for næringsdrivende på 11,1 %. I tillegg skal produktavgift dekke kollektiv medlemspremie til yrkesskadetrygd mv.
Nærings- og Fiskeridepartementet har innhentet reviderte prognoser på bl.a. førstehåndsverdien på fisk for 2023. På bakgrunn av prognosene foreslår Regjeringen at produktavgift reduseres fra 2,0 % til 1,9 % fra og med 1.juli 2023.
Endringer i lov om bidragsforskott (forskotteringsloven)
Det tidligere særfradraget for enslige forsørgere i skatteloven ble opphevet med virkning fra 1. mars 2023, samtidig som den utvidede barnetrygden etter barnetrygdloven øket med et beløp tilsvarende den maksimale skatteverdien av det tidligere særfradraget i 2022. Bakgrunnen for denne endringen var å forenkle støtten til enslige forsørgere ved å flytte støtten fra skattesystemet til trygdesystemet.
Den tidligere endringen medførte imidlertid at enkelte enslige forsørgere mistet retten til et minste månedlig underholdsbidrag «Bidragsforskudd» fra det offentlige eller fikk dette redusert etter «Forskotteringsloven». Dette som følge av at økningen i den utvidede barnetrygden ble lagt til mottakers inntekt. Enkelte mottakere kom dermed dårligere ut som følge av denne økningen i barnetrygden i 2023.
Departementet foreslår å legge til rette for at enslige forsørgere med bidragsforskudd fra det offentlige ikke skal komme dårligere ut som følge av økningen av den utvidede barnetrygden.
Departementet foreslår endringer i lov om bidragsforskott (forskotteringsloven) med å heve inntektsgrensene i forskuddsordningen med et beløp som svarer til økningen i utvidet barnetrygd.
Departementet foreslår derfor å øke grensen for bortfall av forskudd til 330 ganger øket forskudd, som per i dag utgjør et tillegg på 17 600 kroner i forskotteringsloven § 4 tredje ledd første punktum, jf. § 5 første ledd tredje punktum.
Endringene i forskotteringsloven foreslås å tre i kraft 1. juli 2023.
Les også: Viktigste endringer for avgift i revidert nasjonalbudsjett 2023 eller se webinaret hvor våre eksperter kommenterer de viktigste endringene innen både skatt og avgift her.
Spørsmål? Ta gjerne kontakt med en av oss.