Regjeringen har i dag, 11. mai 2023, lagt frem revidert nasjonalbudsjett for 2023. Vi gir deg en kort oversikt over de viktigste endringsforslagene på avgift.
Merverdiavgiftsområdet
Merverdiavgift for elektroniske aviser
I Statsbudsjettet 2023 ble merverdiavgiftsfritaket for elektroniske nyhetstjenester avviklet, noe som innebar at TV-kanalpakker og strømmetjenester ikke lenger kunne selges med redusert merverdiavgift.
Regjeringen mente mulighet for tilpasninger hadde medført at fritaket fikk en langt videre bruk enn det som var lagt til grunn ved innføringen, og at ved å selge sports- og underholdningspakker sammen med nyheter reduserte TV-distributørene og strømmetjenestene merverdiavgiftsbelastningen.
Avviklingen av fritaket begrenset også hvor mye video- og lydinnhold en avis kunne ha for at den kunne omsette avgiftsfritt. Ved behandlingen av budsjettet ba Stortinget regjeringen om å «vurdere tiltak for å sikre at lokal- og regionalaviser ikke får begrensninger i muligheten til produksjon av video og lyd gjennom mva-endringer».
Regjeringen sendte derfor et forslag på høring den 9.mai, som lemper på kravet til innhold av tekst og stillbilder for at en avis kan omsettes uten merverdiavgift.
Toll- og særavgiftsområdet
Avvikling av 350-kronersgrensen og endringer for samlefortolling
For å legge til rette for mer nøyaktig merking av VOEC-sendinger, har den endelige avviklingen av 350-kronersgrensen (som har inngått i en overgangsordning siden 2020) vært på høring. Sammen med forslag om avvikling ble det også foreslått en ny månedlig betalingsordning for varer under 3 000 kr som blir tollbehandlet på samledeklarasjoner av speditører.
Forslaget vil medføre en endring av skattebetalingsloven. Avgifter og eventuell tollavgift på varer med verdi under 3 000 kroner som blir deklarert ved bruk av ordningen for samlefortolling, kan betales den 18. i måneden etter varen er deklarert. I dag må tollavgift og andre avgifter på varer som blir samlefortollet betales dagen etter varen er deklarert, gjennom den såkalte dagsoppgjørsordningen.
Fritak for elavgift ved deling av lokal energiproduksjon
I 2022 ble det innført et nytt fritak i elavgiften for egenproduksjon av strøm fra fornybare energikilder. Bakgrunnen for det nye fritaket var blant annet at det tidligere fritaket for solkraft gjorde det vanskelig for eksempelvis borettslag som benyttet solcellepanel til egenproduksjon å få fritak.
Fritaket i elavgiften hang sammen med endringer i plusskundeordningen. Målet var å legge til rette for at flere borettslag og lignende kunne delta i ordningen, i tillegg til næringsbygg.
En plusskunde er en forbruker som i enkelttimer har et overskudd av kraft inn på nettet. Plusskunden kan benytte den egenproduserte kraften til å redusere sitt uttak fra nettet, og dermed spare utgifter til strøm og nettleie. I tillegg slipper de elavgift på forbruk av egen produksjon.
Forslag om nye regler ble sendt på høring i 2022, og det var lagt opp til at ordningen skulle gjelde for anlegg med installert effekt på opptil 500 kW per eiendom. Dette mente flere høringsinstanser var for lavt.
Stortinget ba da regjeringen vurdere å fjerne fritaksgrensen på 500 kW for nettleie og strøm som deles som nabolagsstrøm, eventuelt om man kunne øke grensen for delingsanlegg for solceller til 4 000 m2 eller 1 000 kW.
Regjeringen har etter høringen og Stortingets anmodning bestemt at grensen skal være på opptil 1 000 kW.
Les også: Viktigste endringer for skatt i revidert nasjonalbudsjett 2023 eller se webinaret hvor våre eksperter kommenterer de viktigste endringene innen både skatt og avgift her.
Spørsmål? Ta gjerne kontakt med en av oss.