Petter Torgersen, BDO
- Vi ser at bygg- og anleggsaktører kan få betydelige gevinster dersom de navigerer teknologiutviklingen godt, sier Torgersen.
Han peker på flere områder med AI-potensial.
- Vi ser stort potensiale for bruk av AI i effektivisering og kvalitetssikring av anbud, prosjektering og bemanning av prosjekter. Dessuten kan AI ha en sentral rolle i overvåkning av byggeplasser og anleggsmaskiner. Det kan sikre effektive beslutninger og proaktiv håndtering av for eksempel vedlikehold og service, sier Torgersen.
Torgersen mener at kunstig intelligens kan brukes til å analysere ressursbehov på tvers av prosjekter for å sikre best mulig bruk av anleggsmaskiner og redusere transport. Det vil kunne kutte i utslipp, og ikke minst kostnader for aktørene.
- Marginene i bransjen er presset, og da gjelder det å utnytte ressursene sine best mulig. Her vil AI spille en viktig rolle i tiden fremover, sier AI-eksperten.
Han sier at vi i dag ser store effektivitetsgevinster ved å bruke AI som verktøy i oppfølging av prosjekter, økonomistyring og rapportering.
Mesta er Norges største entreprenør innen drift og vedlikehold av vei. De har tatt i bruk AI, blant annet ved å installere smartbokser og skjerm 1300 brøytebiler og traktorer over hele landet.
- Vi har installert et nytt driftssystem, og så har vi koblet sammen AI med dette systemet, sier konsernsjef i Mesta, Tonje Gulbrandsen Jensen.
Hun forteller at gjennom innsamling av værdata fra ulike værstasjoner, bruker de nå AI til å lage prognoser om hvilke deler av veistrekningen brøytemannskapet må prioritere.
Tonje Gulbrandsen Jensen
- Vi har også fargekodet veiene på skjermene til våre sjåfører. På den måten kan vi salte de delene av veien som har behov for det, fortsetter Jensen.
Konsernsjefen forventer store besparelser etter å ha innlemmet AI i brøytebilene. Årlig bruker Mesta 150 000 tonn salt, til en kostnad av 300 millioner kroner.
Med denne nye teknologien forventer vi en besparelse opp mot 30 prosent, så økonomien i det er betydelig. Samtidig sparer vi veiene for unødvendig saltstrøing, noe som gir en bærekraftseffekt også. Vi ser på dette som en vinn-vinn for vår drift, sier Jensen.
Men det er ikke bare på veiene at Mesta ser nytten av AI. De bruker kunstig intelligens til å gi mer nøyaktige kalkulasjoner i anbudsprosesser.
Vi jobber med kontrakter på fem til åtte års varighet. Da er det klart at vi kan spare en god del og levere et bedre tilbud ved å ta i bruk AI i tilbudsutformingen.
Petter Torgersen mener historien om Mesta understreker potensialet kunstig intelligens har for Norges viktigste fastlandsnæring, anleggsbransjen. Samtidig er han bekymret for at de små- og mellomstore virksomhetene vil bli parkert i teknologikappløpet.
Store aktører som Mesta baner vei, men da må andre følge etter. I sommer kom det frem at Norge er dårligst i Norden på den teknologiske omstillingen, så det er en kollektiv innsats som må gjøres.
Torgersen forstår at innlemming av kunstig intelligens i egen virksomhet kan virke uoversiktlig og vanskelig. Derfor har Torgersen og BDO lansert Mulighetsanalysen, en tjeneste som skal sikre implementering av AI på en sikker, kostnadsbesparende og effektiv måte.
Det viktigste er å komme i gang, men mange synes det er utfordrende å vite hvor man starter. Mulighetsanalysen har som hensikt å utforske sentrale aspekter ved en virksomhet. Hvor finnes den lavthengende AI-frukten? Ofte ser vi at den ligger i å effektivisere den administrative driften. Samtidig utforsker Mulighetsanalysen hvor risikoen ligger, og hvordan vi kan bruke disse funnene til å skape et konkurransefortrinn, avslutter Torgersen
Lurer du på hva AI kan gjøre for din virksomhet? Les om mulighetsanalysen her.
Årets bygg- og anleggsanalyse finner du her.