For femte året på rad har BDO kartlagt status på bærekraftsarbeidet i små og mellomstore banker. 46 banker har svart på undersøkelsen. Årets undersøkelse har særlig fokus på bærekraftsrapportering i lys av EUs direktiv for bærekraftsrapportering, CSRD.
Bankene forbereder seg på CSRD
Åtte av ti banker i utvalget svarer at de vil bli omfattet av CSRD-direktivet, enkelte i 2024, flere i 2025 og de fleste i 2026. I fjor var BDO bekymret over at mindre enn 1/3 av bankene hadde satt seg inn i EU-taksonomien og rapporteringskravene i CSRD. Det ser nå ut til å ha endret seg.
– 25 prosent av de spurte har allerede utarbeidet en dobbel vesentlighetsanalyse. Det er et krav i CSRD, og det første steget for å kunne planlegge bærekraftsarbeidet og utarbeidelsen av en rapport som lever opp til kravene. Undersøkelsen viser at over 50 % av bankene vil ha utarbeidet en vesentlighetsanalyse innen utgangen av 2024. Det tyder på at svært mange allerede har lagt et godt grunnlag for kommende rapporteringskrav. Det er positivt, særlig når så mange treffes av regelverket først i 2026, mener Kristine Øvrebø, partner og leder for bransjegruppen bank og finans i BDO.
En dobbel vesentlighetsanalyse innebærer en grundig vurdering av nærmere 100 bærekraftstemaer som listes opp i CSRD-regelverket. Målet er å velge ut de temaene som spiller en vesentlig rolle for den enkelte banken. Dette utvalget er førende for det videre arbeidet og rapporteringen på bærekraft. Bankene ligger fortsatt et godt stykke foran næringslivet ellers når det kommer til bærekraftsrapportering.
– I en annen undersøkelse BDO har gjort blant 100 ikke-børsnoterte selskap som treffes av CSRD-direktivet allerede i 2025, fant vi at kun seks prosent hadde gjort en dobbel vesentlighetsanalyse. Bankene ligger foran i løypa. Samtidig setter de en del rammer for næringslivet. Det ligger i deres rolle at de skal gå foran på dette området, sier Øvrebø.
Det betyr ikke at bærekraftsrapportering etter CSRD-direktivet er en enkel oppgave for bankene.
– De fleste oppgir at data og datakvalitet og tilstrekkelig med ressurser er en utfordring. Ved å få en vesentlighetsanalyse på plass, vil bankene identifisere de mest sentrale områdene for rapporteringen, og vil kunne forberede effektive og gode prosesser for innhenting av data, sier Øvrebø.
Tar tak i klimaregnskap ved hjelp av felles rammeverk
Bankene er opptatt av klimagassutslipp. Rundt 80 prosent av de som er omfattet av CSRD-direktivet sier at de kommer til å sette opp klimaregnskap allerede i 2024, og 65 prosent sier de vil bruke veiledningen om klimautslipp i kredittporteføljen fra Finans Norge som et verktøy.
– Det er svært positivt at bankene har et felles rammeverk som støtter dem i en så krevende oppgave, sier Øvrebø.
Nær tre av fire banker har begynt å planlegge hvordan de skal nå netto nullutslipp (net zero) innen 2050, eller vil begynne med dette i løpet av 2024.
– Hvis det skal være mulig å nå et netto nullutslippsmål, må disse bankene begynne å stille høyere krav til klimatiltak hos bedrifter i sin kredittportefølje. Bedrifter må forvente at bankene vil kreve mer av dem fremover, mener Øvrebø.
Hun er opptatt av at det ikke må oppstå et gap mellom de bankene som blir omfattet av CSRD-direktivet og de som ikke er det.
– I undersøkelsen ser vi at de som ikke er omfattet av CSRD oppgir at de bruker færre frivillige rammeverk for rapportering og ikke har klima like høyt på prioriteringslista. Hvis det betyr at de også fokuserer mindre på ESG-vurderinger og omstillinger i porteføljen, er vi bekymret for at de kan bli hengende etter. Næringslivet trenger at alle bankene er gode sparringspartnere i den grønne omstillingen, avslutter Øvrebø.
Lurer du på hvordan din bank skal følge opp bærekraftsrapportering etter CSRD-direktivet?
Les mer:
Bærekraftsundersøkelsen for bank og finans 2024
Les også:
Fem grunner til at banken bør starte med CSRD-rapportering – enten du er omfattet eller ikke
