Mari Ziesler Andenæs, partner og leder for bærekraft i revisjon i BDO, og Håvard Utne Øxnevad, leder for klima og miljø i BDO. (Alle foto: Schibsted Partnerstudio)
EUs nye krav til bærekraftsrapportering er nå en del av norsk lov, og bedrifter utfordres til å styrke sitt arbeid og tydeliggjøre sin innsats for en bærekraftig fremtid. Det vil kreve mye, og ofte legges ansvaret på CFO, mener BDO.
– Vi skal ikke legge skjul på at det er en voldsomt omfattende oppgave de har fått i fanget, de som blir sittende med ansvaret for bærekraftsrapporteringen i bedriften sin, sier Mari Ziesler Andenæs, partner og leder for bærekraft i revisjon i BDO.
– Vårt håp er likevel at norske bedrifter tar innover seg at de nye kravene ikke bare fører til merarbeid og økte kostnader, men også byr på en mulighet til å skaffe seg et konkurransefortrinn.
1. november trådte reglene om lovpålagt bærekraftsrapportering i kraft, som sidestiller rapportering på bærekraftsarbeid med finansiell rapportering. 1200 virksomheter blir rapporteringspliktige etter EUs Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), og de fleste av disse har lite erfaring med dette fra før.
– Over 1200 norske bedrifter blir omfattet av reglene. Det oppleves krevende, men jeg håper at bedriftsledere også ser at dette kan skape nødvendig endring. I lys av bærekraftsutfordringene verden står overfor, kan vi ikke lenger drive virksomhet som før, mener Andenæs.
Direktivet pålegger blant annet virksomheter å dokumentere påvirkninger, risikoer og muligheter på tvers av dimensjonene i ESG, og å rapportere etter EU-taksonomien.
– Mange bedrifter er ikke forberedt på omfanget av disse kravene, sier Andenæs.
Det nye CSRD-direktivet skal sikre at bedrifter i EU og EØS bidrar til en grønn omstilling i tråd med EUs Green Deal og FNs bærekraftsmål. Direktivet stiller blant annet krav om en dobbel vesentlighetsanalyse, som innebærer at bedrifter både skal kartlegge sin egen påvirkning på miljø og samfunn samt vurdere finansielle risikoer og muligheter knyttet til bærekraft.
– En dobbel vesentlighetsanalyse er helt nødvendig. Når du vet hva som er viktigst for din virksomhets bærekraftsarbeid, kan du prioritere ressursene riktig. Dette gir både en effektiv og målrettet tilnærming, sier Andenæs.
Les også:
10 steg til din første bærekraftsrapport
I større, norske bedrifter havner gjerne ansvaret for rapporteringsarbeidet hos CFO-en. Utfordringen er at denne personen allerede har mange ansvarsområder og funksjoner, så det ekstra rapporteringsansvaret vil kunne trigge både frustrasjon og motløshet.
I tillegg kan det være krevende for en økonom å skulle sette seg inn i spørsmål rundt klimaregnskap, omstillingsplaner, natur- og klimarisiko og vurdering av eventuelle finansielle effekter av disse. På toppen av det hele kommer den tekniske og ressurskrevende utfordringen med å rapportere på bærekraftige aktiviteter i tråd med EU-taksonomien.
Håvard Utne Øxnevad jobber som leder for klima og miljø i BDO. Han peker på at mange vil trenge hjelp til å forstå og håndtere de nye kravene.
– For mange CFO-er har bærekraftsarbeidet nå kommet som «enda en byrde», og ansvaret kan føles overveldende. Det er rett og slett skummelt og nytt for veldig mange. Derfor er det viktig at bedriftene evner å sette sammen et tverrfaglig team som kan håndtere rapporteringen på tvers av disipliner, sier han.
For bedrifter som er proaktive og investerer i gode bærekraftstiltak, kan den nye rapporteringen gi positive resultater, både økonomisk og strategisk. Øxnevad påpeker at bedrifter som fokuserer på å redusere utslipp og sikre gode arbeidsforhold i hele verdikjeden, kan dra nytte av både lavere risiko og bedre omdømme.
– Det som virkelig skiller de ledende bedriftene fra resten, er hvordan de bruker bærekraftsarbeidet for å styrke sin konkurranseposisjon. Dette er en sjanse til å gjøre bærekraft til konkurransekraft. Ved å rapportere godt og grundig, kan bedrifter synliggjøre sitt bærekraftsarbeid overfor investorer, kunder og andre interessenter.
Er du klar for CSRD? Les vår analyse og få verdifulle råd her.
Fem tips til CFO-en:
Med EUs nye rapporteringskrav får CFO-en enda et viktig ansvar som utfordrer den tradisjonelle rollen. Her er fem steg for å gjøre prosessen mer håndterbar:
CSRD krever at det utarbeides en dobbel vesentlighetsanalyse, som innebærer å vurdere hvordan virksomheten påvirker miljøet, mennesker og samfunn, samt hvilke bærekraftsrelaterte risikoer og muligheter som kan påvirke selskapets økonomi. Bruk analysen som et strategisk verktøy til å prioritere det som er viktig for bedriften.
Bærekraftsrapportering krever kompetanse fra flere deler av virksomheten, spesielt når det gjelder datafangst innen klima, miljø og styring. Sørg for å få støtte fra andre avdelinger, som HR, kommunikasjon, IT og drift, slik at du får de nødvendige perspektivene og ressursene.
Bærekraftsrapporteringen blir en årlig prosess, så bygg et solid fundament som gjør det enklere fremover. Ved å heve kompetansen internt på vesentlige bærekraftstemaer, legger dere grunnlaget for mer effektive prosesser på sikt.
Datafangst er en av de største utfordringene med bærekraftsrapportering. Undersøk hvilke data som allerede finnes, og hva som mangler. Spesielt innen klima- og miljørapportering kan datainnsamling være komplekst – sett derfor tidlig av ressurser til dette og vurder om nye systemer eller verktøy må på plass for å samle nødvendige data. Og ikke glem EU-taksonomirapporteringen!
Rapporteringen må ikke bare være grundig, men også være etterprøvbar. Dette krever solid dokumentasjon som både styret og eksterne aktører som revisor kan etterprøve. Sørg for at rapporteringsprosessen er tilstrekkelig dokumentert og oppdatert i tråd med regelverket, slik at rapportene kan gi et presist bilde av bedriftens bærekraftsarbeid.
Trenger du hjelp til å komme i gang med bærekraftsrapporteringen? Les mer her.
Mange bedrifter har ambisjoner om å være ledende på bærekraft, men uten å ha tildelt nok ressurser eller utviklet klare strategier, kan veien dit bli både lang og krevende.
– Vi ser et stort gap mellom mål og handling hos enkelte bedrifter. Jo kortere tid det er til rapporteringsfristene, desto mer kritisk blir dette gapet. De som har utsatt arbeidet, vil få seg et sjokk når de oppdager alt som må på plass, sier Øxnevad.
Nå som de nye kravene for bærekraftsrapportering har trådt i kraft, er det avgjørende at norske bedrifter kommer i gang, mener Andenæs.
– For mange vil prosessen virke overveldende, særlig det første året. Derfor kan det være nyttig å få veiledning til å forstå hvilke data som må på plass og hvordan rapporteringen best kan tilpasses virksomhetens unike behov, sier hun.
Det kan være en fordel å utnytte innfasingsregler som gir bedriftene muligheten til å prioritere hva som må på plass i starten, slik at arbeidet kan tilpasses gradvis.
– Legger man ned en solid innsats det første året, vil det bli enklere og enklere i årene som kommer, sier Andenæs.
Hun understreker viktigheten av å etablere gode rutiner tidlig, både for å sikre samsvar med kravene og for å redusere risikoen for å bli tatt på sengen av omfattende dokumentasjonskrav.
– Med riktig veiledning og en solid rapporteringsstrategi kan bedrifter ikke bare oppfylle de nye kravene, men også dra nytte av dem.
– Dette direktivet handler ikke bare om å oppfylle regler, det er en mulighet til å rigge virksomheten for en bærekraftig fremtid, sier Andenæs avslutningsvis.
Vil du vite mer? Les også:
Spørsmål og svar om bærekraftsrapportering