Hva blir konsekvensene for norske bedrifter hvis 2,6 grader blir fasit?

– Klimarisiko må på agendaen hos alle bedrifter nå, sier klimarådgiverne Håvard Utne Øxnevad og Anja Molnes i BDO.

Håvard Utne Øxnevad og Anja Molnes er klimarådgivere i BDO. De mener den nye FN-rapporten er dyster lesning som bør skyve klimarisiko høyere på agendaen hos norske virksomheter. 

Verden er på vei mot en temperaturstigning på 2,6 grader, sier en ny FN-rapport. 

– En slik temperaturstigning vil føre til alvorlige risikoer for næringslivet. Kostbare klimatilpasninger, hyppigere ekstremvær og økende forsyningsusikkerhet er bare noen av konsekvensene, advarer Øxnevad og Molnes.

FNs årlige statusrapport, Emissions Gap Report 2024, ble publisert 24. oktober. Det er dyster lesning.  

– Tiden har snart løpt fra 1,5-gradersmålet. Verden må halvere utslippene svært raskt hvis vi skal greie å stoppe på 1,5 grader. Det er ikke noe i historien som tyder på at en hel verden greier å snu seg så raskt, dessverre, sier de to klimarådgiverne.  

I 2015 ble Parisavtalen inngått med mål om å begrense den globale gjennomsnittstemperaturen til godt under 2 grader, og helst ikke overstige 1,5 grader sammenlignet med et førindustrielt nivå. Siden den gang har den globale temperaturen steget raskt, og i 2023 hadde gjennomsnittstemperaturen allerede økt med 1,45 grader.  

– Det er ikke bare 1,5-graders målet som står i fare for å ryke. Selv 2-gradersmålet er uoppnåelig innen få år, dersom vi ikke ser rask handling. Rapporten forteller at en videreføring av dagens politikk vil medføre en temperaturøkning på 3,1 grader i løpet av århundret, forklarer de to.   


Figur 1: Samlede netto menneskeskapte klimagassutslipp, 1990–2023 



Hva betyr en varmere verden for din virksomhet?  

Ved en global oppvarming på over 3 grader vil både verden og Norge oppleve betydelige klimaendringer.  

– Norge vil bli varmere, våtere og villere, og en av hovedutfordringene vil være å håndtere store mengder vann i form av overvann, regnflom og stormflo, forklarer Øxnevad og Molnes.

Kommunalbanken har – basert på en rapport fra Cicero – laget en oversikt over ulike realistiske klimascenarier tilpasset norske forhold. I worst-case-scenariet, hvor Norge blir 4,6 grader varmere, kan dette bli konsekvensene for norsk næringsliv: 


  • Økt risiko, økte kostnader: Næringslivet har i for liten grad investert i klimatilpasning, noe som medfører høye kostnader til reparasjon av eiendom, infrastruktur og utstyr etter stadig hyppigere ekstremvær. Konkurransen i næringslivet vil tilspisses da flere forebyggende klimatiltak er kostbare. Enkelte områder kan bli så utsatt for ekstremvær at forsikringsselskapene ikke tilbyr forsikring grunnet økt risiko, noe som kan føre til at eiendommer mister verdi og i praksis blir verdiløse.  
  • Usikkerhet for handel og forsyninger: Ekstremvær skaper betydelig usikkerhet i handel og forsyningskjeder, spesielt i landbruket. Ineffektiv ressursutnyttelse og økt forekomst av invaderende arter kan redusere eller i verste fall ødelegge hele avlinger. Transportkostnadene ventes å stige, og internasjonal handel blir stadig mer utfordrende på grunn av økt risiko for forsyningsproblemer, forsinkelser og midlertidige stopp. Dette er fordi infrastrukturen er ikke tilpasset hyppigere ekstremvær. 
  • Ustabilitet: Redusert ressurstilgang og økende ekstremvær vil sannsynligvis føre til stor økonomisk og politisk ustabilitet rundt om i verden, som kan få betydelige konsekvenser for Norge, som lavere økonomisk vekst. Råvareprisene kan også stige, spesielt i perioder hvor hendelser rammer produksjonen eller forstyrrer verdikjedene. Dette er særlig utfordrende i land som er avhengig av høy import av produkter. 


Figur 2: Prognoser for global oppvarming dersom gjeldende politikk videreføres 



Hvordan begrense skadene?  

Samlet sett vil en global oppvarming på over 3 grader skape store utfordringer for både samfunnet og næringslivet i Norge.  

– Høyere kostnader til klimatilpasning, usikkerhet i forsyningskjedene, og hyppigere ekstreme værhendelser vil påvirke alt fra drift og infrastruktur til tilgang på ressurser for norske virksomheter. FN vektlegger at det viktigste vi kan gjøre nå, er å hindre ytterligere oppvarming. Hver desimalgrad vi unngår, vil reduserer alvorlighetsgraden av klimaendringenes konsekvenser, forklarer Molnes og Øxnevad.  

Allerede nå kan se at alvorlige klimarelaterte hendelser påvirker produkter og tjenester, forsyningskjeder, tap av verdier og markedsforstyrrelser.  

– Mangel på rutiner og retningslinjer for å forebygge og håndtere risiko kan medføre store kostnader for et selskap, i form av blant annet fysiske ødeleggelser på materielle eiendeler eller verdikjedeforstyrrelser som påvirker forretningskritiske aktiviteter, sier de. 

I tillegg møter selskaper et økende press fra investorer, banker og forsikringsselskap til å offentliggjøre informasjon om hvordan klimarisiko håndteres i virksomheten.  

– Det er ikke tvil om at klimautfordringene fremover vil skape betydelige utfordringer i norsk og internasjonalt næringsliv. Spørsmålet nå, er bare hvor raskt vi greier å snu trenden. Jo færre desimalgrader, jo mindre risiko for næringslivet. Vi er i ferd med å innføre et nytt regime for bærekraftsrapportering for større virksomheter i Norge nå, CSRD. Hvordan din virksomhet jobber med klima, miljø og natur, må dokumenteres godt. Vi håper de fleste ser dette som en mulighet til å skape varig endring, sier de.  

Nå må virksomheter komme i gang med å vurdere klimarisiko.  

– Dette kommer til å bli like viktige og dagligdagse analyser som finansiell risiko. Vi anbefaler å starte klimarisikoarbeidet med å gjennomføre scenario- og robusthetsanalyser. En scenarioanalyse hjelper deg med å kartlegge aktuelle klimarelaterte risikoer og potensielle konsekvenser for din virksomhet, mens en robushetsanalyse innebærer å gjøre en grundig vurdering av hvor robust selskapets strategi og forretningsmodell er i møte med de kartlagte risikoene. Det kan være avgjørende for drift i fremtiden, avslutter Øxnevad og Molnes.  


Figur 3: Oversikt over årlige utslippsreduserende potensialer innen 2035 per sektor, med kostnader opp til 200 USD/tonn CO2-ekvivalent. 



Les mer:  

Få kontroll på klimaregnskapet



Kilder i tekst og figurer:   

Emissions Gap Report 2024 (UN Environment Programme) 

Klimascenarioer – den humpete veien (Den norske stats kommunalbank)