– Har du en dobbel vesentlighetsanalyse på plass, har du innsikten du behøver for å lage en bærekraftstrategi, en handlingsplan og å vite hva du skal rapportere på, forklarer Hegdalsaune Egeberg (31).
Lovpålagt bærekraftsrapportering ble vedtatt av Stortinget i juni 2024. Det betyr at EUs direktiv om bærekraftsrapportering for virksomheter (CSRD) har blitt en del av norsk lov. En rekke bedrifter får omfattende krav til bærekraftsrapportering, og loven krever at du gjør en dobbel vesentlighetsanalyse. Bedrifter som ikke blir rapporteringspliktige, vil i større grad treffes indirekte, fordi deres kunder, banken, leverandører eller andre interessenter trenger informasjon og dokumentasjon om hvordan de jobber med bærekraft.
– Det blir en stor omveltning for mange bedrifter, som må ta systematisk tak i bærekraftsarbeidet sitt. De som er omfattet av CSRD blir lovpålagt å gjøre en dobbel vesentlighetsanalyse, men vi anbefaler alle kunder i oppstartsfasen av bærekraftsarbeidet å gjøre dette først, sier Egeberg.
Du får vite hva som er viktigst for bærekraftsarbeidet
Vesentlighetsanalysen er en kartlegging av hva som er vesentlige områder for virksomhetens bærekraftsarbeid, basert på hva som er deres største avtrykk på klima, miljø og mennesker.
– Med utgangspunkt i analysen bør virksomhetene skaffe seg en oversikt over hva de har på plass og ikke av retningslinjer, styring, tiltaksplaner og målsettinger for å kunne håndtere de vesentlige områdene gjennom bærekraftsarbeidet, sier hun.
Tross sin unge alder, er Christine Hegdalsaune Egeberg en av bærekraftsrådgiverne i Norge som har mest teoretisk og praktisk erfaring med både utarbeidelse av bærekraftsrapporter og vesentlighetsanalyser. Hun har levert en rekke prosjekter for mange av BDOs kunder de siste årene.
Det er også derfor hun er engasjert for å holde foredrag om dobbel vesentlighetsanalyse på Akademiet for bærekraftsrapportering i regi av Revisorforeningen. Akademiet har kurset flere kull med revisorer og næringslivsledere det siste året og vært fulltegnet siden oppstart.
En ny hverdag for bedriftene
– Det er et enormt kunnskapsbehov der ute nå, fordi bedriftene møter en ny hverdag. CSRD-direktivet stiller krav om en dobbel vesentlighetsanalyse, som er en utvidelse av analysen mange kjenner fra før, forklarer Egeberg.
For å lage en dobbel vesentlighetsanalyse, må virksomheter også vurdere hvilke eksterne risikoer og muligheter som kan påvirke fremtidig verdiskaping i selskapet, som klima- og naturendringer og omstillingen til et lavutslippssamfunn.
– Denne analysen kalles for en finansiell vesentlighetsanalyse. Du må i større grad forstå hvilken finansiell risiko bedriften din står overfor knyttet til utenforliggende faktorer dere ikke styrer selv, som ekstremvær, ras og flom, tilgang på ressurser og råvarer, arbeidskraft eller strengere lovverk, sier hun.
Dette engasjerer siviløkonomen Christine Hegdalsaune Egeberg.
Hjelper virksomhetene med å prioritere
– Slike risikoer har til nå vært lite inkludert i virksomheters risikostyring. Flere ekstremvær de siste par årene har tydelig vist oss at klimapåvirkningen er reell, og flom og ras har hatt store konsekvenser for mange norske bedrifter. Dette har nok fått mange næringslivsledere i Norge til å få opp øynene for lokale følger av klimakrisen. De må vite mer om konsekvensene slike hendelser har for bedriftens økonomi, og hvordan de kan redusere den finansielle risikoen – eller utnytte nye muligheter, sier hun.
Selv om bedrifter nå møtes med nye krav som kan være tunge å innfri, håper hun at næringslivsledere ser nytten av å komme i gang.
– På grunn av de omfattende rapporteringskravene i CSRD-direktivet, kommer vi til å få en mer lik bærekraftsrapportering fra bedrifter både i Norge og i hele EU de kommende årene. Det blir lettere å sammenligne data og bidrag på tvers. I tillegg vil en godt gjennomarbeidet dobbel vesentlighetsanalyse hjelpe virksomhetene med å prioritere de riktige og viktige områdene i videre bærekraftsarbeid. Jeg håper det kan føre til at flere norske bedrifter jobber mer effektivt, og at et samlet næringsliv kan bli en reell bidragsyter for at Norge når sine bærekraftsmål, avslutter hun.
Les også:
• Mer om dobbel vesentlighetsanalyse her
• Spørsmål og svar om bærekraftsrapportering
