Oppskriften på å stifte et selskap fremstår som forholdsvis enkel og det er lett å finne frem til hvordan man etablerer et aksjeselskap. Mange opplever imidlertid at valg man tar ved etablering kan bli kostbare eller hemmende for vekst på et senere tidspunkt. Allerede ved tildeling av organisasjonsnummer inntrer krav og plikter man er underlagt som selskap. Ofte tar bedriftseiere og gründere beslutninger uten å kjenne konsekvensene av de valgene man tar, eller man tar valg med et kortsiktig fokus.​

Du har gått med en idé om et nytt produkt, eller en ny forretningsmodell, i kort eller lang tid. Så bestemmer du deg for å hoppe i det og realisere drømmen. Noen har lang erfaring med etablering av ny virksomhet, andre har ingen erfaring. Hvor starter man, og hvordan får man fart på bedriften?​

En klassisk felle​

En klassisk gründerfelle er at øverste leder i et oppstartsselskap tar rollen som «tusenkunstner» som både skal utvikle selskapets idé, og i tillegg ha ansvar for administrative oppgaver, regnskap, likviditet, offentlig rapportering, lønn mm. Det blir gjerne lengre og lengre arbeidsdager, som kan gå på bekostning av nødvendig fokus på kjerneaktivitetene som er sentrale for å sikre at bedriften skal utvikles og lykkes.​

Feil valg blir ofte dyre​

Mange gründere har liten eller ingen erfaring med å etablere et selskap og det å realisere en idé. I en tidlig fase tar du som gründer mange valg uten å kjenne til alle alternativene, og mangler kjennskap til de langsiktige konsekvenser av valgene du tar. Senere i utviklingsløpet kan selskapet ditt måtte ta konsekvensene av disse valgene, som kan bli både kostbare og hemmende for videre vekst.

Her er noen oppgaver som er viktig å få på plass i en oppstartsfase:​

Regnskap​
Bedriften vil ha behov for et enkelt og kostnadseffektivt regnskapssystem. Samtidig må systemet gi den oversikten ledelsen har behov for, som for eksempel innen kapital og likviditetsstyring, effektiv rapportering og oppfølgning av prosjekter med offentlige tilskudd. I tillegg bør systemet være skalerbart etter hvert som selskapet ditt utvikler seg.​

Juridisk​
Allerede ved stiftelsen av selskapet oppstår spørsmål rundt eierfordeling og regulering av eierskap. I mange tilfeller er gründerteamet enig om hvordan eierskapet skal forvaltes og har gjerne inngått muntlige avtaler. Man ser ikke behovet for en aksjonæravtale før det oppstår konflikt mellom eierne. En annen beslutning som tas ved etablering er hvorvidt man skal ha eierskap i selskapet direkte eller gjennom et holdingselskap. Mange tar dette valget uten å kjenne til fordeler og ulemper med de ulike strukturene. Etter hvert som gründerteamet setter seg, er det ofte nødvendig eller ønskelig å fordele aksjene i selskapet mellom gründerteam og/eller de første ansatte. En slik omfordeling av verdier kan ha en betydelig skattemessig konsekvens, både for den som gir fra seg og den som mottar aksjer. Det er viktig å være oppmerksom på disse problemstillingene, og konsekvensene av valgene man tar. ​

Vi anbefaler selskapet å føre oversikt over alle ikke-bokførte forpliktelser og avtaler, og formalisere disse i avtaleverk. Ved å strukturere avtalene i et arkivsystem vil du spare deg mye tid ved oppkapitalisering, og du fremstår som bedre forberedt for investor. Det er tillitsskapende. Her finner du et eksempel på slik arkivstruktur. ​

Når det gjelder avtaleverk finnes det gode og standardiserte maler for dette, som i mange tilfeller kan være et godt utgangspunkt. Vi anbefaler imidlertid alltid å gå gjennom avtalene med fagkompetanse før avtalen signeres. Dette for å sikre at konsekvensene, skattemessige så vel som juridiske, løftes frem og belyses, samt at avtalen tilpasses de spesifikke forholdene hos ditt selskap.​

Advokatbistand er ofte ansett som en kostbar tjeneste, og mange velger derfor å søke hjelp hos andre gründere i samme situasjon. Vær imidlertid oppmerksom på at de kanskje heller ikke har oversikt over konsekvensene av valgene de tar. Et eksempel er Kruse-Smith-modellen som stadig flere gründere benytter seg av – et oppsett som for mange løser et konkret problem rundt aksjebasert avlønning. Men det kan være risikofylt å sette opp avtalen basert på et standardisert avtaleverk, uten en spesifikk gjennomgang av kompetanse som er kjent med modellen og den spesifikke rettsavgjørelsen modellen baseres på.​

En kostnadseffektiv løsning kan være å benytte tilgjengelig malverk, og basert på dette tenke gjennom hva dere ønsker å oppnå med avtalen. Deretter konfererer dere med fagkompetanse før avtalen signeres av partene – det kan spare deg for kostbare advokatregninger eller juridiske disputter senere. Allerede ved første oppkapitalisering kan manglende eller dårlige avtaler bli problematiske.