Blogg: Vurderer du kapitalendringer før nyttår for å spare formueskatt?

Formuesskatten fastsettes som hovedregel basert på verdiene dine ved årsslutt. For ikke-børsnoterte aksjer brukes imidlertid verdier fra ett år tidligere. Verdsettelsestidspunktet flyttes dersom det gjennomføres kapitalendringer i selskapet. Hvorvidt det lønner seg å foreta kapitalendringer vil bero på en konkret helhetsvurdering av selskapet og konsernets resultat, eiendeler og gjeld i år sammenlignet med i fjor.
    

Dette må du tenke på før du beslutter en kapitalendring

• Kapitalendringen må være registrert i Foretaksregisteret i 2022 hvis verdsettelsestidspunktet skal flyttes et år frem. I praksis er det derfor bare tid til kapitalforhøyelser nå.
• Fristen for å sikre registrering av beslutninger i Foretaksregisteret før nyttår er satt til 5. desember 2022.
• Kapitalendringen kan ikke være av symbolsk karakter eller foretatt etter en samlet plan med senere reversering/tilbakebetaling. 
• Om det lønner seg å flytte verdsettelsestidspunktet avhenger av en helhetsvurdering av selskapets samlede eiendeler og gjeld både ved starten og slutten av året.
• Faktorer som må vurderes konkret er blant annet
  • resultat i løpet av året
  • utbytteutdelinger som er avgitt eller mottatt
  • endringer i verdsettelse av ulike eiendeler som f.eks. næringseiendom

 

Verdsettelsestidspunkter i formuesskatten

Formuesskatt ilegges i hovedsak personer. For 2022 er skattesatsen 0,95% for formue over 1,7 millioner kroner. For formuer over 20 millioner kroner er satsen 1,1%. Det skal gjøres fratrekk for gjeld og mange eiendeler har egne verdsettingsrabatter.

Skattemessig formue fastsettes som hovedregel basert på verdien av eiendeler ved årsslutt. Dette gjelder f.eks. for børsnoterte aksjer, eiendom mv. For ikke-børsnoterte norske aksjer er imidlertid verdsettelsestidspunktet fra ett år tidligere. Det medfører at når formuesgrunnlaget for 2022 fastsettes i skattemeldingen som leveres våren 2023, er det som hovedregel formuesverdien på aksjene pr. 1. januar 2022 som skal benyttes.

 

Beregning av selskapsformuen

Ved fastsettingen av selskapsformuen tas alle selskapets eiendeler med som ikke er spesielt unntatt i egen forskrift. Selskapets utenlandske formue skal medregnes. Det skal ikke foretas noen gjeldsfordeling mellom Norge og utlandet. Forretningsverdi (goodwill) skal ikke medregnes. Ved verdsettingen tas det utgangspunkt i skattelovens regler om verdsetting av eiendeler og gjeld, og nettoformuen kan ikke settes lavere enn null.

Selskapets eiendeler og gjeld medregnes til full verdi, uten prosentvis reduksjon. Næringseiendom verdsettes enten etter en beregnet utleieverdi eller etter en lavere dokumentert omsetningsverdi. 

 

Næringseiendom

For næringseiendom fastsettes formuesverdien etter en matematisk beregning av gjennomsnittlig brutto leieinntekt de siste tre årene redusert for sjablongmessig 10 % eierkostnader, dividert med en kalkulasjonsfaktor. Kalkulasjonsfaktoren fastsettes av Skattedirektoratet basert på årsgjennomsnittet av renten for statsobligasjoner med 10 års løpetid i inntektsåret, pluss et tillegg på 5 prosentpoeng. For 2021 var kalkulasjonsfaktoren 0,064. 

Som følge av at Norges Bank har satt opp styringsrenten i løpet av det siste året, er det grunn til å tro at kalkulasjonsfaktoren vil være høyere i 2022 enn i 2021. Uten å spekulere i hva denne ender på, ser vi at så lenge leieinntektene er de samme for 2022 som for 2021, vil formuesverdien på næringseiendom bli lavere pr. 31. desember 2022 enn året før.  

 

Kapitalendringer endrer verdsettelsestidspunkt

Verdsettelsestidspunktet for ikke-børsnoterte aksjer flyttes ett år dersom det i løpet av inntektsåret, dvs. 2022, er gjennomført en kapitalforhøyelse eller nedsettelse ved innbetaling fra eller utbetaling til aksjonærene. Det samme gjelder der selskapet i løpet av inntektsåret har ervervet egne aksjer uten nedskrivning av aksjekapitalen, eller aksjen i inntektsåret er strøket fra notering på børs. 

Aksjekapitalen anses forhøyet når kapitalforhøyelsen er registrert i Foretaksregisteret. Aksjekapitalen anses nedsatt når kreditorfristen er utløpt og beslutningen om kapitalnedsettingen er registrert i Foretaksregisteret. Tilsvarende gjelder ved kapitalnedsettelse og kapitalforhøyelse ved fisjon og kapitalforhøyelse ved fusjon. Verdsettelsestidspunktet forskyves imidlertid ikke hvis aksjekapitalen er satt opp eller ned uten at det har skjedd noen innbetaling/utbetaling, som f.eks. ved fondsemisjon eller hvor en del av aksjekapitalen er overført til fri egenkapital.

Endret verdsettelsestidspunkt medfører at formuesverdien på aksjene fastsettes av selskapet for det samme inntektsåret som verdien skal brukes ved skattefastsettingen av aksjonærene. I disse tilfellene skal samme formuesverdi normalt legges til grunn også for det etterfølgende året (to år på rad) som verdi på aksjene ved skattefastsettingen for aksjonæren, med mindre det er gjort ny kapitalendring året etter med innbetaling fra eller utbetaling til aksjonær.

Det er viktig å merke seg at de skattemessige reglene om gjennomskjæring kan være aktuelle hvor kapitalendringen er av symbolsk karakter, eller hvor kapitalendringen er foretatt etter en samlet plan med senere reversering/tilbakebetaling.  

Hvorvidt et selskap bør foreta kapitalendringer for å flytte på verdsettelsestidspunktet vil bero på en helhetsvurdering av selskapets samlede eiendeler og gjeld. Faktorer som resultat i løpet av året, utbytte utdelt og mottatt, endringer i verdsettelse av ulike eiendeler som f.eks. næringseiendom, må vurderes konkret for det enkelte selskap ved starten av året opp mot slutten av året. Hvorvidt aksjonærene har noe å hente på å endre verdsettelsestidspunkt vil bero på en helhetsvurdering for det enkelte selskap. Merk at det kun er kapitalendringer i selskaper eid av formuesskattepliktige som endrer verdsettelsestidspunktet for den formueskattepliktige aksjonæren, og ikke kapitalendringer i selskaper lenger ned i strukturen.   

 

Obs - endringer i statsbudsjettet 2023

Den 6. oktober ble statsbudsjettet lagt frem. Regjeringen foreslår å redusere verdsettelsesrabatten for ikke-børsnoterte aksjer fra 25 pst. til 20 pst. fra 2023.  

Videre foreslår regjeringen å øke formuesskattesatsen for formuer under 20 mill. kroner til 1,0 pst. Dette gjennomføres ved at den statlige formuesskattesatsen for personlige og upersonlige skattytere økes fra 0,25 pst. til 0,3 pst. fra 2023. Den kommunale formuesskatten forblir uendret. Sats for formuer over 20 mill. kroner forblir uendret på 1,1 pst.

 

Ikke forhast deg, men husk fristen i Foretaksregisteret

Vår klare anbefaling er å ikke foreta forhastede beslutninger, men gjør en overveiet og konkret vurdering av om en kapitalendring i holdingselskapet vil lønne seg for deg. Kapitalendringen må ha en realitet og kan ikke være symbolsk eller reverseres neste år. Hvis du har planer om å foreta en kapitalendring nå er det kun kapitalforhøyelse du rekker å beslutte og registrere innen årsskiftet, ettersom kapitalnedsettelser med tilbakebetaling til aksjonæren krever 6 ukers kreditorfrist før nedsettelsen kan gjennomføres. Foretaksregisteret har uttalt at meldinger som er sendt inn etter 5. desember 2022 kan være vanskelig å få registrert innen årsskiftet. For beslutninger som krever kreditorfrist var fristen for sikret gjennomføring inneværende år 6. oktober.