Virksomheter som ikke bruker universell utforming, utelukker 1/3 av kundebasen fra sine digitale løsninger. Ikke bare er det dårlig business, men det skaper et mindre inkluderende samfunn – og bryter norsk lov.
Det er et uttalt ønske – og krav – om at flest mulig skal få delta i de moderne allmenne løsningene i det digitale Norge. Derfor finnes det nå krav til at alle virksomheter i Norge må forholde seg til i forskrift om universell utforming (UU). I tillegg til lover og forskrifter, henviser flere offentlige utredninger til at universell utforming er en vesentlig faktor for et godt tilrettelagt samfunn.
Hvem trenger universell utforming?
Se for deg at 3 av 10 kunder ikke fant kassa på din nærmeste dagligvarebutikk. Hva ville det gjort med inntektene til butikken? Eller at det var så vanskelig å låne bøker på biblioteket at store grupper ikke fikk lånt noen bøker i det hele tatt. Hvordan hadde omdømmet til en butikk blitt påvirket dersom inngangen var så trang at de med barnevogn eller rullestolbrukere ikke kom seg inn? Hadde vi bare latt det stå til?
Slike scenarioer virker nokså absurde, men dette er faktisk sammenlignbart med situasjoner mange i dag opplever i møte med ulike virksomheters nettsider og digitale løsninger.
Rundt en tredjedel av befolkningen i Norge trenger en eller annen form for tilrettelegging for å kunne ta i bruk digitale løsninger på lik linje med flertallet. Det kan være mange årsaker til at man trenger tilrettelegging. Noen kan være forbigående, andre er permanente.
Det er i hovedsak fire ulike kategorier av utfordringer som krever tilrettelegging:
Hørsel
Personer som er døve eller har en redusert hørsel.
Syn
Personer som er blinde, svaksynte, synsskadde, fargeblinde eller langsynt.
Det kan også være situasjonsbetinget – f.eks. at du står i sterkt solskinn og prøver å lese informasjon på en skjerm.
Motoriske utfordringer
Personer med lammelser, skjelving, bevegelsesutfordringer og andre motoriske utfordringer.
Kognitive utfordringer
Dette er den største og mest sammensatte gruppen
Gruppen omfatter personer med lese- og skrivevansker, konsentrasjonsutfordringer, utfordringer med å orientere seg digitalt, problemer med å forstå mønster, epilepsi – for å nevne noen.
Hva er universell utforming av IKT – og hvorfor er det viktig?
Universell utforming av IKT betyr å utforme nettsider, nettbutikker og applikasjoner som er tilgjengelig for alle. Digitale tjenester må fungere uavhengig av funksjonsnedsettelse og alder, slik at alle i samfunnet kan bruke og ta nytte av dem. På denne måten sikrer vi likeverdig deltakelse, som igjen skaper en vinn-vinn-situasjon for både brukeren, virksomheten og samfunnet generelt.
I tillegg til at det er lovpålagt, er det flere fordeler ved å følge UU-kravene:
- Du når ut til flere med innholdet ditt.
- Nettstedet blir enklere å bruke for alle.
- Det bidrar til at digitale løsninger blir mer lønnsomme.
- Universelt utformet innhold rangerer bedre i Google-søk – som betyr at flere kunder finner nettsiden deres.
Dersom brukerne opplever problemer med universell utforming på din nettside, kan dette både skade merkevaren din og støte fra deg brukeren av nettstedet ditt.
Hvem må følge forskrift om universell utforming?
Både private og offentlige virksomheter, lag og foreninger skal følge forskriften. For at forskriften skal gjelde, må virksomheten har en nettside, app eller andre digitale løsninger som
- retter seg mot innbyggere eller kunder
- er en viktig kanal for å informere eller tilby tjenester
- er knyttet til virksomhetens alminnelige funksjon
Videre skiller forskriften mellom offentlige virksomheter og private virksomheter. Fra 1. februar 2023 gjelder EUs webdirektiv (WAD) i Norge. Dette betyr at offentlige virksomheter må følge nye lovpålagte krav om universell utforming.
Private virksomheter, lag og foreninger følger de kravene som foreligger i WCAG 2.0-standarden.
Det er varslet at EUs tilgjengelighetsdirektiv blir et nasjonalt regelverk i Norge i 2025. Her vil flere produkter og tjenester innlemmes i krav om universell utforming, som både offentlig og private virksomheter må følge.
UU-tilsynet kan sjekke deg
Virksomheter som ikke tilrettelegger i henhold til kravene, bryter norsk lov og bidrar til digital utenforskap. Forskrift om universell utforming av IKT-løsninger har konkrete krav til et mer inkluderende digitalt samfunn.
UU-tilsynet er tilsynsmyndighet for universell utforming, og gjennomfører jevnlig kontroller av virksomheters nettsteder og apper. Når en kontroll viser brudd på regelverket, følges virksomheten opp til disse er korrigert. En slik prosess er ofte ressurskrevende for virksomheten. Er bruddene grove, eller at pålegg om retting ikke blir gjennomført til frist, venter som regel dagbøter frem til alle funnene er forbedret.
Lurer på noe om universell utforming? Les mer her.