Regjeringen har i dag, 6. oktober 2022, lagt frem statsbudsjettet for 2023. Dette er Støre-regjeringens første budsjett. Vi gir deg en kort oversikt over de viktigste forslagene:
Utbytteskatt
Regjeringen foreslår å øke skatten på aksjeutbytte med 2 prosentenheter, slik at marginalskatten på utbytter blir 51,5 prosent medregnet selskapsskatt. Dette gjøres ved å øke oppjusteringsfaktoren i utbytteskatten fra 1,6 til 1,72. Det foreslås tilsvarende økning av oppjusteringsfaktoren i andre bestemmelser i skatteloven. Satsen økes dermed fra 35,2% til 37,84%.
Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft straks med virkning fra og med 6. oktober 2022.
Forslaget vil fremgå av skatteloven § 10-11 første ledd annet punktum.
Personbeskatning
Skattesatser, beløpsgrenser mv.
Skattesats på alminnelig inntekt holdes uendret på 22 prosent. Personfradrag økes med 14 850 kroner til 73 100 kroner. Regjeringen viser til at dette gir lettelser til de med lavest inntekt. Innslagspunktet for når man skal betale skatt økes fra ca 107 900 kroner til ca 135 400 kroner.
Minstefradraget videreføres nominelt fra 2022 med henholdsvis 109 950 kroner i lønn/trygd og 90 800 kroner på pensjon.
Satsene for trygdeavgift foreslås redusert med 0,1 prosent på lønn/trygd og næringsinntekt, til henholdsvis 7,9 prosent og 11,1 prosent.
Satsene for trinnskatt holdes uendret på de laveste inntektene (trinn 1 og trinn 2). Satsene for høyere inntekter økes med 0,1 prosent. Innslagspunktene i trinn 1 og trinn 2 justeres med lønnsvekst. Innslagspunktet i trinn 3 økes fra 643 800 kroner til 644 700 kroner. Innslagspunktene i trinn 4 og trinn 5 foreslå videreført nominelt med henholdsvis 969 200 kroner og 2 000 000 kroner.
Enkelte beløpsgrenser holdes nominelt uendret. Dette gjelder bl.a. maksimal sparing i BSU, maksimal årlig sparing IPS, gavefradraget, foreldrefradraget, nedre grense for å betale trygdeavgift, fiskerfradraget, jordbruksfradraget, fradraget for sjøfolk.
Kilometersats og bunnbeløpet i reisefradrag prisjusteres.
Utvidet rett til fradrag for og skattefri dekning av kost ved pendleropphold på brakke med kokemulighet
Regjeringen mener det er lite rimelig å sammenligne matlaging på brakke med matlaging hjemme. Det foreslås at pendlere som bor på brakke, gis rett til fradrag for og skattefri dekning av kost uavhengig av om det foreligger kokemulighet.
Forslagene innebærer at satsen for fradrag for eller skattefri kostdekning ved pendleropphold på pensjonat eller brakke uten kokemulighet, gjøres gjeldende også for pensjonat og brakke med kokemulighet. Satsen for 2023 settes til 177 kroner per døgn.
Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2023.
Fradrag for fagforeningskontingent
Arbeidstakere kan på nærmere vilkår kreve fradrag for betalt fagforeningskontingent med inntil 5 800 kroner. Regjeringen foreslår nå å øke maksimalt fradrag til 7 700 kroner fra 2023.
Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2023.
Forslaget vil fremgå av skatteloven § 6-19 annet ledd fjerde punktum og § 6-20 tredje ledd annet punktum.
Elbiler i firmabilbeskatningen
Regjeringen foreslår å oppheve den særskilte rabatten for elbiler i firmabilbeskatningen. Forslaget vil likestille den skattemessige behandlingen av elbiler og tradisjonelle biler i firmabilbeskatningen.
Finansdepartementet vil gjennomføre nødvendige endringer i FSFIN § 5-13-5 for å oppheve den særskilte rabatten for elbiler, med virkning fra og med inntektsåret 2023.
Endring av særregelen for beskatning av lønnsinntekt ved arbeidsopphold i utlandet
Departementet foreslår enkelte endringer i særregelen om skattlegging av lønnsinntekt ved arbeidsopphold i utlandet (ettårsregelen). Beregning av antall tillatte oppholdsdager i Norge ønskes forenklet.
Etter dagens regel kan opphold i Norge som utgangspunkt ikke overstige seks dager i gjennomsnitt hver hele måned. Denne gjennomsnittsberegningen skal foretas på bakgrunn av hele arbeidsperioden i utlandet. En slik regel anses ikke hensiktsmessig. Departementet foreslår derfor å endre regelen slik at tillatte oppholdsdager i Norge beregnes innenfor hvert inntektsår.
Departementet foreslår også at vurderingen av om arbeidsoppholdet «hovedsakelig» finner sted utenfor andre staters territorium skal foretas innenfor hvert inntektsår. Videre foreslås det at lønnsinntekter i form av opsjonsfordeler i arbeidsforhold ikke lenger skal omfattes av ettårsregelen, men heller skattlegges etter skattelovens alminnelige regler.
Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2023.
Forslaget vil fremgå av skatteloven § 2-1 tiende ledd bokstav b. Øvrige endringer som følge av forslagene gjennomføres i forskrift ved endring av Finansdepartementets forskrift til skatteloven (FSFIN) §§ 2-1-1, 2-1-5, 2-1-6 og 2-1-7
Formuesskatt
Verdsettelse av aksjer og næringseiendom
Formuesgrunnlaget for aksjer og næringseiendom ble økt fra 55 pst. til 75 pst. i 2022. Regjeringen foreslår nå fra 2023 å øke verdsettelsen av aksjer og næringseiendom mv. fra 75 pst. til 80 pst.
Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2023. Forslaget vil fremgå av skatteloven §§ 4-10 syvende ledd, 4-12 og 4-40.
Verdsettelse av driftsmidler
Regjeringen foreslår å redusere verdsettelsen av driftsmidler (unntatt sekundærboliger og næringseiendom) i formuesskatten fra 75 pst. til 70 pst. fra 2023. Sammenholdt med forslaget om å øke verdsettelsen av aksjer og næringseiendom fremholder regjeringen at dette innebærer en differensiering i verdsettelsesrabatten som ble innført fra 2017. Regjeringen mener en slik differensiering er velbegrunnet. Skattytere som driver virksomhet gjennom enkeltpersonforetak, får i praksis en mindre omfattende rabatt enn dem som driver virksomhet gjennom selskap. Regjeringen mener lavere verdsettelse av driftsmidler kan bidra til å utjevne denne ulikheten.
Endringen omfatter kun driftsmidler som eies direkte av en formuesskattepliktig skattyter.
Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2023. Forslaget vil fremgå av skatteloven § 4-17 annet led.
Formuesskattesats og beløpsgrenser
Formuesskattesatsen for formuer under 20 mill. kroner er 0,95 pst. (0,7 pst. til kommunene og 0,25 pst. til staten). Formuesskattesats for formuer over 20 mill. kroner er 1,1 pst. (0,7 pst. til kommunene og 0,4 pst til staten) i 2022.
Regjeringen foreslår å øke formuesskattesatsen for formuer under 20 mill. kroner til 1,0 pst. Dette gjennomføres ved at den statlige formuesskattesatsen for personlige og upersonlige skattytere økes fra 0,25 pst. til 0,3 pst. fra 2023. Den kommunale formuesskatten forblir uendret. Sats for formuer over 20 mill. kroner forblir uendret på 1,1 pst.
Bunnfradraget foreslås videreført på samme nivå i 2023, dvs. 1,7 mill. kroner og 3,4 mill. kroner for ektepar.
I 2022 verdsettes primærboliger med beregnet markedsverdi under 10 mill. kroner til 25 pst., mens den delen av boligen som overstiger 10 mill. kroner verdsettes til 50 pst. Det foreslås å holde denne beløpsgrensen uendret på 10 mill. kroner i 2023.
Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2023 §§ 2-1 og 2-2.
Bunnfradrag for dødsbo
Rett til bunnfradrag for dødsbo er etter gjeldende rett ulik i den statlige og kommunale delen av formuesskatten. I formuesskatten til staten får dødsbo bunnfradrag uten nærmere vilkår og så lenge dødsboet eksisterer. I formuesskatten til kommunene får dødsbo kun bunnfradrag i dødsåret, men ikke etterfølgende år. Departementet ser ingen gode grunner til at rett til bunnfradrag skal være ulik for hhv. stat og kommune.
Departementet foreslår derfor å utvide dødsboets rett til bunnfradrag i den kommunale delen av formuesskatten, slik at dette gis så lenge dødsboet eksisterer.
Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2023 § 2-3.
Arbeidsgiveravgift - Innføring av et ekstra trinn på lønnsinntekter over kr 750 000
Regjeringen foreslår at det innføres en ekstra arbeidsgiveravgift (AGA) på 5 pst for lønnsinntekter over 750 000 kroner.
Ekstra AGA innføres i alle soner, også i Troms og Finnmark der satsen i dag er 0 prosent. Som følge av den ekstra avgiften vil den maksimale marginalskatten på lønnsinntekt øke fra 53,9 pst i 2022 til 55,8 pst i 2023.
Beløpsgrensen skal gjelde isolert for hver rapporterende arbeidsgiver. Det vil si at lønn til arbeidstakere som har flere arbeidsgivere, først blir belastet med ekstra AGA når lønnen fra den enkelte arbeidsgiver overstiger beløpsgrensen. Når en arbeidstaker tjener 760 000 kroner hos en arbeidsgiver og 200 000 hos en annen arbeidsgiver, er det bare det som overstiger 750 000 kroner hos den ene arbeidsgiveren som skal belastes med ekstra AGA. Dette kan føre til tilpasninger ved bevisste omgåelser for eksempel i konsern. Regjeringen gjør oppmerksom på at ved slike bevisste omgåelser så kan det foretas gjennomskjæring.
Grunnlaget for avgiften er summen av arbeidsgivers ytelser av rapporteringspliktig kontant lønn, naturalytelser og pensjonsinnskudd til den enkelte ansatte.
Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2023. Forslaget vil fremgå av folketrygdloven § 23-2.
Grunnrenteskatt på havbruk
Regjeringen foreslår å innføre grunnrenteskatt på havbruk fra 1. januar 2023. Forslaget omfatter produksjon av laks, ørret og regnbueørret og innebærer at grunnrenten skattlegges med en effektiv sats på 40 prosent. Den formelle grunnrenteskattesatsen settes til 51,3 prosent. Inkludert selskapsskatt blir samlet effektiv marginalskatt 62 prosent.
Finansdepartementet sendte forslag om grunnrenteskatt ut på høring 28. september 2022.
Vi viser her til våre blogger der vi har omtalt forslaget nærmere:
https://www.bdo.no/nb-no/bloggen/grunnrenteskatt-paa-havbruk
Kraftbeskatning - Økt sats i grunnrenteskatten for vannkraft og innføring av høyprisbidrag
Regjeringen foreslår å øke den effektive grunnrenteskattesatsen fra 37 pst. til 45 pst. Samlet marginalskatt (grunnrenteskatt og alminnelig selskapsskatt) på vannkraft blir da 67 pst. Ettersom grunnrenterelatert selskapsskatt kommer til fradrag i grunnlaget for grunnrenteskatt, vil en effektiv skattesats på 45 pst. tilsvare en formell skattesats på 57,7 pst.
Regjeringen mener blant annet at en større andel av grunnrenten fra vannkraftproduksjon bør tilfalle fellesskapet enn det gjør i dag. Grunnrenten oppstår som følge av eksklusiv tilgang til en knapp og svært verdifull naturressurs. Regjeringen viser også til at grunnrenteskattesatsen på vannkraftproduksjon er lavere enn grunnrenteskattesatsen (særskattesatsen) på petroleumsvirksomhet. Fra og med 2021 ble grunnrenteskatten på vannkraft lagt om til en kontantstrømskatt for nye investeringer med umiddelbar utgiftsføring av nye investeringskostnader. Kontantstrømskatten virker nøytralt på investeringsinsentivene dersom skattesatsen ligger fast, og forventes å ligge fast, over investeringens levetid, slik at inntekter og fradrag blir beskattet med samme sats. Det er derfor også et klart ønske å legge opp til et nivå på skattesatsen som kan stå seg over tid.
Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2022.
En endring av skattesatsen i grunnrenteskatten for vannkraft med virkning for inntektsåret 2022 vil ha virkning for allerede opptjente inntekter. Departementet legger til grunn at en varig økning av den effektive grunnrenteskattesatsen til 45 pst. fra 2022 ikke innebærer ulovlig eller urimelig tilbakevirkning i henhold til Grunnloven § 97. Justisdepartementets lovavdeling har vurdert tilbakevirkningsspørsmålet ved en økning av grunnrenteskattesatsen for inntektsåret 2022 i en uttalelse av 23. september 2022. Ved behandlingen av forslaget om satsøkning for 2022 ønsker imidlertid departementet at også Stortinget gjør en grundig vurdering av tilbakevirkningsspørsmålet.
I tillegg foreslår regjeringen å innføre et høyprisbidrag som skal bidra til å omfordele de ekstraordinært høye inntektene fra kraftproduksjonen i deler av Sør-Norge.
Dagens eksepsjonelt høye kraftpriser vil bidra til betydelig økte inntekter fra grunnrenteskatten på vannkraft i 2022 og forventes også å gjøre det i 2023. Regjeringen foreslår derfor et høyprisbidrag for å kunne omfordele mer av de ekstraordinære høye inntektene fra kraftproduksjon.
Høyprisbidraget skal utformes slik at det hentes inn en andel av faktiske inntekter fra kraftproduksjon som overstiger et visst innslagspunkt. Høyprisbidraget foreslås utformet som en særavgift til statskassen som hjemles i Stortingets avgiftsvedtak og særavgiftsforskriften. Andelen av inntektene som hentes inn (avgiftssatsen), foreslås satt til 23 pst., og innslagspunktet foreslås satt til 70 øre per kWh, som inntil nylig var å anse som en svært høy pris.
Regjeringen foreslår at høyprisbidraget skal gjelde fra offentliggjøring 28. september 2022 for vannkraftverk med generatorer med samlet påstemplet merkeytelse på 10 000 kVA eller mer, og fra 1. januar 2023 for øvrige vannkraftverk og vindkraftverk. Det foreslås at avgiftsplikten for høyprisbidraget fra 1. januar 2023 skal omfatte produksjon av kraft i vannkraftverk med installert effekt på minst 1 MW og produksjon av kraft i konsesjonspliktige vindkraftverk.
Høyprisbidraget kommer ikke til fradrag i grunnlaget for selskapsskatt, jf. forslag til forslag til nytt tredje punktum i skatteloven § 6-15.
Grunnrenteskatt på landbasert vindkraft
Regjeringen foreslår at det innføres en kontantstrømskatt på landbasert vindkraft etter modell fra vannkraftbeskatningen. Det vil foreslås at den effektive skattesatsen settes til 40 pst.
Departementet mener forventet utvikling i kraftprisen og kostnadene for landbasert vindkraft indikerer vedvarende positiv grunnrente, og at det nå er grunnlag for å innføre en grunnrenteskatt. En sentral del av forslaget er at lokalsamfunn som stiller naturressurser til disposisjon, skal sikres en andel av grunnrenten.
Et forslag om grunnrenteskatt på landbasert vindkraft vil bli sendt på høring i løpet av høsten 2022, og det tas sikte på å fremme forslag for Stortinget i løpet av vårsesjonen 2023.
Etter forslaget vil grunnrenteskatteplikten gjelde for vindkraftanlegg som er konsesjonspliktige etter energiloven, det vil si anlegg som består av flere enn 5 turbiner eller som har samlet installert effekt på 1 MW eller høyere. Som for vannkraft- og petroleumsselskaper og som i forslaget til grunnrenteskatt på havbruk vil det foreslås at grunnrenteskatten utformes som en kontantstrømskatt. Den effektive skattesatsen vil bli foreslått satt til 40 pst.
Det foreslås at skattegrunnlaget tar utgangspunkt i verdien av det enkelte kraftverkets produksjon i inntektsåret, inkludert inntekter fra elsertifikater og opprinnelsesgarantier, fratrukket driftskostnader, investeringskostnader, eiendomsskatt og grunnrenterelatert selskapsskatt. Departementet foreslår også at det gis fradrag for historiske investeringer gjennom ordinære saldoavskrivninger på gjenstående skattemessige verdier.
Det foreslås at hovedregelen skal være at kraftproduksjonen verdsettes til spotmarkedspris time for time, men det legges opp til et unntak for kraftproduksjon knyttet til eksisterende kraftavtaler som er inngått før 28. september 2022, som kan verdsettes til kontraktspris. Videre vil også vurderes unntak for kraft knyttet til nærmere spesifiserte fastprisavtaler.
En eventuell negativ grunnrenteinntekt foreslås fremførbar slik at denne kan komme til fradrag i fremtidig positiv grunnrenteinntekt.
Regjeringen legger opp til at kommunesektoren skal få halvparten av provenyet fra grunnrenteskatten på landbasert vindkraft.
Regjeringen foreslår også å innføre en naturressursskatt på 1,3 øre/kWh i tillegg til produksjonsavgiften. Både produksjonsavgiften og naturressursskatten skal gjøres fradragsberettiget i fastsatt grunnrenteskatt og vil dermed normalt sett ikke utgjøre noen ytterligere belastning for selskapene.
Regjeringen foreslår at endringen skal tre i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2023.
Petroleumsskatt – reduksjon av friinntektssatsen i de midlertidige reglene i petroleumsskatteloven § 11
Regjeringen foreslår en reduksjon i friinntektssatsen på ca. 30 pst., fra 17,69 pst. til 12,4 pst.
De midlertidige reglene i petroleumsskatteloven § 11 ble vedtatt i juni 2020 som en krisepakke for petroleumssektoren for å unngå at prosjekter ble utsatt som følge av koronapandemien og lave oljepriser.
Ettersom situasjonen nå er en helt annen med svært høye olje- og gasspriser tilsier ikke denne lenger særskilte tiltak overfor petroleumssektoren. I dagens situasjon er det ikke behov for like gunstige skatteregler på kontinentalsokkelen. Regjeringen mener derfor at nåværende situasjon tilsier at friinntektssatsen i de midlertidige reglene bør kunne reduseres fra og med 2023 uten å undergrave gode prosjekter som selskapene har modnet frem. Regjeringen anser at dette fremstår som rimelig i en situasjon hvor virksomheter som benytter naturressurser med stor fortjeneste, ilegges ekstra beskatning.
Departementet foreslår at endringen i petroleumsskatteloven § 11 annet ledd trer i kraft straks med virkning for utgifter pådratt fra og med 1. januar 2023. Den tilhørende satsendringen i petroleumsskatteloven § 11 femte ledd ved realisasjon foreslås trått i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2023.
Grenseoverskridende omorganiseringer
Regjeringen foreslår å endre skattereglene om grenseoverskridende fusjon, fisjon og aksjebytte. Departementet foreslår at vilkåret om skattemessig kontinuitet på selskaps- og aksjonærnivå i utlandet fjernes.
Formålet med forslaget er å forenkle reglene, redusere arbeidsbyrden som ligger i å vurdere og dokumentere vilkår og legge til rette for en optimal organisering av næringsvirksomhet.
Tilleggsvilkåret om skattemessig kontinuitet i utlandet har medført at både den skattepliktige og Skatteetaten må sette seg inn i andre staters rett for å vurdere om transaksjonen oppfyller kravene til skattemessig kontinuitet der. Erfaringen viser at dette er ressurskrevende for skattyter og Skatteetaten. I tillegg viser vilkåret om skattemessig kontinuitet i utlandet å være vanskelig å oppfylle i praksis. Konsekvensen er at transaksjoner som er omfattet av skatteloven § 11-11, har blitt skattepliktige i Norge.
Departementet forslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022. Forslaget vil fremgå av skatteloven § 11-11 fjerde, femte og sjette ledd.
Eiendomsskatt på grunn under kraftlinjer
Regjeringen foreslår at verdien av et nettselskaps rettigheter til grunnen under kraftlinjer skal inngå i verdsettelsen av nettanlegget, og videre at det kun er nettselskapet som skal være skattedebitor for verdien av nettanlegget som tilskrives grunnen.
Forslaget kommer på bakgrunn av Borgarting lagmannsretts dom av 11. oktober 2021 (Statnett III-dommen) hvor retten konkluderte med at et nettselskaps rettigheter til grunnen under kraftlinjer skal inngå i verdsettelsen av nettanlegget og at både grunneier og nettselskapet er debitorer for eiendomsskatten som utløses av kraftlinjene.
Verdsettelsen av grunnen skal skje ved bruk av en sjablongmetode som vil være felles for alle kommuner, nettnivåer og type grunn. Sjablongmetoden utformes slik at verdien av grunnen settes til 3 prosent av verdien av hele nettanlegget som igjen beregnes av brutto gjenskaffelsesverdi.
Endringene gjennomføres ved at det tilføyes et sjette og syvende punktum i eiendomsskattelova § 4 annet ledd som vil lyde: “For kraftnett inngår grunnen under linjene i anlegget. Verdet av grunnen skal være tre prosent av brutto gjenskaffelsesverdi på anlegget”.
Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft med virkning fra og med 2023.
Skattefavorisert pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende mv.
Etter lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP-loven) plikter de aller fleste foretak i privat sektor å ha en tjenestepensjonsordning for sine ansatte. Etter innføringen av pensjon fra første krone tidligere i år er minstekravet til sparing for private tjenestepensjonsordninger 2 pst. av lønn opp til 12 G.
Selvstendig næringsdrivende, personlige deltakere i selskap med deltakerfastsetting, ansatte eiere av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap samt frilansere omfattes ikke av OTP-loven, men kan etter innskuddspensjonsloven § 2-3 opprette en skattefavorisert innskuddsordning på frivillig basis. Etter skatteloven § 6-46 fjerde ledd gis det inntektsfradrag for pensjonsinnskudd til slike ordninger. Grensen for inntektsfradrag for slike innskudd er 7 pst. av beregnet personinntekt fra næring, godtgjørelse til deltaker for arbeidsinnsats i selskap med deltakerfastsetting eller lønn mellom 1 G og 12 G. I disse ordningene gir dermed ikke inntekt mellom 0 og 1 G grunnlag for pensjonssparing etter gjeldende rett.
Regjeringen foreslår å innføre pensjon fra første krone også for de frivillige innskuddspensjonsordningene for selvstendig næringsdrivende mv. og frilansere.
Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning fra inntektsåret 2023. Forslaget vil fremkomme i innskuddspensjonsloven § 2-3 andre ledd.
Oppfølging av anmodningsvedtak om skattefrie satser for kostgodtgjørelse på reiser
Stortinget fattet 12. desember 2019 anmodningsvedtak nr. 188 om skattefrie satser for kostgodtgjørelse på tjenestereiser og pendleropphold ved behandlingen av Prop. 1 LS (2018-2019) og Innst. 3 S (2018-2019). Som følge av en inkurie ble ikke Finansdepartementet gjort oppmerksom på at vedtaket var en anmodning før 5. november 2021.
Anmodningsvedtaket lyder:
“Stortinget ber regjeringen sørge for at det i 2019 settes like skattefrie satser ved kostgodtgjørelse for tjenestereiser og pendleropphold utenlands som innenlands. Regjeringen bes om å ta utgangspunkt i de enhver tid gjeldende skattefrie satser for innenlandsreiser”.
Forrige regjering innførte like satser fra 1. januar 2019. Endringene ble gjennomført i forskrift om takseringsregler 2019 (§ 1-2-2 og § 1-2-4) og i satsforskriften 2020 (§2 og § 3).
Finansdepartementet anser anmodningsvedtaket fulgt opp.
Rederiskatteordningen - oppfølging av anmodningsvedtak nr. 784 (2019-2020)
Ved behandling av Meld. St. 2 (2019-2020) Revidert nasjonalbudsjett 2020 fattet Stortinget anmodningsvedtak hvor regjeringen ble bedt utrede og vurdere endringer i rederiskatteordningen slik at selskaper innenfor ordningen i tillegg til virksomhet som kvalifiserer for rederibeskatning kan drive virksomhet som ikke er støtteberettiget, og som skal beskattes ordinært. Status for saken skulle omtales i forbindelse med nasjonalbudsjettet for 2021, se Innst. 360 (2019-2020).
Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper som oppfyller visse vilkår, kan velge å bli beskattet etter skattelovens bestemmelser om den særskilte rederiskatteordningen. Ordningen innebærer at det ikke skal gjennomføres skattlegging av nærmere definerte skipsfartsinntekter. Netto finansinntekter i selskapene skal derimot beskattes og selskapene skal svare en særskilt tonnasjeskatt etter satser fastsatt av Stortinget i det årlige skattevedtaket.
Rederiskatteordningen inneholder bestemmelser om hva slags virksomhet og hva slags eiendeler som er tillatt innenfor ordningen. Selskaper i ordningen kan ikke drive annen virksomhet eller eie andre eiendeler enn de som er tillatt. Solberg-regjeringen sendte i 2021 ut høringsforslag om å tillate visse typer skipsfartsrelatert virksomhet som i dag ikke er tillatt.
Departementet arbeider med oppfølging av høringen. Forslagene som er fremmet forutsetter godkjenning fra ESA og endelig lovforslag bør etter Regjeringens syn ikke fremsettes før slik godkjenning foreligger.
Omtalesak – Evaluering av NOKUS-reglene og kildeskatt på renter og royalties- Oppfølging av anmodningsvedtak nr 35 punkt 31 (2021 –2022)
Stortinget har bedt regjeringen om å gjennomføre en grundig evaluering av dagens skatteordning for NOKUS-selskap, herunder også vurdere hvordan denne ordningen samvirker med kildeskatt.
Departementet har vurdert at det ikke er mulig å gjennomføre en grundig evaluering av NOKUS-reglene i løpet av 2022. Helheten mangler i påvente av den internasjonale utviklingen på området, særlig ferdigstillelsen av arbeidet med en to-pilarløsning for beskatning av store multinasjonale konsern.
Departementet vil derfor komme tilbake til Stortinget med en vurdering av NOKUS-reglene når to-pilarløsningen er innført i norsk rett.
Omtalesak – Skattlegging av internasjonale konsern - Oppfølging av anmodningsvedtak nr 35 punkt 37 og 35 punkt 38 (2021 – 2022)
Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2022 fattet Stortinget vedtak der de ba regjeringen intensivere arbeidet mot internasjonale skattetilpasninger og skatteflukt, samt utrede tiltak mot overskuddsflytting.
Departementet viser til at vedtakene er fulgt opp. Dette bl.a. ved at det er oppnådd politisk enighet om OECDs to-pilarløsning. Det vises også til oppfølging av BEPS-prosjektet (Base Erosion and Profit Shifting Project).
Departementet opplyser videre at det utreder strengere regler for beskatning av personer som flytter ut av landet med urealiserte aksjegevinster. Det er viktig at reglene blir utformet slik at de fungerer mest mulig effektivt og at de er i tråd med EØS-avtalens regler om de fire friheter.
Det er ikke avklart hvor strenge regler som kan innføres. For å kunne foreslå mest mulig effektive innstramminger, innenfor rammene av EØS-avtalen, bør det EØS-rettslige handlingsrommet vurderes nærmere. Disse vurderingene vil ta noe tid, og endringene vil være av en art som tilsier offentlig høring før et forslag fremmes for Stortinget.
Alternativet ville vært å foreslå mindre innstramminger nå, eksempelvis utvidelse av femårsregelen om bortfall av utflyttingsskatt, som departementet anfører at klart ikke ville være i strid med våre EØS-forpliktelser. I lys av den pågående utredningen og Skatteutvalgets arbeid med disse spørsmålene, fremmer ikke Regjeringen forslag til innstramminger i reglene om utflyttingsskatt nå.
Omtalesak – Beskatningshjemmel for utenlandske personer og selskap på norsk kontinentalsokkel
I tiden fremover vil det kunne oppstå ny aktivitet på norsk kontinentalsokkel, herunder blant annet utvinning av havbunnsmineraler, vindkraft og CO2-håndtering.
Slik regelverket er i dag er det ikke beskatningsrett for utenlandske personer og selskaper som deltar i mineralvirksomhet, utnytter fornybare energiressurser eller utøver karbonhåndtering utenfor norsk territorialgrense.
Departementet sendte i februar ut en høring om å innføre skatteplikt for utenlandske personer og selskap som deltar i mineralvirksomhet, utnytter fornybare energiressurser eller utøver karbonhåndtering på norsk kontinentalsokkel. Dette for å sikre likebehandling av norske og utenlandske aktører, samt skape et harmonisert regelverk og legge til rette for at fellesskapet får sin andel av verdiskapningen, uavhengig av aktørens skattemessige bosted.
Beskatningshjemmelen er foreslått innført som en begrenset skatteplikt i skatteloven § 2-3 første ledd. Høringsfristen var 21. mai 2022.
Departementet ser behov for en nærmere utredning av visse spørsmål. Det legges opp til at det fremmes forslag til Stortinget i løpet av 2023, med ikrafttredelse fra inntektsåret 2024.
Eiendomsskatt og aktører med stor eiendomsmasse - oppfølging av anmodningsvedtak nr. 35 punkt 39 (2021-2022)
Stortinget fattet ved behandlingen av Prop. 1 LS (2021-2022) Skatter, avgifter og toll 2022 anmodningsvedtak hvor regjeringen ble bedt om i samarbeid med kommunesektoren utrede endringer i regelverket for eiendomsskatt, slik at aktører med stor eiendomsmasse ikke kommer uforholdsmessig gunstig ut sammenlignet med vanlige boligeiere, se Innst. 2 S (2021-2022).
Bakgrunnen er medieoppslag om at store eiendomsaktører slipper, eller i bare liten grad betaler, eiendomsskatt på utleieleiligheter. Årsaken er angivelig at store investorer kan tilpasse seg slik at de unngår eiendomsskatt, for Oslos tilfelle ved å investere i objekter av en verdi som ikke pålegges eiendomsskatt.
Departementet mener situasjonen kan løses av kommunen innfor gjeldende regelverk. Regjeringen anser ikke tak på bunnfradraget eller at bunnfradraget skal forbeholdes primærbolig som hensiktsmessig, men påpeker at beskatning av boligeiendom vil inngå i Skatteutvalgets utredning. Det vises også til at regjeringen har startet arbeidet med en egen boligmelding.
Privat konsum
Finansdepartementet sendte forslag til særregler om skattlegging av privat konsum i selskap på høring 9. mai 2022. Departementet har mottatt mange høringssvar og disse viser at det er nødvendig å målrette reglene bedre. Flere høringssvar peker på at det er behov for unntaksregler, særlig for selskap som driver med utleievirksomhet.
Da det vil ta tid å gå gjennom alle høringssvarene og utarbeide justeringer til forslaget, vil det ikke bli foreslått endringer med virkning fra 1. januar 2023 slik det ble lagt opp til i høringen. Regjeringen vil legge frem et justert forslag om skattlegging av privat konsum i selskap i 2023, med sikte på ikrafttredelse i 2024.