Blogg: Viktigste endringer for skatt i statsbudsjettet 2022

 

Personbeskatning

Jobbfradrag for unge

Regjeringen ønsker å styrke arbeidsinsentivene ved å gjøre det mer lønnsomt å arbeide, og vil prioritere unge i starten av yrkeskarrieren og unge med svak tilknytning til arbeidslivet. Regjeringen foreslår å innføre et nytt fradrag i beskatningen av arbeidsinntekt for unge.

Forslaget innebærer at det gis et fradrag på inntil 23 500 kroner ved fastsettingen av alminnelig inntekt for personer som er 17 til 29 år i inntektsåret. Dette kan redusere skatten med inntil 5 170 kroner.

Grunnlaget for fradraget er arbeids- og næringsinntekt. Fradraget foreslås også gitt i sykepenger. For arbeidsinntekt over 300 000 kroner reduseres fradraget med 10 % av overskytende inntekt, slik at det er helt utfaset ved en inntekt på 535 000 kroner.

Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft fra og med inntektsåret 2022. Forslaget vil fremgå av skatteloven § 6-7. 

 

Reisefradrag

Regjeringen ønsker å legge om reglene for reisefradrag på en måte som forenkler satsstrukturen og tar hensyn til at det er mindre fleksibilitet til å velge reisemåte i mindre sentrale områder av landet. Dette henger sammen med regjeringens forslag om å øke CO2-avgiften. Økt CO2-avgift kan påvirke husholdningene blant annet gjennom økte priser på fossilt drivstoff.

For å tilgodese personer som reiser langt i forbindelse med arbeid, foreslår regjeringen å erstatte dagens satsstruktur i reisefradraget med en felles sats på 1,65 per kilometer. I dag er satsen 1,56 per kilometer for de første 50 000 km og 0,76 per kilometer for reiseavstand utover 50 000 kilometer.

Beregnede reiseutgifter må være over et visst nivå (bunnbeløp) for at det skal gis reisefradrag. I dag gis det fradrag for utgifter over et bunnbeløp på 23 900 kroner og opp til en øvre grense på 97 000 kroner.

Regjeringen foreslår å erstatte dagens to satser med en sats på 1,65 som gjelder uavhengig av reiseavstand. Regjeringen foreslår videre å differensiere bunnbeløpet i reisefradraget. 

For skattytere bosatt i kommuner i sentralitetsklasse 4–6, foreslår regjeringen at bunnbeløpet reduseres til 14 000 kroner i 2022. For skattytere bosatt i kommuner i sentralitetsklasse 1–3 foreslår regjeringen at bunnbeløpet på 23 900 kroner videreføres nominelt.

Skattytere bosatt i andre EØS-land gis tilsvarende bunnbeløp som skattytere bosatt i sentralitetssone 4 – 6.

SSBs indeks rangerer norske kommuner basert på nærhet til arbeidsplasser og servicefunksjoner. Verdiene er gruppert i seks klasser, hvor klasse 1 er kommunene med høyest sentralitet, mens klasse 6 er kommunene med lavest sentralitet. Kommuner i sone 4-6 har pr definisjon færre arbeidsplasser og servicefunksjoner i nærheten av hjemmet. 

For å tilrettelegge for mest mulig maskinell saksbehandling foreslås det at bostedstilhørighet 1. januar i inntektsåret legges til grunn for bunnbeløpets størrelse. Det vil ikke være mulig å ta hensyn bostedsendringer som finner sted i løpet av året. Det foreslås videre at SSBs sentralitetsindeks 1. januar i inntektsåret legges til grunn for bunnbeløpets størrelse.

Tabellen viser eksempler på hvordan økt CO2-avgift og foreslått endring i reisefradrag vil slå ut for skattytere bosatt i ulike sentralitetsklasser og med ulik årlig reiseavstand:

 

Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft fra og med inntektsåret 2022. 

 

Skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer

Etter skatteloven § 5-14 kan det på nærmere vilkår gis en skattefri fordel i form av underkurs ved ansattes erverv av aksjer i arbeidsgiverselskapet. Fordelen som kan mottas skattefritt er inntil 25 % av aksjenes markedsverdi, og maksimalt 7 500 kroner per ansatt per inntektsår.

Regjeringen foreslår å øke rabattsatsen fra 25 % til 30 %.

Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft fra 2022. Forslaget vil fremgå av skatteloven § 5-14.

 

Skattesatser, beløpsgrenser mv.

Skattesats på alminnelig inntekt holdes uendret på 22 %. Når det gjelder trinnskatt reduseres satsene i trinn 1 og trinn 2 med henholdsvis 0,3 og 0,2 prosentenheter; dvs til 1,4 % i trinn 1 og 3,8 % i trinn 2. Satsene i trinn 3 og trinn 4 holdes uendret (13,2 % og 16,2 %).

Innslagspunktene foreslås justert med forventet lønnsvekst.

Satser for trygdeavgift holdes uendret. Nedre grense for å betale trygdeavgift foreslås lønnsjustert til 61 450 kroner.

Satsen i minstefradrag økes fra 46 % til 48 % for lønnsinntekt. Maksimalt minstefradrag blir 109 950 kroner. For pensjonsinntekt økes satsen fra 37 % til 40 %. Maksimalt minstefradrag i pensjon blir da 90 800 kroner.

Når det gjelder foreldrefradrag så foreslås det innført en øvre grense for hvert barn på inntil 25 000 kroner fra og med 2022. Tidligere var reglene at det ble gitt fradrag med 25 000 for det første barnet og inntil 15 000 for hvert barn utover det første.

En rekke beløpsgrenser for øvrig holdes nominelt uendret. Dette gjelder for eksempel maksimalt fradrag for fagforeningskontingent, gaver til frivillige organisasjoner, sjømannsfradrag mv. 

 

Skattlegging av ansatteopsjoner i selskap i oppstarts- og vekstfasen

I 2018 ble det innført en særskilt opsjonsskatteordning for små oppstartselskaper. Ordningen ble begrunnet med at små oppstartsselskaper kan ha liten tilgang til kapital og ha likviditetsutfordringer. For å tiltrekke seg kvalifisert nøkkelpersonell innførte man denne særskilte opsjonsordningen slik at selskapet kan tilby aksjer som tillegg til lønn.

Til tross for at den gjeldende opsjonsskatteordningen har blitt utvidet i flere omganger, har bruken vært beskjeden. Det kan skyldes at den oppleves som komplisert, og at den kan skape likviditetsutfordringer for den ansatte når opsjonen innløses i aksjer. Regjeringen foreslår derfor at den nå erstattes av en enklere og mer gunstig og forutsigbar ordning. Forslaget til ny ordning har vært på høring. Høringsinstansene stilte seg i hovedsak positive til forslaget. Forslaget som nå fremmes, er i tråd med høringsforslaget. Ordningen vil også gjelde for selskap i vekstfase.

I den nye ordningen vil verken tildeling eller innløsning av opsjonen utløse skatteplikt. Beskatning skjer i tråd med aksjonærmodellen først når aksjene realiseres, jf. skatteloven §§ 10-30 flg. Det er ingen lønnsbeskatning, slik det er i den eksisterende ordningen.

Departementet foreslår at ordningen kan benyttes av:

• Ikke-børsnoterte aksjeselskap som er hjemmehørende i riket, eller et tilsvarende utenlandsk selskap med begrenset skatteplikt til Norge.
• Selskapets gjennomsnittlige antall årsverk kan være opptil 50, og verken samlede driftsinntekter eller balansesum kan være over 80 mill. kroner i inntektsåret før tildeling av opsjonen.
• Selskapet kan være opptil ti år i tildelingsåret, medregnet stiftelsesåret.
• Den ansatte må i gjennomsnitt arbeide minimum 25 timer per uke i selskapet fra tildeling til innløsning av opsjonen.
• Den ansatte kan på tildelingstidspunktet maksimalt kontrollere 5 prosent av aksjene i selskapet.
• Ett eller flere offentlige organer kan alene eller til sammen ikke kontrollere 25 prosent eller mer av kapital- eller stemmeandelene i selskapet.
• Innløsningskursen kan ikke være lavere enn markedsverdien av de underliggende aksjene på tildelingstidspunktet.
• Opsjonen må tildeles den ansatte personlig, og kan ikke overdras til andre.
• Opsjonen kan innløses i aksjer tidligst tre og senest ti år etter at opsjonen er tildelt.

Det vil være en øvre grense på 60 mill. kroner på den samlede markedsverdien av underliggende aksjer som selskapet kan utstede i opsjoner under ordningen. Tilsvarende innføres det en øvre grense på 3 mill. kroner på den samlede markedsverdien av underliggende aksjer den enkelte ansatte kan ha opsjon på under ordningen. Disse grensene innebærer at de underliggende aksjene må verdsettes på tildelingstidspunktet. Selskapet må rapportere inn opplysninger ved tildelingen av opsjonene til skattemyndighetene og enkelte opplysninger ved innløsning av opsjonene.

Det vil innføres overgangsregler slik at opsjoner som er utstedt etter gjeldende regler, overføres til den nye ordningen.

For opsjoner som utstedes etter særreglene for små oppstartsselskap foreslår departementet at det fra og med 12. oktober 2021 gjelder tilleggsvilkår om at innløsningskursen på aksjene må være lik eller høyere enn markedsverdien ved tildelingstidspunktet, og at en enkelt ansatt ikke kan tildeles nye opsjoner som gjør at samlet markedsverdi på de underliggende aksjene overstiger 3 mill. kroner på tildelingstidspunktet. Grensen på 3 mill. kroner per ansatt inkluderer tidligere utstedte opsjoner under særordningen. For de tidligere utstedte opsjonene legges det til grunn at avtalt innløsningskurs tilsvarer markedsverdien. Verdien av underliggende aksjer fra opsjoner under særordningen for små oppstartselskap tildelt før 12. oktober 2021, skal inngå i denne beregningen, og verdien av underliggende aksjer for disse opsjonene skal settes lik innløsningskursen.

Den nye ordningen anses som statsstøtte og må utformes innenfor rammene av hva EFTAs overvåkningsorgan (ESA) kan godkjenne. Ordningen kan ikke iverksettes før den er godkjent av ESA.

 

Formuesskatt

Regjeringen ønsker å legge til rette for norsk næringsvirksomhet og styrke det norske private eierskapet ytterligere gjennom nye lettelser i formuesskatten.

Det foreslås at verdsettelsen av arbeidende kapital reduseres fra 55 % til 50 %. Den gjeldende satsen på arbeidende kapital på 55 % omfatter aksjer og driftsmidler mv., inkludert næringseiendom, samt tilhørende gjeld. Forslaget om å senke verdsettelsen av arbeidende kapital vil også omfatte næringseiendom som hoteller og overnattingssteder. Lavere verdsettelse av aksjer og driftsmidler mv. gjør det mer lønnsomt å kanalisere privat sparing til investeringer i norske arbeidsplasser og næringsvirksomhet.

Samtidig foreslås det å øke bunnfradraget fra 1,5 mill. kroner (3 mill. kroner for ektefeller) til 1,6 mill. kroner (3,2 mill. kroner for ektefeller). Retten til bunnfradrag i den kommunale delen av formuesskatten utvides også til å omfatte samtlige personlige skattytere, uavhengig av bosted og uavhengig av om vedkommende har krav på personfradrag i Norge.

Det foreslås videre å øke verdsettelsen av primærboliger til 50 % for den delen av verdien som overstiger 15 mill. kroner, samt å øke verdsettelsen av sekundærboliger til 95 %. Regjeringen foreslår også å oppjustere formuesverdiene av fritidsboliger med 10 %. Disse forslagene vil kunne bidra til at en mindre del av sparingen går til investeringer i boliger og fritidseiendom, til fordel for andre formuesobjekter der den samfunnsøkonomiske avkastningen er høyere. Når det gjelder primærboliger vil ikke forslaget ha noen konsekvenser for skattytere som eier boliger med en omsetningsverdi på under 15. mill. kroner.

Når det gjelder formuesskattesatsen på 0,85 % ønsker Regjeringen å videreføre denne.

Regjeringen foreslår også å oppheve dagens praksis med at fiskeri- og oppdrettstillatelser ervervet før 1998 ikke skal inngå i formuesskattegrunnlaget. Det presiseres imidlertid  at oppdrettstillatelser skal verdsettes til omsetningsverdi etter hovedregelen for formuesbeskatning, og det gis nærmere retningslinjer som kan gjøre verdifastsettingen lettere for virksomhetene. Disse endringene vil blant annet bidra til å fjerne urimelig forskjellsbehandling mellom tillatelser ervervet før og etter 1998 og mellom børsnoterte og ikke-børsnoterte selskaper.

De fleste eksisterende fiskeritillatelsene anses i dag ervervet etter 1998. Den foreslåtte endringen vil derfor i liten grad medføre økt skattlegging av eiere av slike tillatelser. Forslaget vil derimot få større praktisk betydning for eiere av oppdrettstillatelser ettersom i overkant av 25 % av disse er ervervet før 1998, og derfor har vært holdt utenfor formuesbeskatning.

Skillet mellom eldre og nyere fiskeri- og oppdrettstillatelser fremkommer ikke av skatteloven, men har utviklet seg gjennom praksis over tid. Ettersom praksisen har vært langvarig og ensartet, mener Regjeringen at endring av praksis bør tydeliggjøres og gjennomføres ved lov.

Departementet foreslår at endringene som gjelder formuesskatt skal tre i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2022.  

 

Konsernbidrag til utenlandsk datterselskap

Departementet foreslår å lovfeste en begrenset fradragsrett for konsernbidrag til utenlandsk datterselskap hjemmehørende innenfor EØS. Forslaget innebærer en lovfesting av gjeldende rett.

De norske konsernbidragsreglene gjelder som hovedregel bare for bidrag mellom selskap som er hjemmehørende i Norge. I en rådgivende uttalelse av 13. september 2017 kom imidlertid EFTA-domstolen til at begrensningen til selskap som er hjemmehørende i Norge, går for langt i tilfeller der et konsernbidrag til et utenlandsk datterselskap hjemmehørende innenfor EØS, dekker et «endelig tap» i datterselskapet. Denne uttalelsen ble også lagt til grunn i en dom avsagt av Høyesterett.

Departementets forslag skal sikre at reglene om konsernbidrag er i tråd med EØS-retten. Adgang til fradrag for konsernbidrag til dekning av underskudd opparbeidet i en annen stat, foreslås kun innført i det omfang EØS-retten krever. En generell adgang til fradrag for konsernbidrag til utenlandske konsernselskap, ville ha gitt flernasjonale konsern stor frihet til å selv bestemme hvor stor andel av overskuddet opptjent i Norge som skal beskattes her. Dette ville igjen ha ført til en reduksjon i det norske skattegrunnlaget.

Det er foretatt enkelte justeringer i forslaget som fremmes i forhold til forslaget i høringsnotatet. I tillegg foreslår departementet at begrepet «endelig tap» erstattes med «endelig underskudd».

Forslaget til departementet går ut på at et morselskap som er skattemessig hjemmehørende i Norge, kan kreve fradrag for konsernbidrag til dekning av et «endelig underskudd» i et datterselskap som er hjemmehørende i en annen EØS-stat. Også underskudd fremført fra tidligere år kan anses endelige. Retten til fradrag skal imidlertid begrenses til underskudd som har oppstått mens kravene til eie- og stemmeandel (mer enn 90 %) har vært oppfylt. Fradragsretten avskjæres også i tilfeller der tapet har oppstått i et foretak som senere har blitt fusjonert inn i et konsernselskap. Videre kan fradraget ikke overstige det laveste beløpet av underskuddet beregnet etter henholdsvis norske skatteregler og skattereglene i datterselskapets hjemstat. Visse overføringer foretatt i løpet av de fem siste inntektsårene mellom datterselskapet og selskap det er i interessefellesskap med skal redusere det endelige underskuddet.

Datterselskapet må være reelt etablert og drive reell økonomisk aktivitet. I tillegg må datterselskapet tilsvare et selskap som omfattes av skatteloven § 10-1 første ledd (aksjeselskap og allmennaksjeselskap samt likestilt selskap og sammenslutning).

Morselskapet må eie mer enn 90 % av aksjen i datterselskapet, samt ha en tilsvarende del av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen. Kravene til eier- og stemmeandel må være oppfylt ved utgangen av inntektsåret konsernbidraget ytes for. Morselskapet må som hovedregel eie aksjene i datterselskapet direkte, men det er foreslått unntak fra dette utgangspunktet i de tilfeller der mellomliggende selskap er hjemmehørende i Norge eller i datterselskapets hjemstat. Det er videre foreslått at konsernbidraget må være skattepliktig i datterselskapets hjemstat.

Når det gjelder kravet til at et underskudd skal kunne anses endelig, er det blant annet oppstilt vilkår om at det ikke er, har vært eller kan bli mulig for datterselskapet eller noen annen å få fradrag for underskuddet i den stat datterselskapet er hjemmehørende.

Departementet foreslår at rettslige begrensninger knyttet til tredjepartsutnyttelse, ikke avskjærer muligheten for at underskuddet kan være endelig. Vurderingen av om vilkåret er oppfylt skal gjøres på grunnlag av situasjonen ved utgangen av det inntektsåret konsernbidraget ytes for. 

Datterselskapets virksomhet må opphøre for at underskuddet skal kunne anses endelig. Det er videre et vilkår at det senest umiddelbart etter utgangen av inntektsåret konsernbidraget ytes for, er satt i gang en prosess for å likvidere datterselskapet og datterselskapet må som hovedregel være likvidert i løpet av dette året. Fristen ikke gjelder dersom offentligrettslig regulering eller andre tvingende hensyn tilsier at likvidasjonen tar lengre tid. Likvidasjonen skal da gjennomføres uten unødig opphold.

Det foreslås at fradraget for konsernbidrag skal gis med virkning for det inntektsåret konsernbidraget ytes for.

Departementet foreslår at endringene skal tre i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2021. Forslaget vil fremgå av ny § 10-5 i skatteloven.

 

Næringsbeskatning for øvrig

Grunnrenteskatt for vannkraft – fradrag for selskapsskatt

Regjeringen foreslår endringer i grunnrenteskatten for vannkraft for å ta hensyn til samvirkningen med selskapsskatten.

I et høringsnotat av 11. mai 2021 foreslo departementet en modell der grunnrenterelatert selskapsskatt fradragsføres i grunnlaget for grunnrenteskatten. Regjeringen fremmer nå forslag i samsvar med forslaget som har vært på høring. Når grunnrenterelatert selskapsskatt fradragsføres, blir skattegrunnlaget i grunnrenteskatten lavere. Det foreslås derfor at grunnrenteskattesatsen teknisk oppjusteres fra 37 pst. til 47,4 pst. for å videreføre samme effektive marginalskatt som i dag, 59 pst.

Departementet viser til forslag til ny bokstav c i skatteloven § 18-3 tredje ledd med ikrafttredelsesregel og forslag til endring i Stortingets skattevedtak for 2021 § 3-4. Det forutsettes også en endring i Finansdepartementets forskrift til skatteloven § 18-8-3

Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021. 

 

Endringer i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift

Satsen for arbeidsgiveravgift er differensiert hovedsakelig etter hvor arbeidsgiver er lokalisert. 

Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift (DA ordningen) innebærer at virksomheter i mindre sentrale strøk betaler en lavere avgift enn virksomheter i mer sentrale strøk. 

Forslaget til DA-ordning for 2022 innebærer mindre justeringer i satsene for arbeidsgiveravgift for noen kommuner som følge av at behovet for støtte har endret seg. 

Videre foreslår departementet at virkeområdet for reglene for ambulerende virksomhet utvides, slik at de omfatter alle tilfeller hvor hoveddelen av arbeidet utføres utenfor den sonen hvor arbeidsgiver skal være registrert i Enhetsregisteret. Departementet foreslår også endringer i reglene om hvilken sats som skal brukes for ambulerende virksomhet. Bakgrunnen for forslagene er å gjøre ordningen mer treffsikker og tilpasse reglene om ambulerende virksomhet til økt bruk av fjernarbeid. Forslaget innebærer at arbeidsgiver skal bruke satsen der arbeidet utføres hvis arbeidet er stedbundet og utføres innenfor én annen sone enn registreringssonen. For annen ambulerende virksomhet, altså stedbundet arbeid i flere andre soner eller fjernarbeid, brukes satsen der den ansatte er registrert i Folkeregisteret.

I tillegg foreslår departementet endringer i sektoravgrensningen for finansielle aktiviteter mv. Det følger av retningslinjene for regionalstøtte at arbeidsgivere med slike aktiviteter som hovedaktivitet, ikke kan bruke redusert sats for noen del av virksomheten. Arbeidsgivere som ikke har finansielle aktiviteter mv. som hovedaktivitet, kan imidlertid bruke redusert sats også for finansielle aktiviteter mv.

Fremleggelsen av forslaget skjer med utgangspunkt i Europakommisjonens retningslinjer, da ESA ennå ikke har vedtatt tilsvarende retningslinjer for EØS/EFTA-landene. Det tas videre forbehold om godkjennelse av ESA. Det kan derfor bli behov for justeringer av forslaget. Departementet viser til forslag til stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2022. DA-ordningen er regulert i §§ 1 til 5 i forslaget til stortingsvedtak.

 

Fradrag for kildeskatt på renter og royalty mv. for NOKUS-deltakere – presisering

I revidert nasjonalbudsjett for 2021 ble det innført en ny regel om fradrag i inntektsskatt for norske deltakere i NOKUS-selskap. Skattefradraget tilsvarer deltakerens forholdsmessige andel av kildeskatt på renter, royalty og leiebetalinger for visse fysiske eiendeler betalt av NOKUS-selskapet. Formålet med regelen er å hindre dobbeltbeskatning i tilfeller der en betaling blir ilagt både kildeskatt på NOKUS-selskapets hånd, og NOKUS-skatt på de norske NOKUS-deltakerne.

Kildeskattesatsen på renter og royalty mv. er 15 pst., men satsen kan være redusert i skatteavtale. Hvis det er trukket for høy kildeskatt ved betalingen kan selskapet i etterkant søke refusjon.

Slik regelverket er utformet, fremstår det noe uklart om det nye skattefradraget for skatt for NOKUS-deltakere etter skatteloven § 16-70 kan basere seg på trukket kildeskatt, uavhengig av om skattesatsen er redusert i skatteavtale. Departementet foreslår derfor en presisering av regelen, som tydeliggjør at fradraget for skatt er begrenset til deltakerens forholdsmessige andel av den kildeskatten NOKUS-selskapet kan ilegges etter skatteavtale. 

Det vises til forslag til endringer i skatteloven § 16-70 første ledd.  

Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2021.

 

Skatteregler for boligselskap – leie til eie

Regjeringen følger opp forslaget om å endre skattereglene for boligselskap som ble sendt på høring 21. mai 2021. Forslaget innebærer en økning av grensen for hvor stor andel av boligene i boligselskap som kan leies ut innenfor en leie til eie-modell. Leie til eie-modellen innebærer normalt at det inngås en tidsbegrenset leiekontrakt for en leilighet med en rett til å kjøpe leiligheten til en forhåndsbestemt pris, og er ment å gjøre det enklere for førstegangskjøpere å komme seg inn på boligmarkedet.

Etter dagens regler skattlegges ikke boligselskaper som selskaper. Isteden skattlegges andelshaverne/aksjonærene for en forholdsmessig andel av selskapets nettoinntekt og formue. For å falle inn under reglene om deltakerfastsetting kan ikke mer enn 15 pst. av de totale leieinntektene komme fra andre enn andelshavere/aksjonærer, elever og studenter som er tildelt bolig gjennom elev- eller studentsamskipnad eller leietakere i boligselskap opprettet som ledd i organisert fornyelse av tettbygde strøk. Fremleie fra personer som nevnt er imidlertid ikke å anse som eksterne leieinntekter. Videre vil utleie fra andre enn personlige andelshavere mv. anses imidlertid som eksterne leieforhold. 

Utleie gjennom noen leie til eie-modeller hvor utbygger eller boligselskapet er utleier, regnes derfor i dag som et eksternt leieforhold, og legger begrensninger på benyttelse av modellen. 

Regjeringen har derfor forslått at utleie av boenhet innenfor en leie til eie-modell på nærmere vilkår kan likestilles med utleie fra personlige andelshavere. Det stilles som vilkår at utleien skjer gjennom leie til eie-kontrakter, der boligbyggelag og yrkesutøver som nevnt i burettslagslova § 12-2 står for utleien. Videre foreslås det en tidsbegrensning for utleie av den enkelt boenhet ved at kjøpsretten må utøves innenfor en periode på fem år. Andelen leieinntekter fra leie til eie-modellen skal fortsatt være begrenset til å ikke overstige 30 pst. av boligselskapets totale leieinntekter. I tillegg skal utleie fra juridiske personer som kan eie andeler etter burettslagslova § 4-2 og § 4-3, likestilles med utleie fra personlige andelshavere. 

Det er foreslått at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022.

 

Forvaltningsregler for skatt

Endret søksmålsadgang 

Gjeldende rett

Etter dagens regler vil den som har klageadgang over en avgjørelse som skattemyndighetene har truffet iht. skatteforvaltningsloven også kunne reise søksmål. Hvem som har adgang til å gå til søksmål om andre avgjørelser følger av tvisteloven § 1-3. Det avgjørende her for søksmålsadgang er om saksøker har et “reelt behov” for avgjørelse overfor saksøkte. Søksmål som gjelder enkeltvedtak om skattefastsetting, må reises innen seks måneder regnet fra vedtaket i klagesaken ble sendt den skattepliktige.  
Klagefristen for enkeltvedtak er seks uker. Klager som kommer inn etter fristen, men innen ett år, kan etter en vurdering tas opp til behandling som en klage hos skattemyndighetene. Et vedtak om å avvise klage som er innkommet, kan påklages. Den skattepliktige kan også anlegge søksmål mot avvisningsvedtaket. 

Er ettårsfristen oversittet kan ikke saken behandles som en klage, men som en anmodning om at skattemyndighetene tar opp saken til endring. Dette innebærer at skattyter ikke vil kunne reise søksmål i saken. Det er ikke klagerett over skattemyndighetenes beslutning om å unnlate å ta opp saken, men det kan tas ut søksmål mot selve avvisningsvedtaket. 

 

Forslag - krav om klageadgang for å kunne reise søksmål

Det foreslås at søksmålsadgangen begrenses til saker det det er klageadgang. Bakgrunnen for dette er at det skal være bedre sammenheng mellom klagereglene og reglene for å anlegge søksmål. 

Det foreslås at skatteforvaltningsloven § 15-1 annet ledd erstattes med et nytt annet ledd som tydeliggjør at tvisteloven § 1-3 ikke gjelder for hvilke typer saker det kan anlegges søksmål om og hvem som kan anlegge søksmål etter skatteforvaltningsloven. Det vil da ikke være mulig å reise søksmål mot skattemyndighetenes beslutning om å ikke ta opp en sak etter utløpet av ettårsfristen i skatteforvaltningsloven § 13-4 tredje ledd annet punktum, eller skattemyndighetenes beslutning om å ikke avgi bindende forhåndsuttalelse etter skatteforvaltningsloven § 6-1. Etter departementets mening blir det på denne måten også tydelig forankret i lovteksten at reglene om søksmålsgjenstand og partstilknytning i tvisteloven § 1-3 ikke vil få anvendelse på skatteforvaltningslovens område. Etter forslaget vil skatteforvaltningsloven § 15-1, sammen med særregelen i § 15-2, uttømmende regulere hva det kan reises søksmål om, og hvem som har aktiv søksmålskompetanse.

 

Felles søksmålsfrist

Etter departementets syn er det viktig med en klar søksmålsfrist. Skatteforvaltningsloven bør derfor uttømmende regulere fristen for å anlegge et søksmål i skattesaker. Forslaget har bare betydning for når et søksmål senest kan anlegges. Departementet følger opp forslaget fra høringsnotatet og foreslår at søksmålsfristen på seks måneder skal gjelde alle avgjørelser som det kan reises søksmål om etter skatteforvaltningsloven. Departementet viser i denne forbindelse til forslag til endringer i skatteforvaltningsloven § 15-4.

 

Utgangspunktet for søksmålsfristen

Dersom skattemyndighetene avviser en klage mer enn seks måneder etter at det påklagde vedtaket ble sendt den skattepliktige, har søksmålsfristen for det påklagde vedtaket utløpt. Søksmålsfristen for et påklagd vedtak foreslås å være seks måneder fra avvisningsvedtaket ble sendt til skattepliktige, med mindre søksmålsfristen allerede var utløpt da klagen ble sendt. En slik bestemmelse vil bidra til at søksmålsreglene ikke virker prosesskapende, og vil styrke de skattepliktiges rettssikkerhet. Den skattepliktige vil med den nye regelen kunne benytte den forvaltningsrettslige klageadgangen fullt ut, uten fare for at søksmålsretten går tapt.

Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft 1. januar 2022. Forslaget vil fremgå av skatteforvaltningsloven §§ 15-1 og 15-4.

Skatteetatens bruk av personopplysninger

Departementet foreslår mer presiser regler som tydeliggjør hvilken adgang skattemyndighetene har til å sammenstille personopplysninger. Dette særlig hvilke muligheter skattemyndighetene har til å koble informasjon fra ulike registre/informasjonskilder.

Personvernforordningen setter rammer for skattemyndighetenes bruk av opplysninger.  Lovforslaget er basert på forordningen og ble sendt på høring 23.mars 2018. Forslaget omhandler kun hvordan allerede innhentede opplysninger kan brukes i arbeidet med innkreving, fastsetting og folkeregistrering og berører ikke reglene om Skatteetatens adgang til å innhente opplysninger.  

Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Forslaget vil fremgå av skatteforvaltningsloven § 5-11 og tilhørende forskrift, bidragsinnkrevingsloven § 22b, skattebetalingsloven § 3-5, SI-loven § 6a og folkeregisterloven § 9-4.

 

Endringer i opplysningsplikt til skattemyndighetene ved bruk av utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere

Bakgrunnen for forslaget er å imøtekomme ESAs bekymringer i en uttalelse av 5.desember 2018. Det antas at endringen vil være mindre byrdefull for opplysningspliktige uten at skattemyndighetenes tilgang på nødvendige opplysninger blir dårligere. Regjeringen utarbeidet forslag til nye regler etter konsultasjon med ESA. Forslaget ble sendt på høring 30. juni 2021. 

• Frist for å gi opplysninger etter skatteforvaltningsloven § 7-6 endres fra 14 dager etter oppstart til den 5. i måneden etter at arbeidet ble påbegynt.
• Frist for opplysninger om oppdraget, oppdragstaker, arbeidstaker og endringer vil også som hovedregel bli den 5. i måneden etter at oppdraget er påbegynt. Dersom oppdraget påbegynnes etter den 20. i kalendermåneden forlenges fristen til den 15. i påfølgende måned. 
• Skattemyndighetene skal etter søknad kunne gjøre unntak fra plikt til å gi opplysninger etter skatteforvaltningslove § 7-6.
• Samlet rapportering i a-ordningen når det er innvilget trekkfritak etter skattebetalingsloven
• Forenklet rapportering ved rammeavtaler
• Fritak fra plikten til å levere skattemelding for utenlandske foretak som ikke er skattepliktige til Norge.

Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft 1. januar 2022. Forslaget vil fremgå av skatteforvaltningsloven § 7-6 og a-opplysningsloven § 4. 

 

Opprettinger og presiseringer av lovtekst

Skatteloven § 6-41

Skatteloven § 6-41 åttende ledd bokstav b oppstiller ulike krav til konsernregnskapet som skal benyttes til beregning av konsernets egenkapitalandel etter den egenkapitalbaserte unntaksregelen. Konsernregnskapet skal blant annet være utarbeidet etter ett av regnskapsspråkene som er listet opp i bokstav b nr. 2: NGAAP, IFRS, IFRS for SME, GAAP i et EØS-land, US GAAP eller japansk GAAP.

Ettersom Storbritannia trådte ut av EU 31. Januar 2020, er ikke UK GAAP lenger omfattet av “GAAP i et EØS-land”. 

Storbritannias uttreden av EU har foreløpig ikke medført endringer i UK GAAP som tilsier at regnskapsspråket ikke lenger bør omfattes av åttende ledd bokstav b nr. 2. Videre viser departementet til at US GAAP og japansk GAAP anses som aksepterte regnskapsspråk etter unntaksregelen, selv om USA og Japan er land utenfor EU og EØS. Departementet foreslår derfor å videreføre UK GAAP som akseptert regnskapsspråk i åttende ledd bokstav b nr. 2 gjennom en presisering i lovteksten.

Departementet vil imidlertid følge med på utvikling av UK GAAP, og om den utvikler seg i en annen retning slik at den vil avvike vesentlig fra andre EØS-lands GAAP.

I en tolkningsuttalelse fra 6. desember 2019 (Utv. 2019 s. 981) uttalte departementet at det er tilstrekkelig med en revidert konsolidert balanseoppstilling for å beregne egenkapitalandelen for den norske delen av konsernet. Departementet foreslår derfor å presisere lovteksten gjennom å erstatte formuleringen konsolidert «regnskap» med konsolidert «balanseoppstilling» i åttende ledd bokstav a nr. 2. Tilsvarende foreslås åttende ledd bokstav c og e justert der «regnskap» eller «regnskapet» er benyttet.

Departementet har mottatt innspill på at formuleringen «regnskapsreglene og verdsettelsesprinsippene» i bestemmelsen kan skape uklarhet i praksis ettersom dette er en uvanlig formulering i regnskapsretten. Departementet foreslår at formuleringen erstattes med «regnskapsprinsippene». Tilsvarende endring foreslås i åttende ledd bokstav e der formuleringen også er benyttet.

Til slutt foreslår departementet at formuleringen «regnskapsregler» i skatteloven § 6-41 femte ledd første punktum erstattes med «regnskapsspråk»

Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021.

 

Du får oversikt over alle de viktigste endringene i statsbudsjettet 2022 her.

 

Denne artikkelen er skrevet av et stort advokat-team med bred kompetanse. Irene Bredvold Weiby, Helene Hval, Ole Kristian Grime, Erling Bye, Gisle Arne Bjørnø, Ståle Lorås, Heidi Cathrine Lørstad, Heidi Skevik, Sigbjørn Sørensen og Christian Dalby har bidratt. Ta gjerne kontakt!