I revidert nasjonalbudsjett som ble lagt fram av regjeringen i dag, 12. mai, ble det foreslått flere endringer for skatt. Her gir vi deg oversikt over de viktigste forslagene.
Endringer i skattebetalingsloven, herunder frist ved klage over pålegg og tvangsmulkt
Departementet forslår å endre reglene i skattebetalingsloven som gjelder frist ved klage over pålegg om oppbevaring av regnskapsmateriale, klage over pålegg om å gi opplysninger om tredjeperson og klage på avgjørelse om ilagt tvangsmulkt. Fristene utvides slik at disse samsvarer med tilsvarende frister etter skatteforvaltningsloven.
Fristen for å klage over pålegg om oppbevaring av regnskapsmateriale foreslås utvidet til tre uker, og fristen for å klage over opplysningsplikt for tredjepersoner utvides til én uke. Fristen for å klage på vedtak om tvangsmulkt, ilagt for ikke å ha etterkommet pålegg om bokføring eller plikten til å gi opplysninger om tredjeperson, utvides til seks uker.
Videre foreslår departementet at vedtak om tvangsmulkt for å ikke etterkomme plikt om å gi opplysninger om tredjeperson skal rettes til daglig leder, eller til styreleder dersom selskapet ikke har daglig leder, i stedet for til styret. Vedtak om tvangsmulkt for å ikke etterkomme pålegg om bokføring, skal fortsatt rettes til hvert enkelt styremedlem. Departementet går imidlertid bort fra kravet om at vedtaket om tvangsmulkt skal sendes i rekommandert brev for å gjøre reglene teknologinøytrale.
Etter dagens regler kan tvangsmulkt inndrives fra selskapet (eller annen organisasjonsform) eller fra styremedlemmene i virksomheten som er ilagt tvangsmulkt. Departementet foreslår å endre dette slik at tvangsmulkt kun kan inndrives fra virksomheten.
Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft umiddelbart. Endringene vil fremgå av skattebetalingsloven §§ 5-15 og 5-16.
Skattlegging av store flernasjonale konsern
I Meld.St.2 (2021-2022) pkt. 4.2 omtales den såkalte “to-pilarløsningen”
Regjeringen viser her til at globaliseringen og digitaliseringen har ført til at flernasjonale konsern stadig styrker sin dominans på det globale markedet. Den teknologiske utviklingen har i økende grad gjort det mulig for selskap å betjene markeder uten fysisk tilstedeværelse.
Dette setter press på de eksisterende internasjonale skattereglene, som ble utarbeidet i en tid da selskapene hadde sterkere geografisk tilhørighet til landene de drev aktivitet i. Dette er utfordringer som reiser skattemessige problemstillinger, det berører mange land og krever at man kommer frem til globale løsninger.
Den 8. oktober 2021 kom medlemslandene i “Inclusive Framework”, som i dag består av 141 medlemsland, til en politisk enighet om endringer i prinsippene for internasjonal skattlegging – den såkalte “To-pilarløsningen”. 137 av de 141 medlemslandene har per i dag sluttet seg til denne erklæringen.
Løsningen det er enighet om består av to hoveddeler omtalt som “pilarer”:
Pilar 1: Omhandler hvordan rett til skattlegging av selskapsoverskudd skal fordeles mellom land. I hovedtrekk skal omfordelingen gjennomføres ved at de største og mest lønnsomme flernasjonale konsernene skal skattlegges for en del av sitt globale overskudd i de markedene hvor de har inntjening, uavhengig av fysisk tilstedeværelse i markedet. Ordningen skal omfatte konsern med global omsetning over 20 mrd. euro og lønnsomhetsgrad over 10 pst. som andel av omsetningen.
Pilar 2: Omhandler minimumsskattlegging av store flernasjonale konsern. For disse skal det etableres et minimum effektivt skattenivå på minst 15 pst. Hensikten med dette er at man ønsker redusere skattekonkurransen mellom land, dempe insentiver til internasjonal skatteplanlegging og overskuddflytting. Disse reglene skal omfatte konsern med en omsetning på mer enn 750 mil. euro.
Etter at man ble enige om rammene for elementene i to-pilarløsningen arbeides det videre med utfyllende innhold og tekniske løsninger. Begge pilarene forutsetter at det enkelte land utformer regelverk som er i tråd med de omforente løsningene.
I henhold til erklæringen fra oktober 2021 skal hoveddelen av reglene i pilar 1 tas inn i nasjonal lovgivning i løpet av 2022 og ha virkning fra 2023. Hvorvidt det er praktisk mulig med en innføring fra 2023 vil avhenge av fremdriften i arbeidet og departementet opplyser at de vil komme tilbake til utformingen av norske regler når modellregler og et administrativt rammeverk for pilar 1 er tilstrekkelig avklart.
For pilar 2 har medlemslandene større fleksibilitet med hensyn til innføring av reglene og tidspunktet for innføring, og medlemslandene er ikke forpliktet til å innføre pilar 2, men de som gjør det må utforme regelverket i tråd med løsningene som blir utviklet av Inclusive Framework.
Departementet opplyser imidlertid at hovedregelen i pilar 2 bør innføres med effekt fra 2023.
Det har kommet signaler fra mange av medlemslandene om at det vil være vanskelig å få på plass nasjonale regelverk tidsnok til at reglene kan virke fra 2023. Etter press fra flere medlemsland har det blitt utarbeidet et kompromissforslag der fristen for å ta inn reglene i nasjonal rett er satt til 31. desember 2023.
Departementet fremholder at kompleksiteten i regelverket og usikkerheten rundt den administrative gjennomføringen gjør at det også for Norge nærmer seg en grense for hva som realistisk sett kan innføres i 2023. Etter departementets syn bør målsettingen være å innføre regelverket fra 2024. I tråd med dette tar departementet sikte på å fremme et høringsnotat med utkast til regler i løpet av våren 2023.
Økt formuesskatt for upersonlige skatteytere
Regjeringen foreslår en økning i formuesskattesatsen for upersonlige skattytere med formuesskatteplikt fra 0,15 prosent til 0,25 prosent. Upersonlige skattytere som plikter å betale formuesskatt omfatter eksempelvis samvirkeforetak og stiftelser. Disse betaler formuesskatt til staten, men ikke til kommunene.
Forslaget kommer på bakgrunn av tilsvarende økning i formuesskatten til staten for personlige skattytere og dødsbo vedtatt i statsbudsjettet for 2022. Formuesskattesatsen til staten for personlige og upersonlige skattytere vil dermed bli lik, slik som i tidligere år.
Endringen vil fremgå av Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2022 § 2-2.
Eiendomsskatt på grunn under kraftnett
Regjeringen varsler at den vil sende på høring forslag om at grunneier ikke skal svare eiendomsskatt for verdien av nettanlegg som skal tilskrives grunnen. Eiendomsskatteloven regulerer ikke hvilke deler av kraftlinjer som skal inngå i verdsettelse av grunnen og hvem som er eiendomsskattepliktig for denne verdien.
Bakgrunnen for forslaget er dommen fra Borgarting Lagmannsrett høsten 2021, hvor retten konkluderte med at grunneier plikter å svare eiendomsskatt av verdien til nettanlegget som kan tilskrives grunnen. Avgjørelsen er rettskraftig og fikk mediaoppmerksomhet da mange grunneiere opplever det som urimelig å måtte betale eiendomsskatt for grunn de ikke kan nekte staten å sette opp kraftlinjer på uten å risikere ekspropriasjon.
Regjeringen mener det er feil å flytte skattebyrden til folk som tilfeldigvis har hytte, bolig eller eiendom på grunn hvor det er satt opp en kraftlinje. Dommen i lagmannsretten kan føre til at svært mange kommuner må legge om sin praksis for eiendomsskatt på grunn under kraftlinjer. Det synes vi er en dårlig løsning, så vi vil sende et lovforslag på høring så snart som mulig, som hindrer dette, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum i en pressemelding.
Finansdepartementet skriver at forslaget vil sendes på høring i løpet av 2022.
Rentebegrensning – oppretting og presisering
Skatteloven § 6-41 åttende ledd bokstav f) fastsetter hvordan egenkapitalandelen til et selskap skal beregnes der selskapet sin balansesum er null.
I bestemmelsen står det at dersom
«balansesummen settes til null, skal egenkapitalandelen settes til 100 prosent dersom egenkapitalandelen er større enn null».
Det er derimot egenkapitalen, og ikke egenkapitalandelen, som må være større enn null, for at egenkapitalandelen skal settes til 100 prosent. Departementet foreslår derfor en oppretting i skatteloven § 6-41 åttende ledd bokstav f, slik at bestemmelsen blir endret fra at det står
«…dersom egenkapitalandelen er større enn null» til at det står «…dersom egenkapitalen er større enn null».
Det fremgår videre av § 6-41 åttende ledd bokstav h) at revisor skal godkjenne “konsolidert regnskap for den norske delen av konsernet”. Basert på en uttalelse fra Finansdepartementet fra 6. desember 2019 er det tilstrekkelig med konsolidert balanseoppstilling for den norske delen av konsernet.
Åttende ledd bokstav h) endres derfor fra at en krever “konsolidert regnskap” til at man krever “konsolidert balanseoppstilling”.
Les om de viktigste endringene innen avgift her.