Merverdiavgiftsområdet

 

Fjerner momsfritak for elbiler 

Som forventet er det foreslått merverdiavgift på det vederlaget som overstiger kr 500 000 ved omsetning av elbiler. Denne saken var rimelig klar allerede før sommeren, og kommer for mange neppe som en overraskelse. Det har imidlertid knyttet seg en del spenning til hva som skjer med leie og leasing av elbiler. For at valget mellom kjøp av bil eller leasing av bil skal være nøytralt, er det nødvendig å endre regelverket her også. 

I forslaget til statsbudsjett er det lagt opp til at det ved utleie /leasing av elbiler over 30 dager, innføres merverdiavgift på en forholdsmessig andel av leien ut fra kostpris. For en elbil med kostpris kr 1 000 000 eks mva, og månedsleie 12 000 eks mva, vil altså månedsleien tillegges merverdiavgift på kr 6000. Det vil si en ny månedsleie på kr 13 500.

For omsetning gjelder de nye mva-reglene for biler som leveres til kunde fra og med 01.01.2023. 

For leie og leasing er det foreslått en overgangsordning, slik at leieforhold som er effektuert før 01.01.2023 fortsatt er fritatt merverdiavgift. Dette er et unntak fra merverdiavgiftslovens hovedregel, og krever en særskilt overgangsregel. 

Ved leasing av bil oppnås fullt mva-fradrag på 4 år. Det betyr at statens mva-proveny ved leasing er vesentlig lavere enn ved salg. Finansdepartementet vil komme tilbake med forslag til endringer her, slik at ikke leasing av biler hvor det er beregnet høy merverdiavgift (dyre elbiler og fossilbiler) kommer forholdsmessig mye gunstigere ut enn ved salg.

 

MVA-plikt på salg av fjernleverbare tjenester

Forslaget, som også har vært på høring, er å innføre generell merverdiavgiftsplikt på alle fjernleverbare tjenester fra utlandet til mottakere i det norske merverdiavgiftsområdet. 

I dag er det merverdiavgiftsplikt på alle fjernleverbare tjenester som selges fra utlandet til næringsdrivende eller offentlige virksomheter i Norge. Dersom mottakeren er en forbruker, er det bare merverdiavgiftsplikt på elektroniske tjenester. Dette betyr for eksempel at salg av ikke-elektroniske rådgivningstjenester er fritatt for merverdiavgift når de selges fra utenlandske leverandører til privatpersoner i Norge.

Med dagens regler kan det i praksis bety at utenlandske virksomheter som tilbyr fjernleverbare, ikke-elektroniske tjenester til forbrukere i Norge, kan ha en konkurransefordel sammenlignet med norske virksomheter som tilbyr tilsvarende tjenester. 

Med bakgrunn i dette foreslår departementet at merverdiavgiftsplikten skal være generell ved salg av fjernleverbare tjenester til Norge. 

Det forslås at dersom mottakeren ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, skal merverdiavgift først beregnes og betales når de samlede kjøp for en termin overstiger 2 000 kroner, og det er den utenlandske tilbyderen som skal være ansvarlig for oppkreving og betaling av merverdiavgift. På samme måte som dagens løsning for varesendinger med lav verdi og elektroniske tjenester. 

Etter forslaget kan de utenlandske tilbyderne benytte seg av den forenklede registrerings- og rapporteringsordningen (VOEC – VAT on E-Commerce) som allerede er etablert for tilbydere av varer med lav verdi og elektroniske tjenester. Det vil si at VOEC-ordningen utvides.

 

Utsatt tidfesting av merverdiavgift for tilvirkningskontrakter

Regjeringen foreslår en ordning med utsatt tidfesting av merverdiavgift knyttet til omtvistede fordringer som har sitt utgangspunkt i tilvirkningskontrakter. Denne ordningen vil være generell, men først og fremst treffe bygge- og anleggsvirksomhet og verftsindustri.

Det foreligger en tilvirkningskontrakt dersom den som er forpliktet til å levere etter kontrakten (tilvirkeren) skal utvikle, prosjektere eller tilvirke et konkret formuesobjekt for bestilleren. Det må objektivt sett være rimelig tvil om kravets berettigelse for at kravet skal anses som omtvistet. Reglene om utsatt tidfesting vil ikke gjelde dersom det foreligger et interessefellesskap mellom leverandør og mottaker. Konkret innebærer ordningen at utgående merverdiavgift skal oppkreves på vanlig måte i henhold til de gjeldende faktureringsreglene, men at merverdiavgiften på omtvistede krav først skal medtas på skattemeldingen for merverdiavgift og innbetales når tvisten er avklart. Merverdiavgiften på et krav som er omtvistet skal oppgis i skattemeldingen for den termin kravet er avklart eller betalt. Debitor kan først fradragsføre inngående merverdiavgift på slike omtvistede krav i skattemeldingen for merverdiavgift der det omtvistede kravet er avklart eller betalt.

Foreslått ikrafttredelse er 1. januar 2023, men vil ikke gjelde for omtvistede krav som er eller skulle vært oppgitt i skattemeldingen for merverdiavgift før 1. januar 2023. 

 

Forslag om avvikling av fritaket for elektroniske nyhetstjenester

Regjeringen foreslår å avvikle fritaket for elektroniske nyhetstjenester i mval. § 6-2. Fritaket skal ha gitt uheldige tilpasninger ved at det brukes for å redusere avgiftsbelastning ved omsetning av ulike kanalpakker, hvor tv-distributørene ved omsetning av kanalpakker skiller mellom avgiftsfrie nyhetskanaler og andre avgiftspliktige kanaler.  Fritaket har derved fått en videre anvendelse enn hva som var tiltenkt når det ble innført i 2016.

Avvikling av fritaket medfører at det ved omsetning av kanalpakker skal beregnes merverdiavgift av hele pakken med én sats. Enkelte nyhetsmedier som har vært omfattet av fritaket vil derved måtte gjøre en avgiftsmessig vurdering av produktene de selger. 

Nyhetsbransjen kan fortsatt benytte fritaket i mval § 6-1 som omfatter omsetning av aviser som i hovedsak består av tekst og stillbilder.

Det foreslås at fritaket oppheves med virkning fra 1. januar 2023.

 

Toll- og særavgiftsområdet

 

Bilavgifter

I 2022 ble satsene i CO2-komponenten i engangsavgiften økt for både personbiler og varebiler, samtidig som vektfradraget for de ladbare hybridbilene i engangsavgiften ble redusert. Videre ble det innført redusert sats for elbiler i omregistreringsavgiften og full sats for elbiler i trafikkforsikringsavgiften.

Avgifter på kjøp, eie og bruk av bil har tradisjonelt vært en viktig inntektskilde for staten, og de siste tiårene har bilavgiftene blitt brukt for å stimulere til kjøp av biler med lave CO2-utslipp og elbiler. Det er lagt stadig større vekt på CO2- utslipp i engangsavgiften, og elbiler har vært fritatt for merverdiavgift og engangsavgift, samt har hatt en redusert sats i omregistreringsavgiften. 

Denne politikken har gitt en rask innfasing av elbiler i Norge og elbiler utgjør nå om lag 80 pst. av alle nye personbiler. Et minus er at overgangen til nullutslippsbiler har ført til et kraftig fall i statens inntekter fra bilavgiftene. Det ser det ut som regjeringen nå ønsker å snu på.

 

Engangsavgiften

Regjeringen foreslår for 2023 å innføre en ny vektkomponent i engangsavgiften for alle personbiler. Forslaget vil reversere noe av den nedgangen i gjennomsnittlig engangsavgift som har vært. 

Samtidig foreslås det å øke satsene i CO2-komponenten i engangsavgiften for personbiler og å redusere særfordelen for ladbare hybridbiler i engangsavgiften som gjør at det fortsatt skal være attraktivt å kjøpe elbil. Målet er fortsatt at alle nye personbiler skal være nullutslippsbiler innen 2025.

Men med en liten motsetning: det foreslås å innføre full sats for elbiler i omregistreringsavgiften.

 

Veibruksavgift på drivstoff

Veitrafikken påfører samfunnet kostnader i form av ulykker, kø, støy, veislitasje og helse- og miljøskadelige utslipp. I tillegg til å gi inntekter til staten, mener regjeringen at ved å prise disse eksterne kostnadene skal veibruksavgiften gi brukerne av kjøretøy et økonomisk insentiv til å ta hensyn til de ulempene kjøringen påfører andre. 

For 2023 foreslås det å:

- redusere veibruksavgiften på bensin med 0,39 kroner per liter etter prisjustering, 

- redusere veibruksavgiften på mineralolje med 0,70 kroner per liter etter prisjustering, 

- redusere veibruksavgiften på biodiesel med 0,27 kroner per liter etter prisjustering,

- prisjustere veibruksavgiften på bioetanol, 

- redusere veibruksavgiften på LPG med 1,47 kroner per kg etter prisjustering, og

- øke veibruksavgiften på naturgass med 0,01 kroner per Sm3 utover prisjustering.

 

Andre særavgifter

 

Avgift på produksjon av fisk

Avgiften på produksjon av fisk ble innført 2021 som oppfølging av Havbruksskatteutvalgets utredning (NOU 2019: 18). Utvalget viste til at det har vært en betydelig grunnrente i havbruksnæringen over flere år som følge av Norges naturlige fortrinn for oppdrett av laks og ørret i sjø og et begrenset antall tillatelser. Utvalgets flertall foreslo en grunnrenteskatt for å hente inn deler av grunnrenten, men isteden ble det vedtatt en produksjonsavgift. 

For 2023 foreslås det at avgiften økes til 0,56 kroner per kg, opp i fra 0,405 kroner pr kg.

 

Avgift på landbasert vindkraft

For 2023 foreslås det å øke satsen fra 1 øre/kWh til 2 øre/kWh. Avgiften på landbasert vindkraft ble vedtatt i forbindelse med statsbudsjettet for 2022 og betales i dag med 1 øre/kWh produsert elektrisk kraft fra landbaserte vindkraftverk som er konsesjonspliktige etter energiloven § 3-1 med tilhørende forskrift. Avgiften skal betales av innehaver av konsesjon (konsesjonær) for vindkraftverket.

 

Mineralolje, biodiesel, HFK og PFK

Det foreslås å redusere den alminnelige satsen i grunnavgiften på mineralolje med 1,45 kroner per liter, samtidig som den reduserte satsen for mineralolje til treforedlingsindustrien og produsenter av fargestoffer og pigmenter holdes uendret. Grunnavgiften foreslås til å omfatte biodiesel, herunder oppheve fritaket for andel av biodiesel i mineralolje. 

For klimagassene HFK og PFK foreslås det for 2023 å øke avgiftssatsen med 21 pst. utover prisjustering til 952 kroner per tonn CO2, med formål å redusere utslippene av slike gasser.

 

Avgift på forbrenning av avfall

For 2023 foreslås det derfor å innføre to satser, en for kvotepliktige og en for ikke-kvotepliktige avfallsforbrenningsanlegg. Satsen for kvotepliktige utslipp foreslås redusert med 50 pst. sammenlignet med 2022, mens satsen for ikke-kvotepliktige utslipp foreslås økt med 141 pst., til henholdsvis 95 og 476 kroner per tonn CO2. Dette tilsvarer henholdsvis 10 og 50 pst. av det generelle nivået for ikke-kvotepliktige utslipp.

 

Tollområdet

Fra 1. januar 2023 erstatter tollavgiftsloven og vareførselsloven gjeldende tollov.

En av sakene som har vært ute på høring i denne forbindelse er reguleringen av tollrepresentant. Bakgrunnen for dette er å bidra til en klargjøring av regelverket om at enhver som har rettigheter og plikter overfor tollmyndighetene, kan la seg bistå eller representere av en tollrepresentant, og klargjøre hvor ansvaret ligger. Vi har tidligere omtalt dette i denne bloggen: https://www.bdo.no/nb-no/bloggen/regler-om-bruken-av-tollrepresentant-paa-hoering

 

Som omtalesaker kan nevnes at Regjeringen har bedt Skattedirektoratet om å vurdere endring av regelverket for at varer som ellers ville blitt kastet skal kunne gis til veldedige formål, uten merverdiavgiftskostnader for giveren.