Blogg: Viktigste endringer for avgift i statsbudsjettet 2022

 

Merverdiavgiftsområdet

Viderefører unntaket fra merverdiavgift for naprapati og osteopati 

Det foreslås å innføre merverdiavgiftsplikt for akupunktur  fra 1. januar 2022. Unntaket for naprapati og osteopati foreslås videreført  fra 1. januar 2022 til 1. juli 2022. 

Fra 1. januar 2021 ble det innført avgiftsplikt for omsetning og formidling av alternativ behandling. I påvente av en vurdering fra Helse- og omsorgsdepartementet om akupunktører, naprapater og osteopater skal få krav om autorisasjon som helsepersonell, ble innføring av avgiftsplikt for disse tjenestene utsatt til 1. juli 2021. Dersom det blir innført autorisasjonskrav for disse gruppene vil tjenestene bli mva-unntatt som helsetjenester. Da dette arbeidet er ferdig , gis det altså ytterligere utsettelse.  

Bakgrunnen for en ytterligere utsettelse for naprapati og osteopati er at det er ikke avklart om endringen i helsepersonelloven § 48 første ledd vil tre i kraft innen 1. januar 2022. Videre vil det vil ta noe tid for helsemyndighetene å behandle søknader om autorisasjon som naprapat eller osteopat. Det er bare behov for utsettelse for dem som etter forslaget i helsepersonelloven vil kunne bli autorisert som naprapat eller osteopat, og som i dag omsetter og formidler tjenester i form av naprapati eller osteopati. Regjeringen foreslår derfor at den videre utsettelsen bare omfatter de som innen to måneder fra tidspunktet endringen i helsepersonelloven trer i kraft, søker om autorisasjon som naprapat eller osteopat. 

For disse vil endringen i plikten til å beregne merverdiavgift ikke gjelde før 1. juli 2022. Avgrensningen i utsettelsen for naprapati og osteopati til den som søker innen to måneder fra tidspunktet for endring i helsepersonelloven trer i kraft, får bare betydning fra det tidspunktet endringen i helsepersonelloven § 48 første ledd trer i kraft. 

Ettersom forslaget i Prop. 236 L (2020–2021) ikke omfatter forslag om autorisasjon av akupunktører, er det ikke behov for ytterligere utsettelse av avgiftsplikten for akupunktur utover utsettelsen til 1. januar 2022. 

 

Toll- og særavgiftsområdet 

Tollnedsettelser 

Det foreslås en tollnedsettelse på levende kalkuner (unntatt kylling til avl og formering), ender, gjess og perlehøns under varenumrene 01.05.1209/1300/1400/1500 i tolltariffen. Disse har i dag en tollsats på 555 prosent. Regjeringen foreslår å redusere tollsatsen på disse varene til 327 prosent, som er satsen for levende kylling. Norge har etter dette ingen anvendte tollsatser over 500 prosent. 
 
Frihandelsavtalen mellom EFTA-landene og Indonesia trer i kraft 1. november 2021. Den kan gi tollfritak og nedsettelser på varer importert derfra. 
 

Brexit 

Som følge av at Storbritannia har trådt ut av EU og EØS-avtalen, ble det fremlagt forslag om justering i folketrygdlovens regler om avgifter for personer som er omfattet av norsk trygdelov. Dette gjøres for å sikre at personer som har tilknytning til både Storbritannia og en EU-stat eller EØS/EFTA-stat skal beholde sine trygderettigheter. 
 

Kutt i el-avgiften 

Regjeringen foreslår å kutte el-avgiften med 1,5 øre på grunn av den siste tidens høye strømpriser. Det foreslås også et nytt fritak for egenprodusert fornybar kraft. Kuttet utgjør rett under ni prosent av dagens avgiftsnivå på 16,69 øre. Reduksjonen vil gi besparelser på 300 kroner årlig i utgifter til strøm for en gjennomsnittlig husholdning som bruker 20.000 kilowattimer i året.

 

Avgift på landbasert vindkraft 

Det foreslås en avgift på landbasert vindkraft med 1 øre per produsert kWh. Den skal omfatte konsesjonspliktige landbaserte vindkraftverk og konsesjonsinnehavere for vindkraftverk etter energiloven § 3-1(vindkraftverk til havs faller dermed utenfor forslaget). Forslaget ble varslet i revidert statsbudsjett for 2021, og avgiften utformes som en særavgift der inntektene tilfaller statskassen, men skal fordeles ut til vertskommunene. 

Det foreslås at særavgiften skal innbetales for første gang for 2023, og anslås å gi et proveny på cirka 165 millioner kroner for 2022. 
 

Bilavgifter 

CO2-avgiften 

For å stimulere til en bilpark med lavere utslipp, er det i det siste gjort betydelige endringer i engangsavgiften, der avgiften er lagt om fra avgift på effekt og vekt til i større grad å avgiftsbelegge utslipp. For 2022 foreslås det å øke satsene i CO2-komponenten for personbiler for å styrke insentivene til å kjøpe biler med lavere utslipp, samt å redusere avgiftsfordelen som ladbare hybridbiler har i engangsavgiften gjennom en innstramming i vektfradraget. Ellers foreslås det å prisjustere avgiftssatsene. 
Siden endringene både styrker insentivene til valg av null- og lavutslippsbiler og bidrar til økt proveny, er forslaget i tråd med regjeringens prinsipper for bærekraftige bilavgifter. 

 

Fradrag i vektkomponent for hybridbiler 

Fradraget i vektkomponenten for ladbare hybridbiler ble i utgangspunktet innført for å kompensere for høyere vekt på grunn av elmotor og batteri i tillegg til et konvensjonelt motorsystem, men er blitt økt utover det vektforskjellen gir grunnlag for. Etter en innstramming i 2018 er fradraget nå maksimalt 23 prosent av vekten i beregningsgrunnlaget. I 2020 var gjennomsnittlig vekt for en ny ladbar hybridbil vel 1 900 kg. En ladbar hybridbil med denne vekten og maksimal fradragssats, vil i 2022 få en avgiftsreduksjon på vel 100 000 kroner eller om lag 70 prosent av vektkomponenten. 

 

Omregistreringsavgiften 

For 2022 foreslås det å fjerne fritaket av omregistreringsavgiften for elektriske motorvogner. Satsene for elektriske motorvogner vil etter dette være de samme som for tilsvarende motorvogner med forbrenningsmotor.

 

Andre forslag på særavgiftsområdet: 

• Avgift på forbrenning av avfall med 192 kr pr tonn CO2 
• Økning med 28 pst utover prisjustering i avgiftssatsen for HFK (hydrofluorkarboner) og PFK (perfluorkarboner). Satsen blir da 766 kr pr tonn CO2 
• Økning i avgiftssatsene for mineralolje og naturgass til bruk i petroleumsvirksomhet med 15 pst utover prisregulering 
• Gjeninnføring av flypassasjeravgiften med satser på 80 kroner per passasjer for flygninger med sluttdestinasjon i Europa og 214 kroner per passasjer for andre flygninger. 

 

Prisjustering 

Ellers foreslås det å prisjusteres avgiftssatsene for blant annet alkoholavgift, produksjonsavgift på fisk, sukkeravgiften, svovelavgift, vektårsavgiften, avgift på smøreolje, grunnavgift på mineralolje, NOx-avgiften, veibruksavgift på bensin, diesel og bioetanol, samt en økning i veibruksavgiften for LPG og naturgass. Avgiften på tobakksvarer foreslås å økes med 5 prosent utover prisjustering. 

 

Du får oversikt over alle de viktigste endringene i statsbudsjettet 2022 her.