Aksjeselskaper skal i løpet av seks måneder etter utgangen av regnskapsåret avholde ordinær generalforsamling for å behandle årsregnskapet og eventuell årsberetning. Da skal det samtidig vedtas hvordan årets overskudd og eventuell annen fri egenkapital fra tidligere år skal disponeres.
Dersom styret legger frem forslag om utbytte og generalforsamlingen vedtar dette, innebærer det at selskapets frie egenkapital deles ut til aksjonærene som utbytte. Utbytte er med andre ord aksjonærenes avkastning på investeringen i selskapet. Det finnes flere regler som styret og generalforsamlingen i aksjeselskapet må følge før utbyttet kan utdeles til aksjonærene, og i denne bloggartikkelen får du en oversikt over disse.
Beslutningsgrunnlag for utbytte
Det er tre ulike grunnlag for utbyttebeslutningen. Forskjellen ligger i tidspunktet når utbyttet vedtas og hvorvidt utbyttet baseres på sist godkjente årsregnskap eller en mellombalanse.
Det ordinære utbyttet besluttes under selskapets ordinære generalforsamling. Beslutningen foretas samtidig med at generalforsamlingen skal godkjenne årsregnskapet for siste regnskapsår, ettersom det da skal avgjøres hvorvidt selskapets overskudd skal deles ut til aksjonærene som utbytte eller overføres til annen egenkapital i selskapets balanse.
Dersom det er ønskelig å ta ut mer utbytte etter at den ordinære generalforsamlingen er avholdt, kan det kalles inn til ekstraordinær generalforsamling hvor det kan besluttes utdeling av tilleggsutbytte. I likhet med ordinært utbytte, baseres også tilleggsutbytte seg på selskapets sist godkjente årsregnskap. Generalforsamlingen kan også gi styret fullmakt til å dele ut utbytte med grunnlag i årsregnskapet. En slik fullmakt kan ikke gis for lengre tid enn frem til førstkommende ordinære generalforsamling og må meldes til Foretaksregisteret.
I løpet av inntektsåret kan det oppstå hendelser som medfører at selskapets frie egenkapital øker betraktelig, eksempelvis ved oppkjøp, salg av eiendeler eller hvis selskapet går med store overskudd. Da kan styret kalle inn til ekstraordinær generalforsamling hvor det besluttes å utdele et ekstraordinært utbytte. Et slikt utbytte baserer seg ikke på årsregnskapet fra sist regnskapsår, men på grunnlag av en mellombalanse. Bruk av reglene for mellombalanse innebærer at selskapet får tilgang til dette positive resultatet uten å måtte vente til neste årsregnskap er godkjent. Vær oppmerksom på at også mellombalansen må være revidert.
Hvor mye kan deles som utbytte?
Aksjeloven oppstiller begrensninger på hvor mye av selskapets eiendeler som kan deles ut som utbytte. Det er krav om at selskapet må sitte igjen med nok eiendeler til at de gir dekning for selskapets (i) aksjekapital og (ii) annen bundet egenkapital. Dette innebærer at det er kun fri egenkapital som kan benyttes som utdeling til aksjonærene.
En ytterligere begrensing på omfanget av utbytteutdelingen er at styret må sørge for at selskapet har forsvarlig egenkapital og likviditet etter utdelingen. Dersom utdelingen av utbytte setter selskapets evne til å dekke sine forpliktelser i fare, bør det ikke utdeles utbyttet fra selskapet.
Styrets forsvarlighetsvurdering og ansvar ved utdeling av utbyttet
Ved utdeling av utbytte er aksjelovens bestemmelser lagt opp slik at det er styret som skal legge frem forslag om størrelsen på utbytte til generalforsamlingen, og generalforsamlingen skal vedta denne. Generalforsamlingen kan imidlertid ikke overprøve styrets forslag hva gjelder størrelsen på utbytte. Dette innebærer at det er opp til styret å foreta en forsvarlig og særskilt vurdering av hvorvidt selskapets likviditet og egenkapital er forsvarlig etter utbytteutdelingen. Overtredelse og manglende vurdering av dette kan medføre både erstatningsansvar og straffansvar for medlemmene i styret.
Styrets forsvarlighetsvurdering innebærer at det må foretas en konkret vurdering av selskapets økonomiske situasjon. Dette vil gjerne variere ut ifra den bransje selskapet opererer i. Forventet fremtidig utvikling, herunder selskapets investerings-, rasjonaliserings-, eller ekspansjonsplaner må hensyntas i forsvarlighetsvurderingen.
Aksjeloven oppstiller ingen krav til beslutningsgrunnlag og dokumentasjon av styrets økonomiske vurderinger. Ut ifra hensynet til notoritet er det hensiktsmessig at styret skriftlig dokumenterer de vurderinger som gjøres før forslag om utbytte legges frem til generalforsmalingen - gjennom eksempelvis styreprotokoller, verdivurderinger, budsjetter og regnskaper. Er man i tvil om man har foretatt forsvarlige vurderinger, kan styret i revisjonspliktige aksjeselskaper vurdere å be revisor om en bekreftelse på at vurderingene er forsvarlige nok.
Dersom styret kan vise til at de har foretatt forsvarlige vurderinger av selskapets økonomi på tidspunktet før utbytte vedtas, viser praksis at styret ikke holdes erstatningsansvarlig selv om det oppstår uventede hendelser som medfører at selskapet opplever likviditetsproblemer i etterkant av vedtakelsen av utbytte i generalforsamlingen.
Spørsmål? Ta gjerne kontakt med oss eller ditt lokale BDO-kontor.