Ny sak fra Skatteklagenemda, gjelder spørsmål om fradragsrett for inngående avgift ved oppføring av offentlig infrastruktur.
Sakens spørsmål var om en mva-registrert utbygger av et næringsprosjekt hadde rett til mva-fradrag for kostnader til bygging av et veianlegg som skulle overtas av kommunen. Utfordringen i saken var at kommunen hadde gitt utbygger et økonomisk tilskudd.
Utbygger ba om en bindende forhåndsuttalelse (BFU) på saken. Skatteetaten konkluderte med at tilskuddet utgjorde betaling for infrastruktur. Salg av fast eiendom er avgifts-unntatt omsetning, som ikke gir fradragsrett hos utbygger.
Utbygger påklaget BFU-en. Sekretariatet var imidlertid enig med Skattekontoret, men heldigvis hørte ikke Skatteklagenemda på Skattekontoret eller Sekretariatet.
Nemnda konkluderte med at inngående avgift på kostnader ved oppføring av infrastruktur var fradragsberettiget. Det er likevel verdt å merke seg at et mindretall på to sluttet seg til sekretariatets innstilling (dissens 3-2).
I det følgende ser vi på hvilken betydning saken kan få ved oppføring av infrastruktur.
Infrastruktur: Hva kan kommunen kreve av utbygger?
Kommuner kan etter plan- og bygningsloven pålegge utbyggere å føre opp eller finansiere infrastruktur gjennom rekkefølgekrav og utbyggingsavtaler.
Ifølge plan- og bygningsloven fremgår det at et tiltak må være nødvendig, det må videre foreligge en saklig sammenheng mellom utbyggingen og tiltaket, samt at tiltaket må stå i et rimelig forhold til utbyggingens art og omfang, se ellers vår tidligere blogg om dette temaet.
Kommunens bidrag er et moment i forholdsmessighetsvurderingen. Lovforarbeidene viser at vilkåret om forholdsmessighet skal sørge for balanserte avtaler. Kommunen kan bidra med tilskudd/penger, eiendom, arbeid og tilrettelegging mv, for å gjøre avtalene mer balanserte.
Fradragsrett for inngående avgift vedr oppføring av infrastruktur
En avgiftspliktig utbygger vil ha fradragsrett for inngående avgift på kostnader til infrastruktur som han er pålagt å oppføre. Virksomhet vedrørende salg av fast eiendom gir ikke fradragsrett.
Problemstillingen er da om kommunens tilskudd i slike saker medfører at utbygger må anses for å selge infrastrukturen, med den følge at fradragsretten forsvinner.
Sentralt må være å avklare partenes formål. Har partene avtalt at infrastruktur skal omsettes til kommunen, eller har partene via utbyggingsavtaler fastlagt at infrastrukturen overdras vederlagsfritt.
Dersom sakens opplysninger viser at kommunen yter tilskudd av hensyn til forholdsmessighetskravet i Plbl, så kan vi ikke se hvordan tilskuddet skal bli betaling for fast eiendom.
Det er likevel viktig å merke seg at Skattekontoret, Sekretariatet og et mindretall i Skatteklagenemnda har ment noe annet. Oppsummert har derfor flere personer med fagkompetanse hos både Skattekontor, Sekretariat og Nemnd tenkt at tilskuddet er betaling for fast eiendom. Dette må utbyggere ta hensyn til.
Flertallet i Skatteklagenemnda mente at oppføringen av infrastrukturen ikke hadde noen egenverdi for utbygger, men utelukkende var et ledd i å oppfylle offentligrettslige krav for å oppnå byggetillatelse. Aktiviteten utgjorde derfor ingen egen virksomhet, men inngår i den avgiftspliktige virksomheten.
Flertallet anførte videre at tilskuddet bare dekket en liten andel av utbyggers kostnad ved oppføring av infrastrukturen. Det var derfor ikke naturlig å vurdere dette som vederlag for infrastrukturen.
Ett av flertallets medlemmer mente også at bidraget fremstod som en konsekvens av at rekkefølgekravene ikke må være urimelige. Bidraget medfører derfor at noe som ellers kunne vært uforholdsmessig blir forholdsmessig. Således fremstår tilskuddet mer som et finansielt bidrag enn vederlag for overdragelsen av fast eiendom.
Hva nå?
Vi mener avgiftspliktige utbyggere i en periode skal være forsiktige med å motta tilskudd fra kommunen.
SKNS1-2024-92 viser at relativt mange fagpersoner hos Skattekontoret, Sekretariatet og hos Skatteklagenemnda vurderte tilskuddet som betaling for infrastruktur – dette selv om tilskuddet bare dekket en liten andel av utbyggers kostnader.
Vi har ikke oversikt over hvordan denne praksisen/forståelsen hos etaten vil utvikle seg. Vi kan tenke at avgjørelsen/resultatet danner presedens for kommende saker – slik fradragsretten er i behold hvor opparbeidelse av infrastrukturen har en klar sammenheng med de offentligrettslige kravene som er stilt fra kommunen – slik at tilskuddet bare skaper mer balanse i utbyggingsavtalen. Men vi er ikke trygge på dette.
I saken ovenfor utgjorde tilskuddet en «brøkdel» av kostnadene ved opparbeidelsen av infrastrukturen. Hva skjer hos flertallet om tilskuddet hadde vært større?
Vi mener det er behov for noen avklaringer fra Skatteetaten på forholdet. Praksisen med tilskudd fra kommunen har i mange år vært i samsvar med prinsippene i plan- og bygningsloven. Dissenssaker i Skatteetatens systemer skaper imidlertid usikkerhet rundt denne etablerte praksisen.