Hvis norske bedriftseiere blir hengende etter for lenge, kan det få store konsekvenser for konkurranseevnen til norsk næringsliv.
11 prosent av norske bedriftsledere sier at de har investert i generativ kunstig intelligens det siste året. Det kom frem i en undersøkelse Norstat gjorde på vegne av BDO blant bedriftsledere i Norge i sommer.
Det betyr at nesten ni av ti virksomheter har til gode å komme seg på AI-toget. Men den virkelige varsellampen er når vi sammenligner med fjorårets undersøkelse. Tallene er identiske, kun 11 prosent hadde investert i generativ AI da også. Med andre ord: 99 prosent av norsk næringsliv står på stedet hvil.
Undersøkelsen understøtter Abelias omstillingsbarometer, lagt frem under Arendalsuka i år. Der ser vi at Norge er dårligst i Norden på å ta i bruk teknologiske løsninger – deriblant kunstig intelligens.
I Dagsnytt 18 har Inga Strümke tatt til orde for en koordinerende mekanisme i form av støtte og økonomiske insentiver. Hun trekker også frem behovet for IKT-kompetanse. Dette er alle gode tiltak som kan skape bevegelse i omstillingen norsk næringsliv står overfor. Samtidig må vi kunne stille krav til næringslivet, som virker å være handlingslammet i møte med ny teknologi.
Faktum er at de store virksomhetene er kommet godt i gang. De små- og mellomstore står i fare for å bli værende igjen på perrongen. Mye av dette skyldes forvirring rundt hvor man skal starte. Kunstig intelligens er komplekst, tidkrevende og kostbart. Men det kan hende at bedriftsledere synes det er mer behagelig å hekte seg på regjeringskritikken og peke på alt som er feil fremfor å sette seg inn i teknologiendringene som treffer næringslivet nå. Det kan bli en meget kostbar hvilepute.
Det er lett å hvile seg på narrativet om at kunstig intelligens er for de store. At det er de som må bane vei, og det er til dels sant. Men én ting er å bane vei – det krever at andre følge etter. Stillstanden i investeringsviljen viser at det for alvor er i ferd med å danne seg et AI-gap blant norske virksomheter.
Hele verden konkurrerer
I en markedssituasjon der de store stadig rykker frem og de mindre henger igjen, kan det skapes en ugunstig konkurransesituasjon som ikke gagner noen. Selv mellomstore hjørnestensbedrifter over hele Norge kjemper på det globale markedet nå, og vi ser en helt annen type globalisering enn tidligere.
Politikerne og myndigheter må hjelpe det norske næringslivet, mye av ansvaret for tilrettelegging ligger der. Men da må vi også forvente at bedriftene tar imot hjelpemidlene som blir tilbudt. Ett konkret tiltak fra politikernes side er å åpne opp for deling av data på tvers av det offentlige og private virksomheter. Ved å gå i front kan det offentlige sette rammer for deling av data på en effektiv og etisk måte, blant annet ved å utvikle rammeverk for avtaleverk.
Myndighetene må også få bukt med teknologikompetansen vi mangler. Ifølge NHOs kompetansebarometer er IT-kompetanse den største mangelen vi har. Da hjelper det lite at kun 40 % av søkere på IKT-studier får plass.
Jeg er optimistisk rundt hvilke virkemiddel myndigheter har for å sette fart på omstillingen. Men det bekymrer meg at næringslivet ikke virker interessert i å ta innover seg teknologiske nyvinninger. Kan hende økte renter og pressede marginer har hatt noe å si. Men det kan også hende at vi rett og slett er blitt mette og fornøyde. Middagsdvalen kan ikke vare særlig mye lenger.
Trenger bedriften din hjelp til å komme i gang med AI? Vi hjelper dere med å identifisere og vurdere spesifikke områder i virksomheten der AI kan skape verdi i deres virksomhet.