Earth Overshoot Day er den dagen vi har brukt opp jordens ressurser for året. I løpet av de siste 35 årene har dagen blitt fremskyndet med hele tre måneder. I år lander den på 2. august.
Dette er en skremmende indikator på at vi forbruker jordens ressurser i et tempo som er langt utover hva kloden kan produsere. Behovet for bærekraftige endringer er mer presserende enn noensinne. EU har tatt et stort steg mot dette med sin ambisiøse «Green Deal». For å oppfylle de stadig strengere kravene til bærekraft, er det avgjørende at virksomheter har konkrete forpliktelser på plass.
Her ser vi på hva virksomheten må ha i bakhånd for å imøtekomme kravene og forventningene knyttet til bærekraft det kommende året.
EU som pådriver for sirkulærøkonomi
EUs Green Deal er en ambisiøs og omfattende strategi som tar sikte på å gjøre Europa til verdens første klimanøytrale kontinent innen 2050. Sentralt i denne planen er målet om å transformere økonomien til en sirkulær modell, hvor ressurser brukes mer effektivt, avfall reduseres, og bærekraft blir en integrert del av forretningsmodeller.
Hva betyr «Green Deal» for Norge?
Norge har et tett samarbeid med EU gjennom EØS-avtalen. Dette gjør at mye av det EU vedtar, inkludert klimapolitikk, blir en del av norsk lov. Dette gjelder blant annet reduksjon av klimautslipp, omlegging til grønn energi og implementering av sirkulære forretningsmodeller. Samtidig er Norge avhengig av det europeiske markedet, da hele 72,2 prosent av norsk fastlandseksport gikk til EU-land i 2022.
EUs suksess i å gjennomføre den grønne omstillingen vil ha en direkte innvirkning på norske virksomheter. Med økte krav i det norske eksportmarkedet, vil det være avgjørende for norske virksomheter å tilpasse seg de nye kravene og forventningene som følger med en mer bærekraftig fremtid. Produkter og tjenester med lavt eller null klimaavtrykk vil være i forkant av denne utviklingen.
Oversikt over de lovmessige kravene til bærekraft
Her er noen av kravene og reguleringene du kan forvente fremover:
1. Krav til økodesign
Om kort tid vil produktdesignere stå overfor krav om å utforme produktene slik at de kan gjenbrukes. Et eksempel på dette er å sikre at produktet konstrueres slik at dets komponenter enkelt kan demonteres og anvendes på nytt, selv om selve produktet ikke lenger kan brukes.
Det vil bli innført krav om reparasjon for varer innen visse kategorier , og det vil være strengere krav til garantiinformasjon og tydelighet rundt om en vare kan repareres eller ikke.
I tillegg utøver forbrukerrådet og handelsbransjen press for momsfritak på reparasjoner. De nøyaktige detaljene i forhold til dette i norsk lovgivning er imidlertid ennå ikke klart. EU har allerede kommet langt med å utvikle reparerbarhetskrav for forbrukerelektronikk. I Frankrike har man allerede innført en reparerbarhetsskala fra én til ti for ulike elektroniske produkter. Norge er også i ferd med å innføre en produsentansvarsordning for tekstiler, som vil innebære at produsenter og importører av tekstiler får ansvar for å håndtere brukte tekstiler.
2. Nye retningslinjer for bærekraftsrapportering
Andre regler setter ikke noen absolutte klima- og miljøkrav til varene eller tjenestene du leverer, men krever allikevel detaljert rapportering og åpenhet. Dette gjelder for eksempel EUs taksonomi for bærekraft. Taksonomien definerer hva som anses som «grønne» aktiviteter innenfor enkelte bransjer, men stiller ingen krav til at bedrifter faktisk skal holde seg innenfor definisjonen av «grønt».
Videre er det innført krav om å følge Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) som større virksomheter må rapportere etter. På lik linje som de må rapportere sitt ordinære regnskap, må store virksomheter også rapportere på hvor godt de jobber med og «presterer» innen klima og miljø.
Finansforetak og store bedrifter må offentliggjøre hvor stor del av kapitalen som inngår i «grønne» aktiviteter.
Grunntanken er at åpenhet og informasjon om selskapets klima- og miljøprofil vil påvirke både investorer og kunder, og dermed også selskapets lønnsomhet.
Videre er det satt krav til at offentlig sektor som kjøper av varer og tjenester fra private skal sette klima- og miljøkrav når de evaluerer hvem som skal få lov å være deres leverandører. Minst 30 % skal klima- og miljøkrav vektes i en evaluering av leverandørene. De flinkeste vil derfor ha en stor fordel i kampen om kontrakter med det offentlige.
Selv om mye av regelverket i første omgang gjelder store virksomheter, banker og offentlig sektor, er det ingen grunn til å anta at andre virksomheter slipper unna. Store virksomheter vil kreve tilsvarende åpenhet fra sine egne kunder og leverandører. Bankene vil kreve tilsvarende fra sine kunder. Kravene som er satt er like mye målrettet for å få en endring av hele samfunnet, som et krav som treffer den enkelte bedrift.
3. Krav til klimaregnskap
Fra og med 2024 må de største selskapene beregne klimagassutslipp både fra egne aktiviteter og fra det de forårsaker gjennom verdikjeden. En kleskjede vil for eksempel beregne og rapportere utslippene som er forårsaket før klærne kommer til butikken, gjennom produksjon og transport, men også utslippet fra hva som skjer etterpå. For eksempel at klær kastes.
Det vil også komme rapporteringskrav for bærekraft i mindre bedrifter fra 2026. Detaljene utarbeides i disse dager.
4. Strenge krav til hvordan næringsdrivende kan bruke bærekraft i markedsføring
Den foreslåtte regelen i offentliggjøringsforordningen artikkel 13 vil gjøre det tøffere for bedrifter å bruke ord som «grønn» eller «bærekraftig» når de reklamerer for finansielle produkter.
De må kunne bevise påstandene sine om miljø- eller etiske aspekter, og de må være mer tydelige på hva disse ordene egentlig betyr i markedsføringen. Kravet til dokumenterbare bevis er nok mange virksomheter mindre bevisst, og det forventes at det fremover vil være kort vei mellom det å bli sosialt definert som bærekraftige og såkalte «grønnvaskere», hvis man ikke tar dette alvorlig.
5. Kom i gang – Ikke stikk hodet i sanden!
Det finnes flere måter å møte disse kravene på. Det mest essensielle skrittet virksomheter kan ta nå, er å posisjonere seg ved å forberede seg på de kommende kravene. Å justere bedriftens drift mot en bærekraftig retning og overgang til mer klima- og miljøvennlige forretningsmodeller, kan oppleves som en ren kostnad på kort sikt.
Likevel vil dette på lang sikt være av avgjørende betydning for opprettholdelse av konkurransekraften, samt for å kunne holde tritt med og integrere seg i det fremtidige grønne næringslivet.
Her er noen tips til å komme i gang:
- Bevisstgjøring: Bevisstgjør deg selv og din virksomhets ledelse og ansatte. En erkjennelse av hvordan virksomheten påvirker klima og miljø, er viktig for å få til endringer og unngå «grønnvaskingsstempelet».
- Kartlegging: Start med å analysere klima- og miljøpåvirkningen din virksomhet har i dag, inkludert utslipp, ressursforbruk og avfall.
- Sett mål og lag en plan: Definer konkrete og målbare bærekraftmål, lag deretter en handlingsplan med trinn for å nå disse målene.
- Vurder innføringen av et miljøstyringssystem: Et konkret tiltak kan være å utarbeide klimaregnskap og innføre systematisk miljøstyring i virksomheten for å kunne møte flere av de kommende kravene som kommer.