Uttalelsen (BFU 9/2024) stadfester avklaringer som kom i BFU 13/2023. I tillegg kommer det noen flere avklaringer.
Det er avklart at syntetiske aksjer er omfattet av fritaksmetoden. Videre at for personlig eide syntetiske aksjer, så skal avkastningen beskattes som kapitalinntekt med 22 prosent skatt, og ikke 37,84 prosent skatt som ved ordinære aksjer. Kapitalinntekt utløser heller ikke arbeidsgiveravgift. Videre stadfestes at normrente er akseptabelt ved kreditt også når lånet gis direkte til holdingselskap.
Basert på de to publiserte BFU om syntetiske aksjer, er vår vurdering at slik regelverket er i dag, så kan dette være en meget gunstig ordning å benytte seg av.
Virksomheter som vurderer å innføre incentivordninger for ansatte i form av aksjeprogram kan derfor vurdere å gjøre dette i form av syntetiske aksjer. Det er imidlertid viktig at ordningen utformes mest mulig i samsvar med faktum i de to BFU som er publisert.
BDO har tidligere skrevet en blogg om BFU 13/2023.
Kort om fakta i saken BFU 9/2024
Eierne i et konsern har en strategi om å tilby de ansatte medeierskap. Gjennom medeierskapet oppnår de å involvere og insentivere de ansatte. Dette ved å dele verdiskapningen med de ansatte.
Dette gjøres ved å tilby et stort antall ansatte muligheten til å tegne seg for syntetiske aksjer. De ansatte står fritt til å erverve de syntetiske aksjene personlig eller gjennom et holdingselskap de selv eier og kontrollerer med minst 2/3.
Modellen er kort oppsummert som følger:
- Ansatte personlig eller ansatt holding får kjøpe syntetiske aksjer til markedsmessig verdi lik underliggende aksje
- Aksjene har ikke rett til å motta løpende utbytte. For at de syntetiske aksjene skal ha økonomiske rettigheter lik de ordinære aksjene, skal et beløp tilsvarende utbytte tillegges verdien på hver av de syntetiske aksjene. Utbytte som akkumuleres tillegges rente som tilsvarer normrente
- Omsetningsforbud (bindingstid) på 3 år
- Medarbeiderne gis rett til kjøp/salg av de syntetiske aksjene i et årlig tidsvindu
- Finansiering ved kjøp av de syntetiske aksjene skjer delvis ved kontant innbetaling og 80 prosent selgerkreditt
Skattedirektoratet tok stilling til følgende spørsmål:
- Om den ansattes realisasjon av syntetiske aksjer skal beskattes som ordinær kapitalgevinst/-tap, uten skjerming og oppjustering
- Om realisasjon av syntetiske aksjer vil være omfattet av fritaksmetoden, jf. skatteloven § 2-38 annet ledd bokstav c
- Om reglene om rimelig lån i arbeidsforhold får anvendelse når det ytes en selgerkreditt ved erverv av de syntetiske aksjene
- Om det kan kreves fradrag for kostnader som knytter seg til de syntetiske aksjene
- Ettergivelse av fordring
Ansattes realisasjon av syntetiske aksjer
Direktoratet kom frem til at syntetiske aksjer eid personlig skal skattlegges som ordinær kapitalgevinst/tap uten skjerming og oppjustering. Dette er samme konklusjon som i BFU 13/2023.
Dette innebærer at gevinst/tap beskattes med 22 prosent, og ikke med 37,84 prosent som ved salg av aksjer.
Er avtalen omfattet av fritaksmetoden?
Som i BFU 13/2023, kom direktoratet frem til at avtale om syntetiske aksjer er omfattet av fritaksmetoden.
Selgerkreditt
Som i BFU 13/2023, kom direktoratet til at selgerkreditt, med rente lik normrente, er omfattet av reglene om rimelige lån i arbeidsforhold. Dette uavhengig av om lån gis til den ansatte personlig eller den ansattes holdingselskap.
Kan selskapene kreve fradrag for kostnader som knytter seg til de syntetiske aksjene?
Dette momentet er nytt i forhold til BFU 13/2023.
Dersom selskapet får et tap ved salg eller kjøp av syntetiske aksjer, så viser direktoratet til at avtalen er omfattet av fritaksmetoden. Tap er dermed ikke fradragsberettiget.
Det er imidlertid fradrag for administrative kostnader knyttet til avtalen, jf skatteloven § 6-24, men hvilke kostnader det er må vurderes konkret.
Ettergivelse av fordring
Skattedirektoratet konkluderte videre med at dersom selgerkreditten ettergis, så anses dette som tap på fordring. Dette tapet vil ikke være fradragsberettiget, da fordringen ikke anses å være i virksomhet.
Slik BDO forstår faktum, er det her snakk om selgerkreditt fra andre konsernselskaper enn arbeidsgiveren til den ansatte.
Ettergivelse av gjeld vil være lønnskattepliktig fordel for den ansatte som utløser arbeidsgiveravgift. Lønnskostnader er normalt fradragsberettiget for arbeidsgiver, men der kostnaden dekkes av andre vil det i utgangspunktet ikke behandles som fradragsberettiget lønnskostnad. Behandling må imidlertid vurderes konkret i den enkelt sak.
Oppsummering
Basert på de to publiserte BFU om syntetiske aksjer, er vår vurdering at slik regelverket er i dag så kan dette være en meget gunstig ordning å benytte seg av.
Dersom det er tvil om en planlagt ordning med syntetiske aksjer vil være kvalifiserende, kan det være behov for å be om en BFU. Dette vil særlig være tilfelle dersom planlagt ordning avviker fra faktum i de to BFU som er publisert.
BDO kan bistå med å utarbeide aksjeprogrammet.