Kort om faktum i saken – BFU 13/2023
Et konsern ønsket å tilby lederne i to datterselskap mulighet til kjøp av syntetiske aksjer. Ettersom konsernet var familieeid og ikke ønsket å få inn mindretallsaksjonærer, var syntetiske aksjer et godt alternativ for å gi tilstrekkelig incentiv til de to daglige lederne. De syntetiske aksjene skulle reflektere de underliggende aksjene i datterselskapene fullt ut. En av lederne skulle kjøpe syntetiske aksjer gjennom sitt holdingselskap, mens den andre skulle kjøpe disse personlig. Aksjene skulle kjøpes for virkelig verdi av underliggende verdier, fratrukket en likviditetsrabatt på 25 %. Bindingstid var 3 år.
Verdien av de syntetiske aksjene skulle justeres for kapitalendringer i de aktuelle selskapene. Ved utbytte, utdelt/mottatt konsernbidrag el. skulle et tilsvarende beløp pr aksje tillegges eller fratrekkes verdien på de syntetiske aksjene. Det skulle ikke skje noen utdeling på de syntetiske aksjene uten at de innløses/realiseres.
Konsernet ville tilby en selgerkreditt på inntil 50 % av det samlede investeringsbeløpet. Renten på lån var planlagt å tilsvare normrenten i arbeidsforhold.
Skattedirektoratet tok stilling til følgende spørsmål:
- Er avtalen om syntetiske aksjer omfattet av fritaksmetoden i skatteloven § 2-38 andre ledd bokstav c?
- Skal gevinst/tap på personlige eide syntetiske aksjer beskattes som ordinær kapitalgevinst/-tap uten skjerming og oppregulering?
- Vil bruk av normrente ved konsernspiss sin delfinansiering kunne utløse arbeidsgiveravgift når de syntetiske aksjene kjøpes via holdingselskap?
Er avtalen om syntetiske aksjer omfattet av fritaksmetoden?
Skattedirektoratet tok stilling til to spørsmål ved vurderingen under fritaksmetoden.
- Er de syntetiske aksjene et «finansielt instrument» etter fritaksmetoden?
- Vil avkastningen av de syntetiske aksjene anses som gevinst/tap eller annen kapitalinntekt?
På det første spørsmålet la Skattedirektoratet til grunn at de syntetiske aksjene må anses som et finansielt instrument i lovens forstand, med forutsetningsvis kvalifiserende eierandel som underliggende objekt.
På det andre spørsmålet konkluderte Skattedirektoratet med at kjøp/innløsning av de syntetiske aksjene skulle anses som gevinst/tap, og dermed være omfattet av fritaksmetoden.
Direktoratet la videre til grunn at den verdijustering som skulle skje for eventuelle utdelinger fra de aktuelle selskapene skulle anses som gevinst/tap. Dette vil da også gjelde ved eventuell verdijustering av de syntetiske aksjene, for eksempel ved delvis realisasjon av det antallet syntetiske aksjer vedkommende innehar. På tidspunktet for realisasjon vil da gevinst eller tap gå inn i fritaksmetoden.
Skal gevinst/tap på personlige eide syntetiske aksjer skattlegges som ordinær kapitalgevinst/-tap uten skjerming og oppjustering?
Direktoratet kom frem til at syntetiske aksjer eid personlig
«…skal skattlegges som ordinær kapitalgevinst/tap uten skjerming og oppjustering.»
Dette innebærer at gevinst/tap beskattes med 22 %, og ikke med 37,84 % som ved salg av aksjer.
Om bruk av normrente ved konsernspiss’ delfinansiering kan utløse arbeidsgiveravgift?
Avslutningsvis ble det vurdert hvorvidt det måtte innberettes arbeidsgiveravgift for den finansielle bistanden som de ledende ansatte i dette tilfellet får for å kjøpe de syntetiske aksjene. Der konkluderte Skattedirektoratet, på samme måte som i tidligere uttalelser, at lån ytt fra arbeidsgiver for erverv av aksjer i selskapet ikke skal ansees som lønn hvis renten på lånet ligger på samme nivå (eller høyere) som den fastsatte normrenten. Derfor ble det heller ikke grunnlag for arbeidsgiveravgift i dette tilfellet. Dette gjelder også der lån gis til den ansattes holdingselskap.
Oppsummering – hva innebærer denne BFUen?
Syntetiske aksjer er ikke et ensartet eller rettslig begrep, men er typisk et derivat som avleder sitt økonomiske innhold fra aksjene de er tilknyttet.
Skattedirektoratets uttalelse i BFU 13/2023 gir flere avklaringer vedrørende bruk av syntetiske aksjer som incentivmodell for ansatte. Det er avklart at syntetiske aksjer er omfattet av fritaksmetoden. Videre at for personlige eide syntetiske aksjer, så skal avkastningen beskattes som kapitalinntekt med 22 % skatt, og ikke 37,84 % skatt som ved ordinære aksjer. Kapitalinntekt utløser heller ikke arbeidsgiveravgift. Videre stadfestes at normrente er akseptabelt ved kreditt også når lånet gis direkte til holdingselskap.
Bruk av syntetiske aksjer kan dermed være en skattegunstig løsning ved innføring av incentivordninger for ansatte. Det er imidlertid svært viktig at avtaleverket utformes på en slik måte at det er i samsvar med denne uttalelsen. Det er også viktig at det skilles mellom ordninger som omtalt her der den ansatte investerer i et finansielt instrument og tar en risiko, i motsetning til ordninger der den ansatte får utbetalt bonus e.l. som speiler arbeidsgiverselskapets verdiutvikling. Sistnevnte ordninger vil medføre lønnsbeskatning og arbeidsgiveravgiftsplikt.
Det kan ikke utelukkes at det vil komme endringer av reglene knyttet til syntetiske aksjer i arbeidsforhold, men enn så lenge synes det å være en skattegunstig mulighet.