Med denne endringen har vi fått tydeligere regler, som avklarer den usikkerheten vi har opplevd knyttet til hvor omfattende rett forbrukere faktisk har til å kreve å få betale med kontanter.
Det er nå klart at mange næringsdrivende med kontantsalg ikke kan nekte å ta imot kontanter. I lokaler der det på fast basis selges varer eller tjenester til forbrukere, kan selger som hovedregel ikke kun kreve elektronisk betaling, for eksempel med kort eller Vipps.
De nye reglene i finansavtaleloven medfører imidlertid enkelte definisjons- og avgrensningsspørsmål, som vi skal se nærmere på her.
Bakgrunnen for endringen
I tillegg til et ønske om klarere regler, er det i hovedsak tre grunner til at forbrukernes rett til å betale med kontanter har blitt styrket:
- Sikre finansiell inkludering, slik at eldre, barn, personer med nedsatt funksjonsevne, turister og andre som ikke kan benytte elektronisk betaling, kan handle i lokaler hvor det selges varer eller tjenester.
- Sikre kontantenes rolle som beredskapsløsning ved ulike svikt i infrastrukturen for elektroniske betalinger, som er avhengig av at det finnes kontanter i omløp og at disse aksepteres som betalingsmidler.
- Videreføre kontantenes rolle i å beskytte personvernet, ved å gi adgang til å gjøre anonyme og ikke sporbare kjøp.
Hva er kontanter?
Finansavtaleloven bruker ikke begrepet «kontanter», men krever at forbrukere skal tilbys å betale med «tvungne betalingsmidler».
«Tvungne betalingsmidler» er Norges Banks sedler og mynter, altså norske kroner. Det bemerkes at det ikke er plikt til å ta imot mer enn 25 mynter av hver type i én betaling.
Hvem er forbrukere?
Det er kun «forbrukere» som kan kreve å betale med kontanter. En forbruker er definert i finansavtaleloven som en fysisk person når avtalen har et formål som hovedsakelig ligger utenfor personens forretnings- eller yrkesvirksomhet.
Ved salg til andre næringsdrivende kan selger kreve å motta betaling på annen måte enn med kontanter.
Hva er lokaler der det på fast basis selges varer eller tjenester?
Forbrukere kan kun kreve å betale med kontanter i lokaler der det på fast basis selges varer eller tjenester til forbrukere.
Med dette menes lokaler som forbrukere oppsøker for å kjøpe varer eller tjenester, altså en bygning eller ett eller flere rom som kundene kan gå inn i. Det er en forutsetning at salget og betalingen for varen eller tjenesten finner sted i lokalet.
Tradisjonell varehandel i butikk omfattes åpenbart, herunder butikker, kiosker og andre utsalgssteder. Det samme gjelder tjenester som selges i lokaler som forbrukeren oppsøker, for eksempel kinoer, restauranter, hoteller, frisører, treningssentre og lokaler for velværetjenester. Retten til å betale med kontanter gjelder også når tjenesten kjøpes i et salgslokale, men leveres senere et annet sted (for eksempel billetter til arrangementer). Det kan komme unntak i forskrift ved kjøp av billetter til persontransport.
Retten til å betale med kontanter gjelder for eksempel ikke i salgsboder utendørs, kiosker der kunden står ute eller om bord på transportmidler.
Det er et vilkår at salgsvirksomheten må skje på fast basis. Forbrukere kan dermed ikke kreve å betale med kontanter for eksempel ved salg på messer, julemarkeder, loppemarkeder, torgdager, 17. mai-boder, festivaler mv.
Kun rett til å betale med kontanter hvis kjøpene også kan betales på andre måter
Forbrukeres rett til å betale med kontanter gjelder kun hvis det også kan betales for varen eller tjenesten med andre betalingsløsninger i eller i umiddelbar tilknytning til salgslokalet, for eksempel betalingskort eller Vipps.
Selger har dermed ikke plikt til å ta imot kontanter hvis det heller ikke kan betales i eller ved salgslokalet på andre måter, for eksempel hvis det ellers kun selges mot fakturering på kreditt.
Forsøk på omgåelser av reglene vil rammes, for eksempel hvis selger setter opp en kortterminal utenfor butikken og forsøker å hevde at det derfor ikke kan betales for varer og tjenester i tilknytning til salgslokalet.
En del kjøp kan forbrukere ikke kreve å betale med kontanter
Ved følgende typer salg gjelder ikke forbrukeres rett til å betale med kontanter:
- Salgsavtaler som inngås og betales over internett, selv om varen eller tjenesten leveres i salgslokalet.
- Salg av varer fra automater.
- Salg fra ubetjente salgslokaler.
- Salg i lokaler som bare en begrenset krets av personer har adgang til (kantiner, lukkede arrangementer mv.)
Beløpsgrense på 20 000
Av hensyn til ransrisikoen og næringslivets kostnader ved kontanthåndtering, gjelder ikke forbrukernes rett til å betale med kontanter når beløpet som skal betales er høyere enn kr. 20 000.
Ikke krav om å ha veksel, men selger skal veksle hvis mulig
Har selger veksel skal det også tilbys å veksle i forbindelse med betalingen, så lenge det ikke er et klart misforhold mellom seddelen og det beløpet som skal betales. Forbrukeren kan for eksempel ikke forvente at selger kan veksle en 500-lapp for en betaling på 25 kroner.
Det er ikke fastsatt en lovbestemt plikt til å faktisk ha veksel tilgjengelig. En slik plikt kan imidlertid komme senere, hvis det viser seg at næringslivet undergraver reglene om forbrukeres rett til å betale med kontanter ved å ikke tilby veksel.
Hva kan skje hvis en næringsdrivende bryter reglene?
Ved vesentlige eller gjentatte forsettlige eller uaktsomme overtredelser av plikten til å tilby forbrukere å betale med tvungne betalingsmidler, kan det fra 1. januar 2025 ilegges et overtredelsesgebyr.
Husk kravet om kassasystem med integrert kassaskuff
Næringsdrivende som har kontantsalg, må som hovedregel registrere og dokumentere kontantsalget ved bruk av et kassasystem som har en produkterklæring på at systemet oppfyller kravene i kassasystemlova og kassasystemforskrifta.
Alle salg må registreres fortløpende i kassasystemet, herunder med informasjon om hvilket betalingsmiddel som benyttes. Hver dag må det gjøres dagsoppgjør, hvor Z-rapporten fra kassasystemet avstemmes mot innbetalinger av kontanter og innbetalinger på betalingsterminalen.
Det er viktig å være klar over at kontantene som hovedregel skal oppbevares i en kassaskuff som er teknisk integrert med kassasystemet. Det er normalt ikke anledning til å oppbevare kontantene i andre typer skuffer, bokser, esker, lommer eller vesker. Det er ikke krav om en fysisk integrasjon mellom kassasystemet og kassaskuffen, men kassasystemet skal blant annet gi kassaskuffen informasjon om når den skal åpnes og kassaskuffen skal varsle kassasystemet hvis den står åpen. Kassaskuffen skal lukkes umiddelbart etter at betaling for kontantsalget er mottatt eller hvis den har vært åpnet for andre formål, som veksling eller inn- og utbetalinger.
Også her vanker det overtredelsesgebyrer hvis reglene ikke følges.
Skattedirektoratet har publisert en oversikt over kassasystemer med produkterklæring. I denne oversikten vises det også om kassasystemet har integrasjon til kassaskuff eller ikke.