Ifølge en fersk dom i Borgarting lagmannsrett skal ikke såkalte «konseptavgifter» inngå i tollverdigrunnlaget. Lagmannsretten avsa nylig dom i sak mellom New Wave Norway AS og staten v/Finansdepartementet, der de mente at det ikke var grunnlag for å inkludere en betalt «konseptavgift» i tollverdien.
«Konseptavgift»
Firmaet, som er et datterselskap i det svenske New Wave-konsernet, driver virksomhet innen grossistmarkedet for sports- og yrkesklær, og gave- og reklameartikler. Det eier varemerkerettigheter til flere kjente merkevarer.
Konsernet er organisert slik at hvert varemerke («konsept») forvaltes av egne datterselskaper («konsepteiende selskaper»). De konsepteiende selskapene driver produktutvikling, utarbeider markedsføringsmateriell og samordner konsernets innkjøp av det aktuelle varemerket. Under disse er det organisert salgsselskap, som betaler en konseptavgift til morselskapet i Sverige. Morselskapet viderefører avgiften til de konsepteiende selskapene.
Konseptavgiften beskrives som en tredelt avgift som skal dekke produktrelaterte aktiviteter knyttet til design, markedsføring og posisjonering av de enkelte konseptene.
Tollvesenet uenig i hva som skulle inngå i tollverdien
Etter en toll- og avgiftsrevisjon av New Wave Norway i 2014, mente tollvesenet at konseptavgiften i sin helhet skulle legges til tollverdien, og det ble vedtatt å etterberegne New Wave Norway med 1 022 963 kr. i toll og 5 511 855 kr. i merverdiavgift. Av dette knyttet 881 811 kr. i toll og 4 564 145 kr. i merverdiavgift seg til konseptavgiften.
3-delt avgift
Firmaet gikk til sak, og mente at tolloven ikke ga hjemmel for å ta konseptavgiften i sin helhet med i tollverdien, og mente at det kun var utviklingskostnader for de varer som faktisk var innført, som skulle inngå.
Tolldirektoratet sto på at både at markedsføringskostnadene, betalingen for innkjøpstjenester, som de mente tilsvarte «innkjøpsprovisjon», og all betaling for produktutvikling og design måtte inngå i varenes tollverdi. Og at det ikke var grunnlag for å redusere tollverdien basert på selskapets opplysninger om at betalingen også omfattet produkter som ikke havnet i det endelige produktsortimentet, altså faktisk ikke hadde blitt importert.
Enstemmig dom
Lagmannsretten var enig med New Wave Norway AS og mente at selv om markedsføringsaktivitetene kan bidra til økt salg, og derved indirekte vil kunne være en fordel for selgerne, ikke betyr at betalingene skal inngå i transaksjonsverdien og derav tollverdien.
For produktutviklingskostnadene for de varene som faktisk er innført var partene enige om at de skulle inngå i tollverdien. Lagmannsretten konstaterte videre at det var fremlagt opplysninger som viste hvilken andel av det totale produktsortimentet som var innført, og dette ga tilstrekkelig grunnlag for å redusere utviklingskostnadene tilsvarende andelen produkter som faktisk var innført.
Etter lagmannsrettens syn bygget selskapets fordeling av konseptavgiften på en forsvarlig metode, og at direktoratet ikke hadde grunnlag for å forkaste selskapets beregninger på grunn av manglende dokumentasjon.
Lagmannsretten kom til at tolloven ikke gir grunnlag for å inkludere konseptavgiften i tollverdien, med unntak av den delen av konseptavgiften som knyttes til produktutvikling og design, for den andel av produktsortimentet som faktisk er innført.
Dommen var enstemmig og New Wave Norway AS ble også tilkjent sakskostnader for tingretten og lagmannsretten med totalt 809 216 kroner.
Vi har tidligere skrevet denne bloggen om tollverdi.