Blogg: Skatteutvalgets utredning: Ingen reform, men flere inngripende forslag

 

Tradisjon for brede skatteforlik

Siden skattereformen i 1992 har Norge i hovedtrekk hatt et stabilt og velfungerende skattesystem som i stor grad er basert på brede skattegrunnlag, relativt lave satser og stor grad av likebehandling av ulike investeringer, finansieringsformer og virksomhetsformer. Det har vært viktig for politikerne med brede skatteforlik for å sikre tillit til systemet og etterlevelse av regelverket.

Utvalget legger, i tråd med mandatet, frem et forslag som anslås å være om lag provenynøytralt på kort sikt. På lengre sikt anslås utvalgets forslag å gi økt proveny. Utvalget anbefaler da at det økte provenyet blir benyttet til å redusere skattesatsene på brede skattegrunnlag.

Utredningen består av en rekke enkeltforslag. Vi oppfordrer regjeringen og departementet til ikke å falle for fristelsen til “cherry picking” slik at resultatet ikke blir et helhetlig system.

 

Skatt på eierinntekter

Fritaksmetoden består

Fritaksmetoden har gjennom det siste året vært i hardt vær og mange fryktet at Skatteutvalget ville bety slutten på fritaksmetoden. Denne frykten var heldigvis ubegrunnet. Fritaksmetoden består og er i utredningen i stor grad uendret. Utvalget strammer riktignok inn ved at “treprosentregelen” - som går ut på at 3 % av utbytte fra selskap der eierinteressen er 90 % eller lavere er skattepliktig - utvides på to områder. For det første utvides anvendelsesområdet til også å omfatte gevinster, men i tillegg utvides også den skattepliktige delen av inntekten fra 3 % til 5%. Dette betyr at den effektive skatten på utbytter og gevinster utenfor skattekonsern blir på ca 1,1 %. Utvalget diskuterer om det bør gjøres innstramminger ettersom dagens modell medfører at inntekter ikke bare unngår kjedebeskatning, men flertallet fremmer ingen forslag om slik innstramming.

 

Økt skjermingsfradrag og redusert eierskatt

Når det gjelder eierbeskatningen foreslår utvalgets flertall å øke skjermingsfradraget med effektivt 0,4 % sammenlignet med dagens nivå. Utvalget foreslår også å redusere eierskattesatsen fra dagens 37,84 % til 34 %. Dette henger sammen med reduksjonen i skatten på arbeidsinntekt som utvalget mener at eierskatten bør ligge på nivå med.

 

Skattemessig innbetalt kapital

Også for skattemessig innbetalt kapital har vi forventet at det ville komme endringer. Tilbakebetaling av skattemessig innbetalt kapital er per i dag skattefritt og posisjonen er knyttet til den enkelte aksjen. Dette har dannet grunnlag for en del uønsket skatteplanlegging, men er også årsaken til at mange har kunnet ta ut midler fra selskapssfæren uten beskatning. Utvalget foreslår ikke å innføre rekkefølgebestemmelser som i Danmark der opptjent kapital anses utdelt før innskutt kapital. Dette begrunnes med negativ innvirkning på blant annet egenkapitalsituasjonen i selskaper. Utvalget foreslår at posisjonen ikke lenger skal være knyttet til den enkelte aksje, men at selskapets samlede skattemessige innbetalte kapital skal fordeles forholdsmessig på aksjene. For mottaker foreslår utvalget at en formell tilbakebetaling av innbetalt kapital kun vil være skattefri innenfor rammene av den enkeltes inngangsverdi. Utdelinger utover inngangsverdien vil skattlegges som utbytte. Utvalget kommer ikke med noe forslag til overgangsregler her, og vi ser at dette vil kunne by på større utfordringer. Vi antar imidlertid at dette er et forslag det er sannsynlig at regjeringen vil ta tak i da det til tross for tekniske komplikasjoner ikke kan anses som særlig politisk kontroversielt.

 

Skatt på privat konsum og exit-skatt

Utvalget trekker også frem to områder der de mener det er behov for innstramminger i eierbeskatningen. Dette gjelder privat konsum i selskap og exit-skatt.

Når det gjelder privat konsum viser utvalget til det pågående lovarbeidet på området og konkludere med at de antar at det videre lovarbeidet vil lede til hensiktsmessige regler.

Når det gjelder exit-beskatning foreslår utvalget det samme som regjeringen ble enig med SV om i budsjettforliket. I dag kan man flytte ut av Norge uten at latente aksjegevinster blir skattlagt. Dersom aksjene realiseres innen 5 år vil gevinsten bli skattepliktig til Norge. Etter 5 år bortfaller den latente skatteplikten. Forslaget fra utvalget, og fra budsjettforliket, går ut på at dagens 5-årsregel oppheves slik at den latente skatteplikten blir evigvarende dersom aksjene ikke realiseres. Også på dette området er det en rekke uavklarte spørsmål, som utvalget ikke tar stilling til, men der man kan håpe på at avklaringene kommer i det videre lovarbeidet.

 

Skatt på kapitalinntekter

Utvalget foreslår også noen innstramminger i kapitalbeskatningen for øvrig. I dag skattlegges kapitalinntekter som leieinntekter fra sekundærbolig (utenfor virksomhet) med 22 %. Dette er hele 15,85 % mindre enn kapitalinntekter fra aksjeinvesteringer.  Utvalget foreslår at kapitalinntekter skal skattlegges på samme nivå som andre eierinntekter, altså med 34 %. Et viktig unntak gjøres for renteinntekter der dagens sats foreslås videreført. Et mindretall foreslår lavere sats på både eierinntekter og andre kapitalinntekter. Utvalget redegjør for et par ulike modeller for hvordan en slik kapitalbeskatning vil kunne se ut, men presiserer at de ikke har tatt stilling til om de er praktisk gjennomførbare eller på andre måter hensiktsmessige. Her ligger det altså til rette for flere avklaringer både knyttet til hvilke kapitalobjekter som skal være underlagt skjerpet beskatning og hvilke som skal holdes utenfor i likhet med renter.

 

Selskapsbeskatning

Skattesatsen endres ikke

Skatteutvalget diskuterer om det bør foretas endringer i skattesatsen for alminnelig inntekt. Utvalgets flertall ser ikke hensyn som taler for å endre nivået i den ene eller andre retningen. Hensynet til stabilitet og forutsigbarhet kan derfor tale for å la satsen forbli uendret på nåværende tidspunkt. Fremover bør eventuelle endringer i nivået på selskapsskatten vurderes i lys av utviklingen internasjonalt. Utvalgets mindretall er positive til at selskapsskatten kan økes noe, samtidig som det skjer en reduksjon i personbeskatningen.

 

Overskuddsflytting

Utvalget gjennomgår ulike sider ved beskatning av selskaper i flernasjonale konsern og spørsmålet om hvordan overskuddsflytting kan begrenses. Utvalget viser til at det vil være en fordel for Norge at det foreligger et internasjonalt regelverk som det er konsensus om og som på den måten vil stabilisere det internasjonale rammeverket for beskatning av flernasjonale selskaper.

Andre forslag knyttet til overskuddsflytting:

• Utvalget anbefaler at virkeområdet for kildeskattene på renter, royalty og leiebetalinger for visse fysiske eiendeler utvides slik at de ikke lenger avgrenses til betalinger til lavskatteland. Videre anbefaler utvalget at dagens unntaksregel for betalinger til foretak som er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet innenfor EØS oppheves, og erstattes av en nettobeskatningsmetode som sikrer at kildeskattepliktige selskaper innenfor EØS gis fradragsrett for kostnader tilknyttet den kildeskattepliktige inntekten.
• Utvalget anbefaler en gjennomgang av rentebegrensingsregelen og at et sentralt vurderingstema i lys av en slik evaluering, bør være hvorvidt den balansebaserte unntaksregelen bør endres eller avvikles.

 

Reduserte avskrivningssatser

Utvalget omtaler avskrivningsreglene og viser til at avskrivningssystemet er utformet etter prinsippet om at skattemessige avskrivninger skal tilsvare driftsmidlers verdifall. På denne bakgrunn foreslår utvalget at avskrivningssatser reduseres fra 24 % med 4 % for saldogruppe c (vogntog, lastebiler, busser, varebiler, og drosjebiler) til 20 %. Utvalget foreslår at avskrivningssatsen for skip, rigger mv. i saldogruppe e reduseres fra 14 % til 10 %. Utvalget foreslår at avskrivningssatsen for husdyrbygg i landbruket reduseres fra 6 % til 4 %, og at avskrivningssatsen for hoteller, losjihus og bevertningssteder mv. reduseres fra 4 % til 2 %.

 

Fremføring av underskudd

Utvalget diskuterer ulike sider ved fremføringsadgangen for skattemessige underskudd. Etter en samlet vurdering av de ulike relevante hensynene foreslår utvalget ikke å gjeninnføre en tidsbegrensning for å fremføre underskudd eller å avkorte fradraget for fremførbare underskudd.

 

Rederiskatteordningen foreslås opphevet

Rederiskatteordningen er diskutert av utvalget. Formålet med ordningen har vært å hindre utflytting av norske rederier ved å gi norsk skipsfart like gode rammebetingelser som i andre land. Rederiskatteordningen har tidligere blitt evaluert, blant annet av rederiskatteutvalget i 2006. Her la flertallet la vekt på at skattesubsidier kan vri ressurser mot aktiviteter som relativt sett er mindre samfunnsøkonomisk lønnsomme. Skatteutvalget støtter dette synspunktet. Utvalgets flertall mener at avvikling av ordningen vil føre til bedre ressursallokering i økonomien og trolig kunne gi noe økte skatteinntekter. Etter flertallets syn vil avvikling av ordningen videre innebære en forenkling av skattesystemet og redusere administrative kostnader. Utvalgets subsidiære forslag er derfor at rederiskatteordningen i større grad enn i dag begrenses til å omfatte sjøfart som er utsatt for konkurranse fra utenlandskeid virksomhet som ikke er underlagt normal beskatning i Norge eller utlandet.

 

Grunnrenteskatt

Utvalget anbefaler blant annet grunnrenteskatter på havbruk, vindkraft og fiskeri, og at forslagene fra Kraftskatteutvalget (NOU 2019: 16) blir fulgt opp.

Vannkraft

• Utvalget foreslår at grunnrenteskatten for vannkraft bør reduseres fra 10 000 kVA til 1 500 kVA.
• Utvalget slutter seg også til Kraftskatteutvalgets anbefaling om at inntekter fra salg av opprinnelsesgarantier, som er inntekt direkte knyttet til kraftproduksjon, inkluderes i grunnlaget for grunnrenteskatt.
• Videre bør de vridende bruttoskattene for vannkraft, som konsesjonsavgift og konsesjonskraft, erstattes med en nøytral fordelingsmekanisme til berørte kommuner.

 

Petroleum

• Utvalget påpeker at det er positivt at de ordinære reglene i særskatten for petroleum er lagt om til en nøytral skatt, men investeringsstøtten som ligger innbakt i de midlertidige skattereglene, er uheldig.
• De anbefaler å stramme inn reglene. Dette kan for eksempel skje gjennom en reduksjon eller utfasing av friinntekten.

 

Havbruk

• Utvalgets flertall foreslår at grunnrenteskatten innføres med en sats på 40 pst, men foreslår ikke bunnfradrag.
• Utvalget mener det foreslåtte bunnfradraget i regjerings høringsforslag vil svekke grunnrenteskattens effektivitetsegenskaper og bør etter utvalgets mening ikke innføres. Dersom en ønsker at mer av grunnrenten skal bli værende i næringen, bør skattesatsen reduseres fremfor å innføre et bunnfradrag.

 

Vindkraft på land

• Utvalgets flertall foreslår en grunnrenteskatt med tilsvarende sats som for havbruk, det vil si 40 %.
• Regjeringen sendte sitt forslag på høring 16. desember med høringsfrist 15. mars 2023.

 

Fiskeri

• Utvalget mener grunnrenteskatt på fiskeri bør utredes nærmere med sikte på å innføre en slik skatt i nær fremtid.
• Fisk er i utgangspunktet en knapp ressurs eid av felleskapet, som fiskeren høster på felleskapets vegne.
• Utvalget er videre av den oppfatning at all fremtidig tildeling eller omfordeling av grunn- eller strukturkvoter bør utløse vederlag til staten, enten gjennom fastpris eller auksjon.

Utvalget påpeker videre at det bør vurderes løpende om grunnrenteskatter bør innføres for andre næringer som baserer seg på utnyttelse av felles naturressurser.

 

Formuesskatt

Utvalget foreslår lettelser i formuesskatten. I tillegg til å redusere satsen til 0,5 % for nettoformuer under MNOK 20 og 0,85 % på nettoformuer over MNOK 20, foreslås det at bunnfradraget øker fra MNOK 1,7 til MNOK 6,4.

På den annen side foreslår utvalget at verdsettelsesrabatter fjernes slik at alle eiendeler skal benytte omsetningsverdien (markedsverdi) som beregningsgrunnlag. Videre foreslås det at tidsforskyvning på eiendeler som ikke-børsnoterte aksjer fjernes.

Flertallet i utvalget ønsker en formuesskatt med likere verdsettelse og bredest mulig grunnlag. Dette er bakgrunnen for at man foreslår at immaterielle eiendeler som goodwill og know-how som er omsatt bør omfattes av formuesskatteplikten. Det samme gjelder offentlig rettslige tillatelser med økonomisk verdi. Dersom disse endringene gjennomføres, vil dette øke formuesskattegrunnlaget i ikke-børsnoterte aksjer og således redusere forskjellsbehandling mellom børsnoterte og ikke-børsnoterte aksjer.

Forslagene til reduksjon i formuesskatten må sees i sammenheng med innføring av en ny arveskatt. Flertallet foreslå følgende innslagspunkt for arveskatten:

 

	Sats		Innslagspunkt
	Nærmeste arving	Andre
Trinn 1	6 %	8 %	2 000 000
Trinn 2	15 %	22 %	3 500 000

 

Til forskjell fra den gamle arveavgiften vil grunnlaget for innslagspunktene være summen av all arv den enkelte mottar samlet fra alle arvelatere gjennom livsløpet og ikke basere seg på hva vedkommende mottok fra hver enkelt arvelater.

Utvalget anbefaler ikke å gå tilbake til diskontinuitet som hovedprinsipp ved arv og gave, selv om en arveskatt gjeninnføres. Ved innføring av en ny arveskatt bør det imidlertid gis fradrag for latent skatt ved arveskattsberegningen, eventuelt at inngangsverdien ved gevinstberegningen oppreguleres med betalt arveskatt.

Utvalget mener grunnlaget for en ny arveskatt bør være markedsverdien (omsetningsverdien) av arvede eiendeler med fradrag av gjeld, uten rabatter eller lavere verdsettelse av særskilte objekter.

 

Bolig og annen fast eiendom

Utvalget foreslår en skjerpet beskatning av eiendom. Det foreslås:

• Fordel ved å bo i egen bolig skal beskattes etter en sjablongmodell. Utvalget foreslår at leieverdien av egen bolig fastsettes ved at det beregnes en sjablongmessig nettoinntekt som utgjør en prosentvis andel av markedsverdien av boligen. I første omgang foreslås at 1 % av omsetningsverdien beskattes med 22 %.
• Dersom man har en fritidsbolig skal dette også beskattes etter sjablongmodellen. Her vises det imidlertid til at arbeidet som gjøres med å innføre en maskinlæringsmodell på sikt vil gjøre verdsettelsen mer treffsikker.
• Delvis utleie av egen bolig/fritidsbolig blir skattepliktig.
• Skattefritaket for salg av fritidsbolig oppheves.
• Det foreslås en botidsmodell som innebærer at gevinst skal skattlegges forholdsmessig ut fra botid. Det holdes relativt åpent hvor lang botiden bør være for at salget av boligen skal være skattefritt.

 

Eiendomsskatt

Utvalget mener at eiendomsskatten bør bestå som en kommunal skatt, men peker på at man bør vurdere å fjerne bunnfradrag. Videre bør det utarbeides nye regler for taksering av fritidsboliger.

 

Dokumentavgift

Forutsatt at boligbeskatningen innføres, foreslås det at dokumentavgiften opphører. Et samlet utvalg mener likevel at dokumentavgiften bør beholdes dersom ikke skatten på bolig økes i tråd med utvalgets øvrige anbefalinger. Utvalget mener at dersom dokumentavgiften bevares, bør den utvides til å gjelde alle boligtyper, også borettslag

 

Skatt på arbeidsinntekt, trygd og pensjon

Utvalget mener at lavere skatt på arbeid, kombinert med økt skatt fra andre effektivitetsfremmende omlegginger, vil bidra både til å ivareta fordelingshensyn og til ytterligere effektivitetsgevinster. Utvalget legger derfor opp til at den samlede skatten på arbeid reduseres med drøyt 40 mrd. kroner.

Arbeidsfradrag

• Utvalget foreslår at det nye arbeidsfradraget skal gis i lønns- og næringsinntekt, men ikke trygdeinntekter.
• Med arbeidsfradrag menes et særskilt bunnfradrag som bare gis i inntekter fra arbeid og næring, og ikke trygd og pensjon. Arbeidsfradrag og lignende ordninger finnes i flere andre land.
• Utvalget foreslår at fradraget trappes opp med inntekt opptil et maksimalt fradrag på 55 000 kroner, som reduserer skatten på arbeidsinntekter med inntil om lag 12 000 kroner.
• Det foreslås at fradraget trappes ned med 5 % av arbeidsinntekt over 300 000 kroner.
• Nedtrappingen gjør at skattelettelsene i større grad rettes mot de laveste arbeidsinntektene, der effekten av fradraget på arbeidsdeltakelsen antas å være størst, samtidig som fradraget virker mer utjevnende.

 

Redusert trygdeavgift

• Utvalget foreslår derfor at marginalskatten reduseres ved at trygdeavgiften på lønn, trygd og næringsinntekter reduseres med 1 prosentenhet.
• Lavere trygdeavgift reduserer marginalskatten på alle arbeidsinntekter. Trygdede får også del i lettelsene gjennom trygdeavgiften.

 

Minstefradrag og personfradrag

• Minstefradraget, som gis i både lønns- og trygdeinntekter, var i utgangspunktet ment som et sjablongfradrag for kostnader til inntektens erverv.
• Personfradraget har i hovedsak en fordelingspolitisk begrunnelse. Det har en lik skattemessig verdi uavhengig av både inntektssammensetning og inntektsnivå, fordi alle med tilstrekkelig skattbar inntekt får et fast beløp.
• Utvalget foreslår på denne bakgrunn at minstefradraget i en periode videreføres nominelt, samtidig som personfradraget økes med samme kronebeløp. Dette vil over tid bygge opp under prinsippet om lik skattemessig behandling av like inntekter, samtidig som det gir noe større lettelser i bunnen av inntektsfordelingen.

 

Frikort

• Utvalget foreslår videre at den såkalte frikortgrensen gjøres om til et ungdomskort for personer under 20 år, slik at alle skattytere som er 20 år og eldre betaler noe skatt fra første krone.
• Det vil gi nærmere sammenheng mellom trygdeavgiften og opptjening av pensjonsrettigheter i folketrygden. En slik endring vil også gjøre at alle skattytere over 20 år med inntekt bidrar til å betale skatt, og ikke tilpasser seg frikortgrensen slik at de akkurat ikke betaler skatt. I tillegg kan endringen være en forenkling.

 

Pensjon

• Dagens pensjonsskatteregler innebærer at det betales lavere skatt av pensjonsinntekt enn av samme lønnsinntekt.
• Utvalget anbefaler at skatten på middels og høye pensjonsinntekter økes, slik at den nærmer seg skatt på lønnsinntekter.
• Utvalget foreslår at:
  • Skattefordelene for pensjon reduseres med om lag 5,5 mrd. kroner (til om lag 20 mrd. kroner) ved å øke nedtrappingen av pensjonsskattefradraget og øke trygdeavgiften på pensjon, samtidig som de laveste pensjonene skjermes.Samlet skatteverdi av minstefradraget i pensjon overføres til pensjonsskattefradraget (provenynøytralt). Det forenkler skattereglene og styrker insentivene til å kombinere pensjon med arbeid. Minstefradraget i lønn vil da redusere marginalskatten på lønn i et større inntektsintervall enn i dag for pensjonister som arbeider ved siden av pensjonen.
  • Nivået på pensjonsskattefradraget justeres dersom personfradraget økes, slik at innslagspunktet for skatt på pensjon holdes uendret.
  • Aldersgrensen for å få skattefradrag for pensjonsinntekt heves til 67 år. Aldersgrensen økes deretter i takt med aldersgrensene i folketrygdens alderspensjon.

 

Arbeidsgiveravgift

• Utvalget foreslår ikke konkrete endringer av arbeidsgiveravgiften, men anbefaler en bred gjennomgang.
• Det er også utvalgets anbefaling at formål, egenskaper og fordeling bør vurderes grundig, herunder tilskuddet til distriktene gjennom redusert sats.

 

Andre fradrag og særordninger

• Utvalget anbefaler at det vurderes forbedringer i inntektsskattegrunnlaget gjennom fjerning og innstramming av fradrag og særordninger.
• Det vil forenkle skattesystemet og samtidig bedre inntektsskattens omfordelende egenskaper.

 

Fradrag for husholdningsnære tjenester

Utvalget har vurdert om det bør innføres fradrag for husholdningsnære tjenester, f.eks. rengjøring, oppussing mv. Flere land, som Sverige og Finland, har ordninger i skattesystemet som gir ekstra fradrag for husholdningsnære tjenester. Formålet med ordningene er, i tillegg til å frigjøre tid fra arbeid i hjemmet til mer lønnet arbeid, å øke sysselsettingen og å omgjøre svart arbeid til hvitt arbeid.

 

Flertallet foreslår ikke at det innføres et slikt fradrag, men et mindretall mener et skattefradrag for husholdningsnære tjenester fortjener nærmere utredning.

 

Spørsmål? Ta gjerne kontakt med en av våre advokater.