Skattemyndighetene har med rette viet mye oppmerksomhet til SkatteFUNN-ordningen de siste årene. Hvilke kostnader som kan inngå i forsknings- og utviklingsprosjekt har over tid blitt innsnevret og det stilles strengere krav til dokumentasjonen.
Bedrifter og eiere må forholde seg til et omfattende regelverk og stadig endringer i skattereglene.
Formålet med SkatteFUNN (Skattefradrag for Forskning og Utvikling i et Nyskapende Næringsliv) er å legge til rette for innovasjon og sikre norske arbeidsplasser og konkurransekraft. Tanken har vært at ordningen skal være enkel, forutsigbar og minst mulig byråkratisk. Gjennom SkatteFUNN kan man få støtte til å utvikle ny eller forbedret vare, tjeneste, teknologi eller produksjonsmetode. I tillegg til det ordinære inntektsfradraget på 22 prosent, vil man kunne få et ekstra skattefradrag på 19 prosent av godkjente prosjektkostnader.
Begrenset støtte ved utvikling av egne driftsmidler
Da Samfunnsøkonomisk analyse evaluerte ordningen i 2018 (link til PDF), var konklusjonen at for hver krone brukt på SkatteFUNN fikk man to kroner igjen. I 2020 ble reglene strammet inn for å hindre illojal utnyttelse av ordningen, og det er bra. Det er tross alt fellesskapets midler som er i spill.
Etter å ha jobbet med et stort antall SkatteFUNN-saker gjennom mange år, er mitt inntrykk at skattemyndighetene i sin kontrolliver og formalistiske tolkning av regelverket har gjort ordningen uforutsigbar og rigid. La meg illustrere dette med et eksempel:
Hvis jeg hadde kjøpt en ny maskin – som er et driftsmiddel - kunne jeg fått SkatteFUNN-støtte for avskrivningene knyttet til dette driftsmiddelet. Hadde jeg heller valgt den mer bærekraftige retningen, nemlig å bygge om et driftsmiddel jeg allerede eier, ville jeg kunne fått støtte dersom prosjektet mislykkes. Det er i mine øyne svært ulogisk at en ordning som skal stimulere til innovasjon, forskning og utvikling «premierer» mislykkede prosjekt.
Det samme gjelder i de tilfeller der prosessen er kommet så langt at det er overveiende sannsynlig at FoU-arbeidet vil kunne munne ut i et driftsmiddel, da vil man heller ikke få SkatteFUNN-støtte for merkostnadene man har som følge av prosjektet.
Mislykkede prosjekt blir fradragsvinnere
I fiskerisektoren får man heller ikke SkatteFUNN-støtte for ansattes arbeidsinnsats hvis disse lønnes gjennom lottsystemet. Ønsker man å bygge en ny eller bygge om en båt for en mer effektiv, sikker eller ny type produksjon, er ikke SkatteFUNN en egnet støtteordning. Dette gjør SkatteFUNN til lite attraktivt og fremmer ikke innovasjon.
I en nylig avgjørelse fra Skatteklagenemnda fastholdt flertallet praksisen om at man ikke får fradrag for kostnader til utvikling av et driftsmiddel, siden man først kan få avskrivninger når driftsmidlet er ferdigstilt. Flertallet går grundig til verks i sin tilnærming til reglene og tidligere praksis, men at resultatet blir urimelig og i strid med ordningens formål synes ikke å være en del av vurderingen.
Mindretallet i denne saken hever blikket og vurderer om flertallets forståelse er i tråd med SkatteFUNN-ordningens formål. Det paradoksale med flertallets resonnement, som også poengteres av mindretallet, er at man får et pussig skille mellom vellykkede og mislykkede prosjekter. Prosjekter som mislykkes vil stort sett gi fradrag for kostnadene i prosjektperioden, men ikke i de vellykkede.
Det kan være vanskelig å forklare rationalen i dette og det får meg til å undres om skattemyndighetene forvalter SkatteFUNN-ordningen i tråd med det opprinnelige formålet og Forskningsrådets vurderinger. Men skal praksisen bli endret er det nødvendig med tydelige føringer fra politisk hold.
Tidligere sentralbanksjef i EU, Mario Draghi, tegner et dystert bilde av konkurransekraften til Europa i sin nye rapport. Den tar blant annet for seg innovasjonsevnen og -takten til Europa. Konkurransen svekkes til fordel for land som Kina. Klarer vi å hente ut potensialet til SkatteFUNN, kan dette bli et godt verktøy for å løfte Norge i det internasjonale innovasjonskappløpet.