Regjeringen har foreslått å innføre grunnrenteskatt på havbruk og landbaserte vindkraftverk, samt å øke den eksisterende grunnrenteskatten på vannkraft. Noen forslag innføres med en gang, andre sendes på høring. Det er anslått at forslagene øker skatteinntektene med 33 milliarder kroner for 2023.
Havbruk
Regjeringen foreslår å innføre grunnrenteskatt på havbruk fra 1. januar 2023. Slik BDO forstår forslaget omfattes ikke landbasert oppdrett. Forslaget omfatter produksjon av laks, ørret og regnbueørret og innebærer at grunnrenten skattlegges med en effektiv sats på 40 prosent. Den formelle grunnrenteskattesatsen settes til 51,3 prosent. Inkludert selskapsskatt blir samlet effektiv marginalskatt 62 prosent.
Reglene er utformet slik at det er de største aktørene som vil betale grunnrenteskatt. Det skjer ved at det gis et bunnfradrag på mellom 4 000 og 5 000 tonn, tilsvarende henholdsvis 54 og 67,5 millioner kroner. Bunnfradraget gis på konsernnivå.
Forslaget sendes på høring 28. september 2022 med frist 3. januar 2023. Skatteinntektene knyttet til forslaget anslås til 3,65-3,8 milliarder kroner årlig, og inntektene skal fordeles likt mellom staten og kommunesektoren.
Vannkraft
Det foreslås en økning i effektiv grunnrenteskattesats fra 37 til 45 prosent med virkning fra inntektsåret 2022. En effektiv grunnrenteskattesats på 45 prosent innebærer dermed at den formelle grunnrenteskattesatsen settes til 57,7 prosent. Samlet marginalskatt (grunnrenteskatt og selskapsskatt) blir da 67 prosent for vannkraft. Skatteinntektene knyttet til økt grunnrentesats anslås til 11,2 milliarder kroner årlig.
Små vannkraftverk, vannkraftverk som er mindre enn 10 MW, betaler ikke grunnrenteskatt og påvirkes derfor ikke av forslaget.
Videre foreslås det at inntekter fra salg av opprinnelsesgarantier inkluderes i grunnrenteskattegrunnlaget for vannkraft fra 2023. Det er anslått at dette vil gi skatteinntekter på om lag 1 milliard kroner årlig.
Landbasert vindkraft
Det foreslås å innføre grunnrenteskatt med en effektiv sats på 40 prosent for landbasert vindkraft. Havbasert vindkraft er dermed skånet i denne omgang. Selskapsskatten beregnes før grunnrenteskatt, og grunnrenterelatert selskapsskatt kommer til fradrag i grunnlaget for grunnrenteskatten (tilsvarende som for petroleums- og vannkraftnæringen). En effektiv grunnrenteskattesats på 40 prosent innebærer dermed at den formelle grunnrenteskattesatsen settes til 51,3 prosent.
Grunnrenteskatteplikten vil gjelde for vindkraftverk som er konsesjonspliktige. Det vil si vindkraftverk som har flere enn 5 turbiner eller installert effekt på 1 MW eller mer. Grunnrenteskatten utformes som en kontantstrømskatt. Det innebærer at inntekter og investeringer skattlegges løpende i det året de innvinnes/pådras.
Forslaget sendes på høring før årsskiftet med foreslått virkningstidspunkt fra 1. januar 2023.
Skatteinntektene knyttet til forslaget anslås til om lag 2,5 milliarder kroner årlig, og inntektene skal fordeles likt mellom staten og kommunesektoren.
Høyprisbidrag på vind- og vannkraft
Regjeringen foreslår å innføre et høyprisbidrag på vind- og vannkraft der satsen settes til 23 prosent av kraftpris som overstiger 70 øre per kWh. Bidraget utformes som en særavgift til statskassen. Avgiften skal beregnes time for time per prisområde. Avgiftsgrunnlaget er avgrenset til omsetning fra kraftproduksjon. Skatteinntektene fra høyprisbidraget anslås til om lag 16 milliarder kroner årlig.
Høyprisbidraget skal gjelde allerede fra 28. september 2022 for vannkraftverk med generatorer med en samlet påstemplet merkeytelse på 10 000 kVA eller mer, og fra 1. januar 2023 for øvrige vannkraftverk og vindkraftverk.
Eier av kraftverket er avgiftspliktig for høyprisbidraget. For produksjonsfellesskap som ikke er egne skattesubjekter etter skatteloven § 2-2 annet ledd og der kraften tilfaller deltakerne, legges avgiftsplikten på den enkelte deltaker som tar ut kraften. Den avgiftspliktige er ansvarlig for å rapportere og betale avgiften til Skatteetaten.
Regjeringen foreslår at høyprisbidraget ikke skal være fradragsberettiget i selskapsskatten, grunnrenteskatten eller eiendomsskatten.
For skattleggingsperioden 28. september til og med 31. desember 2022 skal første forfall for avgiften være 18. januar 2023. For 2023 skal avgiften rapporteres og betales til Skatteetaten månedlig.
Nærmere bestemmelser om gjennomføring og avgrensinger av avgiften vil fastsettes i forskrift.
Fastprisavtaler på strøm – kontraktsunntaket i grunnrenteskatten
Regjeringen foreslår endringer i grunnrenteskatten på vannkraft for fastprisavtaler. Forslaget innebærer at grunnrenteskatten baseres på den faktiske inntekten til kraftprodusenten gjennom fastprisavtalen, og ikke spotmarkedspris, som er hovedregelen. Målet med endringen er å legge til rette for bedre fastprisavtaler på strøm til sluttbrukere.
Det legges til grunn at strømleverandørene skal kunne tilby standardiserte fastprisavtaler for perioder på 3, 5 og 7 år, med et maksimalt prispåslag på den fastprisen leverandørene betaler til kraftprodusentene.
Ordningen antas i første omgang å være mest aktuell for næringslivet, som ikke har vært en del av strømstønadsordningen.
Forslaget er basert på innspill fra kraftbransjen og har vært på høring. Den nærmere utformingen vil bli fastsatt i forskrift, med sikte på iverksettelse 1. januar 2023.
Skatteinntektene anslås på svært usikkert grunnlag til om lag 1,2 milliarder kroner årlig.
Konsesjonskraft
Flere kommuner og fylkeskommuner har nå høye inntekter fra salg av sin konsesjonskraft. Regjeringen foreslår et ettårig trekk i rammetilskuddet på til sammen 3 milliarder kroner i 2023 fra kommuner og fylkeskommuner med inntekter fra konsesjonskraft og som ligger i områdene med høyest priser. Med det legger regjeringen opp til at deler av de ekstraordinære inntektene kommunene nå har fra konsesjonskraft deles med felleskapet.
Markedsverdien av konsesjonskraften i områdene med høye strømpriser (område 1, 2 og 5) anslås til om lag 13 milliarder kroner i 2022 og 11 milliarder kroner i 2023, opp fra 4 milliarder kroner i 2021.
Ikke alle kommuner selger sin konsesjonskraft til markedspris. Derfor vil de frem til 1. desember 2022 kunne rapportere inn sin disponering av konsesjonskraften. Etter dette vil regjeringen foreta en endelig fordeling av trekket i rammetilskuddet, basert på innsendt informasjon og med utgangspunkt i hvor stort volum av konsesjonskraft den enkelte kommune har. Ingen kommuner skal trekkes for inntekter de ikke kan realisere som følge av juridisk bindende kontrakter inngått før dette forslaget ble kjent.
Du kan lese høringsforslaget til grunnrenteskatt på havbruk her.
6. oktober, få timer etter at statsbudsjettet for 2023 er lagt frem, holder BDO et live webinar der vi gjennomgår budsjettforslaget. Meld deg på webinar og nyhetsbrev her.