De foreslåtte reglene om beskatning av privat konsum har fått mye kritikk fordi de rammer svært vidt. Formålet med reglene har vært å forhindre at personlig aksjonær eller dennes nærstående bruker selskapets eiendom, båter, helikopter og fly privat, samt å gjøre skattekontorets kontroll enklere og gi mer forutsigbarhet. I utgangspunktet skulle reglene tre i kraft fra og med 1. januar 2023. I statsbudsjettet for 2023 tok regjeringen et skritt tilbake og uttalte at de trenger tid til å gå igjennom de innspillene som kom i høringsrunden departementet tar sikte på å legge frem et nytt forslag i 2023 som skal få virkning fra 2024.
Vårt høringsinnspill kan leses her.
Etter dagens regler vil eiers bruk av selskapets eiendeler eller tjenester uttaksbeskattes på selskapets hånd, mens eier blir utbyttebeskattet for den fordelen som mottas. Ifølge skattemyndighetene er ikke gjeldende regler effektive nok. Det nye forslaget omtales som «stoppregler» for anskaffelse av formuesobjekter i selskap til privat konsum. Lovforslaget bygger i stor grad på tilsvarende danske regler.
Nærmere om forslaget
Selskap som omfattes
Det foreslås at reglene skal gjelde for aksjeselskap, ansvarlige selskap og tilsvarende utenlandsk selskap. Det utenlandske selskapet kan uttaksbeskattes dersom det er skattepliktig til Norge, mens norske eiere i et utenlandsk selskap kan utbyttebeskattes etter de nye reglene selv om selskapet ikke er skattepliktig til Norge.
Hvem omfattes av forslaget
Personlige skattytere som på noe tidspunkt i inntektsåret har eid (direkte eller indirekte) minst 50 % av selskapet eller hatt bestemmende innflytelse omfattes av de nye reglene. Ved beregning av indirekte eie skal alle eierandeler på minst 50 % regnes med. Forslaget omfatter kun eiere med bestemmende innflytelse.
Eiendom, båter, fly og helikopter
Det er kun eiendom, båter, fly og helikopter som er egnet til privat bruk som omfattes av forslaget. Privat konsum av andre formuesobjekt beskattes etter de alminnelige reglene om uttak og utbytte.
Det skilles ikke mellom bolig og fritidseiendom. Bedriftshytter og eiendom som ikke er egnet til overnatting faller utenfor, det samme gjelder næringseiendom da disse eiendommene ikke er egnet til privat bruk. Kombinasjonseiendommer hvor eiendommen brukes dels privat og dels i næring må vurderes konkret. Den delen av eiendommen som brukes privat skal i utgangspunktet omfattes av stoppreglene. Departementet viser imidlertid til at det her vil kunne være krevende å skille for eksempel landbrukseiendom som er underlagt fradelingsforbud og ber om innspill på om kombinasjonseiendommer bør unntas.
Også når det gjelder båter, fly og helikopter må det vurderes konkret om objektet er egnet til privat bruk. Slik vi leser forslaget skal dette tolkes relativt vidt. Det avgjørende er ikke hvordan objektet faktisk brukes, men om det objektivt sett er egnet for privat bruk. Her kan det oppstå tvister og diskusjoner før praksis har satt seg.
Det innføres ingen beløpsgrense slik at alle formuesgoder som faller inn under kategoriene omfattes uavhengig av verdi. Imidlertid vil en lav verdi på objektet medføre tilsvarende lav beskatning.
Faktisk bruk er ikke avgjørende for skattleggingen. Det er tilstrekkelig at eier kan disponere over formuesobjektene. Skattyter pålegges bevisbyrden og må kunne dokumentere at man ikke har hatt disposisjonsrett over objektet. For å unngå beskatning må selskapet/personlig aksjonær sørge for å ha gode nok rutiner som dokumenter bruken formuesgodet.
Beregning av skattepliktig fordel
Av hensyn til forutberegnelighet og kontrollhensyn, er det foreslått en sjablongregel for beregning av skatten. For eiendom utgjør beregningsgrunnlaget 0,5 % per uke av det høyeste av omsetningsverdi eller anskaffelseskostnad tillagt påkostninger. Dvs 26 % pr år. I og med at det er den høyeste verdien som skal benyttes, vil også spesialtilpasninger som ikke øker omsetningsverdien, men som likevel er en kostnad for selskapet inngå i beregningen.
For båter, fly og helikopter er bergningsgrunnlaget 2 % per uke av anskaffelseskostnad tillagt påkostninger (104 % pr år). Departementet understreker at sjablongen er satt høyt nettopp for at reglene skal fungere etter det tiltenkte formålet, nemlig som stoppregler. Fordelen fastsettes likt både for selskap og aksjonær, slik at den sjablongberegnede fordelen for eier også skal benyttes ved uttaksbeskatningen av selskapet.
Sjablongberegningen er lik enten selskapet eier, leier eller leaser formuesobjektet.
Det skal gjøres fradrag i beregningen for de perioder hvor formuesgodet er benyttet i selskapets inntektsgivende aktivitet. Dette medfører at selv om eiendelen er egnet til privat bruk, så vil ikke eier beskattes etter disse reglene dersom det kan dokumenteres at eiendelen er benyttet i inntektsgivende aktivitet i sin helhet. Hva som skal regnes som inntektsgivende aktivitet må vurderes konkret i den enkelte sak, men departementet trekker frem at utleie til andre enn nærstående skal regnes som innenfor inntektsgivende aktivitet. Derimot vil det ikke være tilstrekkelig at en båt er i opplag eller at eiendommen er under oppussing. Også her forventer vi en del spørsmål i praksis om hvor grensene går.
Dersom eier/nærstående betaler for sin bruk av objektet skal dette gå til fradrag i den skattepliktige fordelen krone for krone.
Har selskapet flere eiere skal som oppfyller eier- og kontrollkravet, skal den skattepliktige fordelen fordeles likt mellom eierne og ikke forholdsmessig etter eierandel.
Uttaks- og utbyttebeskatning
Er vilkårene oppfylt, skal selskapet uttaksbeskattes og eier utbyttebeskattes for den fordelen disposisjonsretten gir. Fordelen anses som utbytte/utdeling for eier og beskattes som utbytte/utdeling etter aksjonær- eller deltakermodellen. Eies selskapet indirekte, vil skatteplikten etter de særlige reglene falle på den personlige skattyter og selskapet som eier formuesobjektet. Vær oppmerksom på at det i slike tilfeller kan bli aktuelt å klassifisere den fordelen disposisjonsretten utgjør som lønn som tilordnes den indirekte eier. Selskapet som eier objektet, vil i tilfelle få plikt til å svare arbeidsgiveravgift.
Salg til eier/nærstående
Selges objektet til eier eller dennes nærstående skal verdien av fordelen fastsettes til differanse mellom salgsvederlag og den høyeste verdien av:
- omsetningsverdi eller,
- anskaffelseskost tillagt påkostninger. Kostnader til oppussing og tilpasning regnes som utdeling til eier og uttak for selskap.
Veien videre
Høringsfristen var 1. august 2022. Departementet ba om innspill på en rekke punkter blant annet om det skal utformes en unntaksregel for formuesobjekt som utelukkende er anskaffet med tanke på inntektsgivende aktivitet, om eiere skal beskattes etter eierandel og nivået på beskatningen. I statsbudsjettet for 2022 som ble fremlagt av Støre-regjeringen ble det varslet at man så hen til de danske reglene og vurderte å innføre tilsvarende stoppregler i Norge. Det synes derfor å være en bred enighet om disse reglene på Stortinget slik at det er stor sannsynlighet for forslaget blir innført. Fremover kan det være lurt å gå igjennom hvilke formuesobjekt selskapet eier, samt hvilke rutiner man har for privat bruk.
Vi vil komme nærmere tilbake så snart departementet legger frem det reviderte forslaget.