Har selskapet ditt eller du selv personlig minet, kjøpt eller solgt virtuell valuta er det viktig å ha kontroll på skattereglene.
Har du minet, kjøpt eller solgt virtuell valuta i selskapet ditt eller personlig er det viktig å ha kontroll på skattereglene.
Kryptovaluta anses skattemessig som et formuesobjekt som omfattes av de alminnelige skattereglene. Det betyr at gevinster knyttet til transaksjoner med kryptovaluta er skattepliktig inntekt, og tap er fradragsberettiget. Det er også viktig å huske på at kryptovaluta inngår i formuen som er formuesskattepliktig. I denne artikkelen kan du lese om det viktigste du bør huske på når det gjelder skatterapportering av kryptovaluta.
I utgangspunktet kunne en tenke seg at å rapportere inn gevinst/tap knyttet til kryptovaluta ville være ganske rett frem. Selv om skattereglene er ganske enkle i teorien, kan det oppstå en rekke utfordringer i praksis, særlig om du har store mengder transaksjoner eller transaksjonshistorikken knytter seg til børser hvor du ikke enkelt kan laste ned oversikter over gevinst- og tapsberegninger. Reglene under gjelder som hovedregel, uansett om du har investert personlig eller via et selskap.
Tips #1: Husk utgangspunktet
– alminnelige regler gjelder, rapporter inn gevinst/tap
Kryptovaluta har på mange måter likhetstrekk med ordinær valuta - blant annet ved at det aksepteres som betalingsmiddel av stadig flere aktører i næringslivet. Du tror kanskje at kryptovaluta beskattes som ordinære valutainvesteringer, men det finnes ingen offisiell utsteder av kryptovaluta, og ingen regulerende sentralbank. Det finnes heller ingen offisielle valutakurser – prisdannelsen på kryptovaluta skjer på premisser som likner mer på handel med børsnoterte aksjer.
Disse grunnleggende forskjellene fra ordinære valutaer medfører at kryptovaluta for skatteformål anses som et formuesobjekt som omfattes av de alminnelige regler for inntekts- og formuesbeskatning.
Til tross for likhetene med aksjer og aksjehandel, anses ikke kryptovaluta skattemessig som aksjer. Dette innebærer blant annet at fritaksmetoden ikke gjelder for virtuelle eiendeler, og inntekter knyttet til gevinster blir dermed skattepliktig. Tilsvarende er tap fradragsberettiget etter de alminnelige skatterettslige reglene.
Tips #2: Hold oversikt over alle transaksjoner
Det kan skje mange transaksjoner hver eneste dag. Hver enkelt transaksjon skal vurderes for seg, og det skal beregnes gevinst/tap i hvert enkelt tilfelle. Dersom du selger kryptovaluta mot norske kroner, utgjør gevinsten eller tapet forskjellen mellom prisen du opprinnelig betalte og salgssummen. Dersom du selger eller kjøper kryptovaluta i annen valuta enn norske kroner, f. eks USD, skal valutagevinsten eller valutatapet inngå i den samlede gevinst- og tapsberegningen på den virtuelle valutaen.
Om du har utvunnet f.eks. Bitcoin selv, vil inngangsprisen tilsvare produksjonskostnadene, og skal inntektsføres med markedsverdien på mining-/utvinningstidspunktet minus produksjonskostnader.
Vær oppmerksom på at dersom du veksler en kryptovaluta i en annen, er også dette en skattemessig realisasjon hvor det skal beregnes gevinst/tap. Dette kan være praktisk utfordrende å holde styr på, men er helt avgjørende for å sikre riktig skattlegging.
I motsetning til børsnoterte aksjer, som rapporteres inn via VPS, finnes ikke tilsvarende rapporteringssystem for børser hvor det handles med kryptovaluta. Den skattepliktige må selv sørge for å ha oversikt over utførte transaksjoner. Som for andre formuesobjekter er skattyter ansvarlig for å rapportere gevinst/tap knyttet både til transaksjoner og formue til skattemyndighetene. Ekstra utfordrende vil det kunne være at kursene kan være ulike mellom de ulike børsene. I et slikt tilfelle er det naturlig å ta utgangspunkt i kursene på den børsen transaksjonen skjer.
Det er altså ingen særskilte rapporterings- eller loggsystemer – Du som skattyter må selv ha oversikten, og det er helt essensielt at man har all dokumentasjon i orden.
Tips #3: Desentralisert finans
- husk å klassifisere riktig
Kryptovaluta og bruk av blokkjedeteknologi er et område i rask utvikling. Det kommer stadig nye måter å bruke teknologien på, som får betydning for beskatningen. Et eksempel på dette er såkalt desentralisert finans, ulike tjenester og produkter relatert til nettopp kryptovaluta.
Spørsmålet er hvordan ulike «tilleggselementer» av kryptovaluta skal behandles for skatteformål. Du har kanskje mottatt staking rewards som belønning for å la være å selge kryptovalutaen i en bestemt periode – en slik avkastning skal rapporteres og skattlegges som ren kapitalinntekt. Men hva med pengene du i første omgang «låste» til smartkontrakten før du mottok belønning? Skal dette anses som et lån, en oppofrelse eller sitter du på de samme verdiene fortsatt?
Hva som vil være riktig skattemessig behandling må vurderes konkret i den enkelte sak.
I vinden de siste årene er også såkalte Non-Fungible Tokens (forkortet «NFT»). NFT-er er kort forklart et bevis på at man eier en underliggende eiendel. Mange forbinder NFT-er med digital kunst, men en NFT kan like gjerne være et bevis på noe annet du eier. For rapporteringsformål er det viktig å huske på at all avkastning knyttet til NFT-er er skattepliktig inntekt. Selges NFT-en anses dette skattemessig som en realisasjon som vil kunne utløse enten skattepliktig gevinst eller fradragsberettiget tap. Inngår NFT-en i det private innboet, vil inntekten fra et salg som utgangspunkt være skattepliktig, ettersom NFT-en anses som en kode, ikke objektet koden er knyttet til. Dette stiller seg trolig annerledes dersom du anskaffet NFT’en til bruk i boligen din, ikke som en investering med sikte på å oppnå gevinst ved videresalg. Vær oppmerksom på at det må kunne dokumenteres at eiendelen er en del av innboet.
Tips #4: Husk på formuesskatten
Ved fastsettingen av skattemessig formue tas det utgangspunkt i verdiene skattyter eier ved årsslutt. Siden virtuell valuta regnes som eiendeler med økonomisk verdi, inngår også all virtuell valuta som du eier ved årsslutt i din skattemessige formue. Ved fastsettelsen av formuesverdien skal du benytte omsetningsverdien på kryptovalutaen ved utgangen av året. Har du eksempelvis minet Bitcoin og disse fortsatt er i behold, skal verdien av disse oppgis som en del av formuen. For selskaper vil kryptovaluta også utgjøre en del av formuen.
Som hovedregel skal virtuell valuta omregnes til norske kroner per 1. januar i året etter inntektsåret.
Tips #5: Frivillig retting
Vær åpen - du kan rette tidligere skattemeldinger
Skatteetaten gikk i fjor ut med en pressemelding om store mørketall når det kommer til skatterapportering av kryptovaluta. Skatteetaten anslo da at ca. 300 000 nordmenn satt på verdier i kryptovaluta og at flere titalls milliarder relatert til kryptovaluta som investeringsobjekt ikke har blitt rapportert om og beskattet riktig.
Skatteetaten har uttalt at stadig flere nordmenn oppgir sine kryptoverdier og inntekter i skattemeldingen. Dette kan ha sammenheng med at det i forbindelse med innlevering av skattemeldingen for 2021 ble påpekt mistanke om store mørketall og Skatteetaten varslet at de hadde satt inn en egen ekspertgruppe til å arbeide målrettet med kryptoaktiva for å identifisere hvilke skattytere som ikke rapporterte sine investeringer.
Det er viktig å huske på at «toget» ikke har gått for å rapportere inn tidligere krypto-investeringer. Dersom skattemyndighetene på eget initiativ oppdager at du ikke rapportert og beskattet virtuell valuta riktig, vil du kunne risikere inntil 60 % tilleggsskatt. Dersom du har inntekter eller formue som ikke tidligere er oppgitt til skattemyndighetene, kan du unngå tilleggsskatt ved å søke om frivillig retting (også kalt skatteamnesti), og dermed bidra til oppklaring og korrekt beskatning. Du kan på eget initiativ endre egne, eldre skattemeldinger for de tre siste inntektsårene.
Gjelder rettingen lenger tilbake i tid, må du rette en henvendelse til skattekontoret. I slike tilfeller vil endringen være frivillig, og Skattemyndighetene vil ikke kunne ilegge tilleggsskatt.
Les mer om hvordan vi jobber med blockchain og kryptovaluta her.