Kildeskatt betyr «å holde skatt tilbake». I praksis betales kildeskatten ved at et utdelende selskap holder tilbake skatten ved utbetaling av utbytte til utenlandske aksjonærer, for deretter å rapportere og innbetale beløpet til skattemyndighetene.
Utgangspunktet – 25 prosent kildeskatt på aksjeutbytte
Utgangspunktet er at utenlandske aksjonærer er skattepliktig til Norge for utbytter de mottar fra norske aksjeselskaper. Hvis det norske selskapet ikke kjenner til den utenlandske aksjonærens identitet og skattemessige status, skal selskapet trekke 25 prosent kildeskatt på aksjeutbytte.
Under gir vi deg et nærmere innblikk i hvilke tilfeller en utenlandsk aksjonær har krav på redusert sats, eller det norske utdelende selskapet kan unnlate å trekke kildeskatt.
Har utenlandsk aksjonær krav på redusert sats?
For å finne ut om utenlandsk aksjonær har krav på redusert sats, er det nødvendig å sjekke skatteavtalen.
Hva er en skatteavtale?
Internretten avgjør hva som kan beskattes i det enkelte land. En skatteavtale er en avtale mellom to eller flere land som fordeler beskatningsretten mellom avtalepartene for å unngå at den samme inntekten skattlegges i flere land. Skatteavtalen avgjør hvilket land som har beskatningsretten.
Norge har inngått skatteavtaler med en rekke andre land. Dersom du ønsker å se en oversikt over skatteavtaler mellom Norge og andre stater, klikk her.
Redusert sats etter skatteavtalen
For å finne ut om utenlandsk aksjonær har krav på redusert sats og hvor mye kildeskatt selskapet skal holde tilbake ved utdeling, avgjøres av skatteavtalen mellom Norge og det landet der utenlandsk aksjonær er hjemmehørende. Vanligvis regulerer skatteavtalene i hvilke tilfeller utenlandske aksjonærer har krav på redusert sats, og eventuelt til hvilken sats. Her er det viktig å undersøke hva som gjelder i den enkelte skatteavtale.
Kan det norske selskapet unnlate å trekke kildeskatt?
Det norske selskapet kan unnlate å trekke kildeskatt ved utdeling til utenlandsk aksjonær, dersom utdelingen til selskapsaksjonær faller innenfor fritaksmetoden.
Nærmere om fritaksmetoden
Fritaksmetoden innebærer at lovlig utdelt utbytte til utenlandsk aksjonær som «tilsvarer» norske selskaper er skattefritt dersom aksjonæren er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i et EØS-land. Et selskap anses hjemmehørende i et EØS-land dersom det etter vedkommende lands interne rett og skatteavtale anses hjemmehørende i det aktuelle landet.
Formålet med vilkåret - reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i et EØS-land - er å hindre at selskaper kan oppnå fordelene ved fritaksmetoden ved en formell registrering o.l. innenfor EØS, men hvor aktiviteten foregår andre steder. Typisk vil fritaksmetoden derfor ikke gjelde for et «postkasseselskap» innenfor EØS.
Utdeling fra norsk selskap til selskapsaksjonærer utenfor EØS faller utenfor fritaksmetoden og det må trekkes kildeskatt.
Avgjørelsen av om selskapet er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i et EØS-land må baseres på en konkret helhetsvurdering. Relevante momenter vil være om selskapet disponerer over lokaler, inventar og utstyr i etableringsstaten, om selskapet har fast ansatt ledelse og øvrige ansatte i etableringsstaten som driver selve virksomheten der og om de nevnte ansatte har tilstrekkelige kvalifikasjoner, kompetanse og fullmakt til å drive selskapets virksomhet, samt faktisk treffer relevante beslutninger. Videre må det vurderes om selskapets aktivitet har økonomisk substans, blant annet ved påviselige inntekter fra egen virksomhet. Dersom selskapet hovedsakelig deltar i konserninterne transaksjoner må det påvises at selskapets tjenester er nødvendige og skaper faktiske merverdier for andre selskaper i konsernet.
Vær oppmerksom på at kravet om at aksjonæren må være reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i et EØS-land skiller seg fra de tilfellene der norsk selskapsaksjonær mottar utbytte fra selskap utenfor EØS. Utdeling av utbytte fra utenlandsk selskap utenfor EØS til norsk selskapsaksjonær omfattes av fritaksmetoden så lenge utdeler ikke er hjemmehørende i et lavskatteland, og dersom aksjonæren sammenhengende i en periode på to år som omfatter innvinningstidspunktet eier minst 10 prosent av kapitalen og har minst 10 prosent av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i selskapet.
Dokumentasjonskrav ved redusert sats eller unnlatelse av trekk
Dersom utenlandsk aksjonær skal ha krav på redusert sats, eller at det norske utdelende selskapet kan unnlate å trekke kildeskatt, må det fremlegges dokumentasjon av utenlandsk aksjonær. Aksjonær må vise at den har rett på redusert kildeskattesats.
Det er ulike dokumentasjonskrav ut fra om det kreves redusert sats etter en skatteavtale eller fritaksmetoden.
Selskapsaksjonærer i utlandet som krever redusert sats etter skatteavtale må kunne fremlegge:
- Dokumentasjon på tidligere mottatt refusjon av kildeskatt eller godkjenning fra norske skattemyndigheter om at aksjonæren har krav på lavere skatt etter skatteavtale.
- Bostedbekreftelse utstedt av skattemyndighetene i aksjonærens bostedsland, som uttrykkelig bekrefter at aksjonæren er hjemmehørende der etter skatteavtalen med Norge.
- Bekreftelse fra utbyttemottaker på at vedkommende er den endelige utbyttemottakeren.
Selskapsaksjonærer i utlandet som krever unntatt skatt etter fritaksmetoden må kunne fremlegge:
- Dokumentasjon på tidligere mottatt refusjon av kildeskatt eller godkjenning fra norske skattemyndigheter på at aksjonæren har krav på fritak fra skatt etter skatteloven § 2-38.
- Bekreftelse på at aksjonæren er hjemmehørende i et EØS-land (registreringsbevis utstedt av angjeldende stat).
- Egenerklæring som bekrefter at grunnlaget for skattefritaket ikke har endret seg.
- Bekreftelse fra utbyttemottaker på at vedkommende er den endelige utbyttemottakeren.
Felles for bostedsbekreftelsene og egenerklæringen knyttet til både krav om redusert sats etter skatteavtale og fritaksmetoden er at dokumentasjonen:
- Ikke er eldre enn tre år på tidspunktet for utbytteutdelingen.
- Foreligger gyldig på registreringstidspunktet.
- Det er ikke tilstrekkelig at bostedsbekreftelsen skaffes til veie på forespørsel fra eller i kontroll gjort av skattemyndighetene.
Dokumentasjonen må være fremlagt innen skattetrekket skal gjennomføres. Det vil vanligvis si før tidspunktet for utbytteutdelingen.
Vi nevner for øvrig at det kan gjøres unntak fra dokumentasjonskrav for aksjer utenfor VPS.
Les mer om dokumentasjonskravet, unntak for aksjer utenfor VPS, frister, i hvilket skjema kildeskatt skal rapporteres etc. i bloggen «Har du kontroll på kildeskattreglene?».
BDO Advokater bistår gjerne med å løse dine skatterettslige problemstillinger knyttet til kildeskatt og utbytte. Ta gjerne kontakt med oss!