Hvis du er en av de mange nordmenn som enten låner ut eller investerer dine egne private penger gjennom ulike typer av crowdfunding, eller folkefinansiering, er det viktig at dette er ført korrekt opp i skattemeldingen. I denne artikkelen kan du lese om hva du må tenke over under utfyllingen.
Du som skattebetaler er ansvarlig for å sjekke at det som står oppført i skattemeldingen du får tilsendt fra Skatteetaten er riktig. Selv om det meste er automatisk utfylt for de aller fleste, er ikke dette alltid tilfelle når det gjelder crowdfunding. Hva må du være oppmerksom på?
Crowdlending
Crowdlending er en type folkefinansering som går ut på å låne ut penger til spesifikke prosjekter/investeringer via en plattform, hvor du som långiver får renteinntekter på ditt utlån. Renteinntekter er skattepliktig med 22 %, og utestående lån vil inngå som en del av din formue. Du vil kunne få fradrag for eventuelle kostnader du har ved etableringen av utlånet eller opprettholdelsen av utlånsaktiviteten.
Norske plattformer som formidler slike lån, samt banker, har plikt til å rapportere inn opplysninger om størrelsen på lånet du har gitt og hvilke renteinntekter du har fått gjennom året. Dette skal derfor i utgangspunktet være forhåndsutfylt i skattemeldingen du får tilsendt. Der vil dine lån være oppført under «obligasjoner» og skattemessig behandlet som mengdegjeldsbrev.
Dette gjelder derimot ikke hvis du investerer i lån som går via internasjonale crowdlendingplattformer. Disse opplysningene vil du ikke finne forhåndsutfylt i skattemeldingen. Der må du derfor selv føre opp lån til prosjekter som krav/fordring og føre opp inntektene du får på rentene.
Uansett om det er norske eller internasjonale plattformer, er det ditt ansvar å se over skattemeldingen, fylle inn manglende informasjon og sende inn det som er riktig.
Har ditt utlån blitt misligholdt og pengene gått tapt, kan du ha rett på fradrag for tap i skattemeldingen dersom vilkårene er oppfylt.
Belønningsbasert crowdfunding
Denne typen crowdfunding går ut på at man er med på finansiering ved å donere et beløp eller forhåndsbestille et produkt eller en vare før den er kommet i produksjon. Tanken er å tiltrekke seg nok penger til at produksjonen av de første produktene man ønsker å lage faktisk lar seg gjennomføre. Den som donerer eller forhåndsbestiller får normalt tilbake en rabatt, spesiell utgave eller andre fordeler.
Det å donere penger eller forhåndsbestille en vare i slike tilfeller vil ikke ha noen betydning for skatten din. Derfor vil heller ikke tapte penger i slike tilfeller gi deg rett på fradrag for tap. Så hvis produktet du donerte penger til eller forhåndsbestilte aldri lot seg produsere, og pengene du ga er brukt opp, vil du rett og slett ha tapt pengene uten at dette er noe som skal inn i skattemeldingen.
Dersom du kan videreselge produktet du mottar med en gevinst, vil dette normalt ikke være skattepliktig med mindre du utøver dette i et slikt omfang at du anses å utøve en virksomhet. Tap er da heller ikke skattepliktig.
Aksjebasert crowdfunding
Aksjebasert crowdfunding tilfører en bedrift egenkapital (for eksempel en start-up) ved at du som investerer betaler for aksjer eller gjør et kapitalinnskudd mot aksjer (emisjon). Ved en emisjon styrkes selskapets egenkapital som deretter kan bruke til å utvikle bedriften, mens du som investor får aksjer i selskapet og derfor kan få økt verdi på aksjene hvis selskapet lykkes.
For aksjeinnskudd i oppstartsselskaper gjelder en gunstig skatteinsentivordning. Ordningen innebærer at du på gitte vilkår kan få fradrag i din alminnelige inntekt for hele summen du tilfører oppstartsselskapet, oppad til én million kroner jf. skatteloven § 6-53.
Hvis selskapet du har kjøpt aksjer i går så godt at du får utbytte, er dette noe du må skatte av. Utbyttet skal da føres opp som kapitalinntekt i skattemeldingen. Det samme gjelder hvis du selger aksjene for mer enn du kjøpte de for. Da må du skatte av gevinsten som kapitalinntekt. Skattesatsen for mottatt utbytte og gevinst ved salg er 37,84 %. Dersom du selger aksjene med tap, vil du kunne fradragsføre det med samme skattemessige effekt.
Hvilke aksjer du eier skal registreres. Som utgangspunkt skal selskapet du har kjøpt aksjer hos melde inn dette via aksjonærregisteret. Verdien på aksjene blir da regnet ut, og du vil se at dette kommer forhåndsutfylt i skattemeldingen som en del av din formue.
Også her er det ditt ansvar å påse at alle aksjer du eier står oppført, og at eventuelt utbytte eller gevinst på salg av aksjer er ført inn. Dette skjer som oftest automatisk for norske selskaper, men har du investert via internasjonale plattformer må du føre opp dette selv. Dersom du mottar utbytte fra utenlandsk selskap, vil det som regel også ilegges kildeskatt, men du vil normalt kunne få kredittfradrag for denne skatten i Norge.
Donasjonsbasert crowdfunding
Donasjonsbasert crowdfunding er når noen har en sak eller et formål de ønsker støtte til, ved å legge ut saken eller formålet på en plattform hvor tanken er at mange givere støtter med så mye de selv ønsker. Dette kan for eksempel være å støtte et korps med innkjøp av nye instrumenter eller gi et fotballag støtte i å dra på cup i utlandet.
Denne typen crowdfunding gir deg ingen avkastning og heller ikke mulighet til å få fradrag for tap – du sitter kun igjen med gleden av å støtte et formål du selv synes er godt. Donasjonsbasert folkefinansering er derfor heller ikke særskilt lovregulert.
Punkter å merke seg
- Du har ansvaret for at skattemeldingen du sender inn har korrekt informasjon.
- Du må derfor selv se over det som er forhåndsutfylt, og fylle inn det som mangler. Dette er spesielt viktig å fylle ut skattemeldingen hvis du har investert via internasjonale plattformer.
- Det er ikke alltid du får fradrag for tap hvis pengene du har lånt ut eller donert går tapt i investeringen.
- Hvis du oppdager at du har gitt ufullstendige eller uriktige opplysninger, kan du endre skattemeldingen inntil tre år tilbake i tid. Dersom du vil endre for tidligere år, må du sende en klage til Skatteetaten.
LES OGSÅ: