Bærekraftsrapportering som en del av styrets årsberetning
Bærekraftsrapporteringen skal inngå som en del av styrets årsberetning. Det vil si at det er styret som er ansvarlig for rapporteringen, og som skal signere på denne. For å oppfylle kravene til rapportering, må selskapet blant annet gjennomføre en dobbel vesentlighetsanalyse for å identifisere vesentlige temaer som virksomheten skal rapportere på.
For vesentlige temaer må virksomheten følge rapporteringskravene i de europeiske rapporteringsstandardene (ESRS-ene). Standardene inneholder både krav til kvantitativ og kvalitativ informasjon om hvordan selskapet jobber med miljømessige, sosiale og styringsrelaterte forhold i egen virksomhet og i verdikjeden.
Bærekraftsrapporteringen skal også attesteres av en godkjent bærekraftsrevisor. Dette kan enten være foretakets valgte revisor eller en annen godkjent revisor.
Revisjonsutvalgets ansvar for bærekraftsrapportering i allmennaksjeloven
Som et forberedende og rådgivende arbeidsorgan for styret medfører dette at også revisjonsutvalget (RU) vil få nye ansvarsoppgaver. Som følge av implementeringen av CSRD i norsk rett er det blitt gjort endringer også i allmennaksjeloven. Endringen omhandler revisjonsutvalgets oppgaver, slik at revisjonsutvalget har samme ansvar for oppfølging av bærekraftsrapporteringen som for oppfølging av den finansielle revisjonen. Lovendringen ansvarliggjør revisjonsutvalget i forbindelse med bærekraftsrapporteringen på følgende måte:
- Revisjonsutvalget skal informere styret om resultatet av den lovfestede attestasjonen av pliktig bærekraftsrapportering og forklare hvordan attestasjonen bidro til bærekraftsrapportering med integritet og revisjonsutvalgets rolle i den prosessen
- Forberede styrets oppfølging av prosessen for bærekraftsrapportering
- Overvåke systemene for internkontroll, risikostyring og internrevisjon knyttet til bærekraftsrapportering
- Ha løpende kontakt med bærekraftsrevisor
Krav til innhold i bærekraftsrapporteringen og ansvar for revisjonsutvalget
De europeiske rapporteringsstandardene (ESRS) inneholder rapporteringskrav, og ESRS 2 omhandler blant annet rapporteringskrav knyttet til styret og ledelsen i virksomheten. Den rapporteringspliktige virksomheten skal blant annet informere om kompetansen til styret og ledelsesorganene, rapporteringslinjer og -rutiner, incentivordning og risikostyring og internkontroll. I de neste avsnittene trekker vi frem de momentene vi mener er viktigst med tanke på revisjonsutvalgets ansvarsområder og revisjonsutvalgets instrukser.
-
Krav til kompetanse
Det er viktig at organene i selskapet har den nødvendige kompetansen for å overse prosessene/retningslinjene som iverksettes for å håndtere de vesentlige bærekraftsrelaterte påvirkningene, risikoene og mulighetene som er identifisert i selskapets vesentlighetsanalyse. Det bør stilles krav til kompetanse blant medlemmene i RU, slik at utvalget samlet sett har tilstrekkelig kompetanse innenfor miljø, sosiale forhold og governance til å håndtere dette tilstrekkelig. Dersom revisjonsutvalget ikke innehar slik kompetanse, bør det sikres tilgang til slik ekstern kompetanse.
Rapporteringskrav i obligatorisk rapporteringsrammeverk (ESRS 2):
| ESRS 2, GOV-1 The role of the administrative, management and supervisory bodies: “The undertaking shall disclose the composition of the administrative, management and supervisory bodies, their roles and responsibilities and access to expertise and skills with regard to sustainability matters”. |
-
Rapportering til RU
Det bør etableres rutiner/retningslinjer for rapportering til styret og RU om bærekraftsrelaterte forhold. Dette bør være et fast agendapunkt på alle møter, på lik linje med den finansielle rapporteringen. Dette bør inkludere rapportering på KPI-er som er satt, og effekten av iverksatte tiltak.
| ESRS 2, GOV-2 Information provided to and sustainability matters addressed by the undertaking’s administrative, management and supervisory bodies: “The undertaking shall disclose how the administrative, management and supervisory bodies are informed about sustainability matters and how these matters were addressed during the reporting period”. |
-
Incentivordninger knyttet til bærekraftsrelaterte forhold
I den grad styret, ledelsen mv. har incentivordninger knyttet til ulike prestasjoner, bør det fremkomme om også bærekraftsrelaterte forhold skal inngå i prestasjonsmålingen, for den/de det kan være aktuelt for.
| ESRS 2, GOV-3 Integration of sustainability-related performance in incentive schemes: “The undertaking shall disclose information about the integration of its sustainability-related performance in incentive schemes”. |
-
Risikostyring og internkontroll
Det bør etableres rutiner for risikostyring og internkontroll knyttet til bærekraftsrelaterte forhold og til bærekraftsrapporteringen. Etter forslag til endring i allmennaksjeloven vil en del av revisjonsutvalgets oppgaver være å overvåke systemene for internkontroll, risikostyring og internrevisjon knyttet til selskapets bærekraftsrapportering (i tillegg til regnskapsrapporteringen).
| ESRS 2, GOV-5 Risk management and internal controls over sustainability reporting: “The undertaking shall disclose the main features of its risk management and internal control system in relation to the sustainability reporting process”. |
Fokus på internkontroll
Det er flere forhold i revisjonsutvalgets arbeid og prosesser som vil påvirkes av bærekraftsarbeidet og -rapporteringen. Selv om dette medfører at en også må vurdere og påse tilstrekkelig kompetanse på dette området i revisjonsutvalget, er det ikke slik at alle medlemmer i utvalget må inneha denne kompetansen. Vi anbefaler likevel at dere sikrer et minimumsnivå knyttet til bærekraftsrapportering i utvalget, herunder kjennskap til rapporteringsrammeverket/-standardene som skal følges. Videre mener vi det er en forutsetning at alle i revisjonsutvalget kjenner til strategier, retningslinjer og mål som knytter seg til bærekraftsrelaterte forhold.
Viktigheten av gode rutiner knyttet til internkontroll er godt kjent i den finansielle rapporteringen. Vi ser at det er mange likhetstrekk mellom den finansielle rapporteringen og bærekraftsrapporteringen, og har tro på at tilsvarende rutiner for internkontroll knyttet til bærekraftsrapportering er viktig. Dette for å få en god rapportering, men også for å få en mer effektiv rapporterings- og attestasjonsprosess.
Den doble vesentlighetsanalysen er utgangspunktet for rapporteringen, da det er denne som avgjør hvilke bærekraftstemaer foretaket skal inkludere i sin rapportering. Det er derfor viktig at denne tidlig forankres i hele organisasjonen, inkludert styret og revisjonsutvalget.
Avsluttende kommentar
Endring i allmennaksjeloven medfører at revisjonsutvalget framover må sikre at deres prosesser også dekker bærekraftsrapporteringen. Noen kommentarer som må vurderes i planlegging og i forbindelse med utarbeidelse av årshjul:
- Vurder sammensetning og kompetanse
- Oppdater mandat slik at ansvaret også omfatter bærekraftsrapporteringen og attestasjonen av den
- Tilpass årshjul slik at det ivaretar bærekraftsrapporteringen
- Vurder hvordan man kan overvåke risikostyring og internkontroll for bærekraftsrapportering – hvilken grad av involvering er det behov for RU
- Vurder dobbel vesentlighet – sikre at revisjonsutvalget har forstått vesentlighetsvurderingene som er gjort
- Sikre at revisjonsutvalget er involvert plan for revisors attestasjon og revisors arbeid med bærekraftsrapportering
Les også:
CSRD: Stortinget har vedtatt reglene om bærekraftsrapportering
Bærekraftsrapportering er styrets ansvar
10 steg til din første bærekraftsrapport
Hvordan gjøre selskapet klart for CSRD-rapportering?