Saken gjelder gyldigheten av et vedtak fra Skatteetaten, hvor spørsmålet er om A/S Norske Shell har rett til fradrag for merverdiavgift på anskaffelser og drift av brakkerigg på Nyhamna-anlegget. Brakkeriggen ble brukt til å innkvartere arbeidere under oppgraderingen av anlegget i perioden 2014-2018. Driften av brakkeriggen ble justert etter behov, og riggen bestod av modulbygg som kan demonteres og flyttes. Standarden på brakkeriggen var enkel, og i den aktuelle perioden var de i stor grad benyttet av personell som jobbet på to-ukers skift. Arbeiderne ble normalt ikke trukket i lønn eller belastet for overnattingen.
Brakkeriggen ble av Skatteetaten ansett å være løsøre og ikke fast eiendom, slik at reglene som avskjærer fradrag for kostnader til oppføring og drift av fast eiendom til boligformål ikke kommer til anvendelse.
Shell hadde fradragsført inngående merverdiavgift på en rekke kostnader knyttet til brakkeriggen, som inkluderte resepsjonstjenester, administrasjon, renhold og strøm. Skatteetaten mente imidlertid at disse kostnadene var av privat karakter, ettersom de dekket arbeidernes behov for overnatting, og derfor ikke kvalifiserte for fradrag.
Tingretten kom først til at Shell hadde rett til fradrag for disse kostnadene, noe Skatteetaten anket til lagmannsretten. Lagmannsretten konkluderte på samme måte som tingretten og fastslo at kostnadene til drift av brakkeriggen var nødvendige for Shells avgiftspliktige virksomhet og derfor fradragsberettiget.
Lagmannsrettens vurdering
Lagmannsrettens vurdering tok utgangspunkt i merverdiavgiftslovens § 8-1, hvor det er fastsatt at registrerte avgiftssubjekter har fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten. Spørsmålet i saken var om kostnadene knyttet til brakkeriggen kunne anses å ha tilstrekkelig tilknytning til Shells avgiftspliktige virksomhet.
Shell argumenterte for at brakkeriggen var nødvendig for å gjennomføre prosjektet på Nyhamna. Alternative løsninger som hoteller i nærliggende byer, som Molde og Kristiansund, var upraktiske og utilstrekkelige på grunn av avstand, kapasitet og behovet for ekstra transport. Arbeiderne hadde ingen reell mulighet til å benytte alternativer for overnatting, og de kunne heller ikke påvirke hvor fritiden deres skulle tilbringes.
Staten argumenterte for at kostnadene til brakkeriggene var av privat karakter, siden de dekket arbeidernes overnattingsbehov. Overnattingstjenester er på generelt grunnlag egnet til privat forbruk. Kostnader til overnatting før og etter man går på fast arbeidssted tilordnes normalt den enkelte arbeidstaker. Anskaffelser til bruk privat gir ikke ett til fradrag.
Lagmannsretten støttet Shell sitt syn, og konkluderte med at brakkeriggen ikke utelukkende var bedriftsøkonomisk fornuftige, men også hadde en naturlig og nødvendig tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten. Lagmannsretten synes å vektlegge at Shell dekket kostnadene til overnatting, og ikke trakk arbeiderne i lønn. Videre kom retten til at overnattingstjenestene ikke har utgjort noen selvstendig målsetting for Shell. Slik overnattingen på anlegget var organisert fremstod som en nødvendig forutsetning for gjennomføringen av prosjektet på Nyhamna. Derfor var det riktig å innrømme fradrag for disse kostnadene.
Videre spørsmål: Hva er fast eiendom?
Et interessant skille er når brakker og lignende bygg går over til å bli fast eiendom. I dette tilfellet ble det konkludert med at brakker ikke kan anses som fast eiendom, ettersom de er modulbygg som kan demonteres og flyttes. Dette reiser imidlertid spørsmål om hvor grensen går for når midlertidige bygg som brakker blir klassifisert som fast eiendom. Det er ennå ikke et klart skille på dette området, noe som kan gi opphav til fremtidige rettstvister.
Avsluttende tanker
Dommen i lagmannsretten er en viktig seier for Shell, men også for andre selskaper som opererer med midlertidige innkvarteringsløsninger i forbindelse med store prosjekter. Ifølge lagmannsrettens syn støtter tidligere praksis og uttalelser at kostnader til innlosjering i brakker vil være fradragsberettiget. Samtidig gir den opphav til flere spørsmål om hvor grensene går for fradragsretten og hvilke type bygninger og kostnader som kan anses som relevante for avgiftspliktig virksomhet.
Saken kan bli anket videre, så det gjenstår å se om denne dommen blir endelig.
Les også: