Saksbehandlingstiden i Skatteklagenemnda har vært lang i flere år, og trenden fortsetter å gå i feil retning. Utgangspunktet etter skatteforvaltningsloven er at skattemyndighetene skal forberede og avgjøre en sak «uten ugrunnet opphold». Nå er gjennomsnittlig saksbehandlingstid23 måneder, og dermed er kravene i skatteforvaltningsloven brutt.
Dette påpekte Sivilombudet og Riksrevisjonen allerede i 2022. Siden da har verken saksrestansene eller saksbehandlingstiden blitt redusert, og Sivilombudet har nå på nytt rettet en pekefinger mot Skatteklagenemnda.
Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden økte fra 20 måneder i 2022 til 23 måneder i 2023. Per april i år har halvparten av alle sakene som ligger til behandling i Skatteklagenemnda vært under behandling i mer enn to år.
Ressursmangel
Den lange saksbehandlingstiden skyldes at Skatteklagenemnda mottar et stort antall klager hvert år, samtidig som nemnda har mangel på ressurser. Det er vår erfaring at Skatteklagenemnda foretar en prioritering av sakene etter kompleksitet. Saker med høy kompleksitet blir liggende i kø, og har enkelte ganger en saksbehandlingstid på mer enn tre år. Mindre komplekse saker og klager på BFU-er (Bindende forhåndsuttalelser) blir behandlet raskere.
Den lange saksbehandlingstiden gjør at skattepliktig må vente lenge med å få sin sak behandlet. Et hvert vedtak fra skattekontoret som medfører en betalingsplikt forfaller til betaling innen kort tid. Det kan gi uheldige økonomiske konsekvenser for den skattepliktige og går ut over rettssikkerheten. Det hjelper lite å få rett etter tre år hvis selskapet har gått konkurs som følge av kravet fra skattemyndighetene i mellomtiden.
Skatteklagenemnda har riktignok gitt uttrykk for at de skal klare å redusere saksbehandlingstiden innen utgangen av 2025, og det skal de gjøre uten økt bemanning.
Vi mener å ha hørt tilsvarende lovnader tidligere uten at dette er innfridd, så det blir spennende å se om de lykkes med det denne gangen.
Reduksjon av tilleggsskatt ved lang saksbehandlingstid
I klagesaker hvor det er ilagt tilleggsskatt, har den skattepliktige krav på kompensasjon dersom det ikke foreligger en avgjørelse «innen rimelig tid». Og frem til januar i år ble tilleggsskatten kraftig redusert i saker som var blitt liggende lenge (inaktiv) i Skatteklagenemnda uten behandling. Tilleggsskatten ble ofte halvert.
Med virkning fra 2. januar 2024 ble det vedtatt en ny forskrift for utmåling av kompensasjon ved lang saksbehandlingstid. Ifølge Finansdepartementet er bakgrunnen for lovendringen at kompensasjonsnivået etter norsk praksis er for høyt.
De nye prinsippene fører til en reduksjon av kompensasjonen for lang saksbehandlingstid. Tidligere ble kompensasjonen fastsatt ved reduksjon av den opprinnelige satsen. Etter forskriften, skal reduksjonen beregnes ut ifra hvor lenge saken har ligget til behandling i
Skatteklagenemnda. Kompensasjonen gis med halvannet rettsgebyr for hver måned saken varer fra varsel om tilleggsskatt til endelig vedtak. Konsekvensen av de nye prinsippene er at det er skattepliktige som straffes når kompensasjonen reduseres, og ikke Skatteklagenemnda som er skyld i den lange saksbehandlingstiden.
Alternativ til klage
Et alternativ til innsending av klage er å ta ut stevning. Behandling av saken i retten vil sammenlignet med saksbehandlingstiden i Skatteklagenemnda gi en raskere avgjørelse. Å bringe saken til retten kan være mer kostbart, men det vil avhenge av sakens kompleksitet og omfang av behov for juridisk bistand.
Dersom du er uenig i et vedtak, og du ønsker å klage, kan det være lurt å ta en vurdering av de ulike alternativene man har for oppfølging av et vedtak. BDO Advokater bistår hvert år kunder med klager til Skatteklagenemnda, samt saker som tas inn for rettsapparatet.
Les også:
Skattekontoret forsøkte å gjennomskjære valg av mva-registrering