En ny regnskapsførerlov trådte i kraft 1. januar 2023. Med den har norske regnskapsførere fått et regelverk som i større grad åpner for digitalisering og egne vurderinger – men dette stiller også økte krav til regnskapsførerne.
Hvorfor trengte vi nye regnskapsførerregler?
Den tidligere regnskapsførerloven var 30 år gammel. Den var innrettet mot små regnskapsforetak med enkel organisering. Loven fokuserte i stor grad på hver enkelt regnskapsfører som person, og var lite rettet mot regnskapsforetakene.
Standarden for god regnskapsføringsskikk (GRFS) som utfylte den tidligere loven, var mest anvendelig for regnskapsførere som tok hele regnskapsjobben for kunden og som utførte mye manuelt arbeid.
I dag består regnskapsbransjen av både små og store foretak, som betjener både små og store kunder. Arbeidsdeling med kunden har blitt vanlig, og skybaserte systemer, automatisering, digitalisering og robotisering har blitt en del av hverdagen. Det var derfor tide med et nytt og modernisert regelverk, tilpasset virkeligheten i bransjen.
Fortsatt autorisasjonsplikt for å tilby profesjonell regnskapsføring
Autorisasjonsplikten er ikke vesentlig endret med ny regnskapsførerlov. Det klare utgangspunktet er fortsatt at det kreves godkjenning fra Finanstilsynet for å kunne tilby regnskapsføring i næring for andre.
Ny tittel og nye krav for å få autorisasjon
De som har personlig godkjenning som regnskapsførere fra før, har nå automatisk blitt statsautoriserte regnskapsførere i stedet for autoriserte regnskapsførere.
Selv om dette gjør det tydeligere at det er Staten, ved Finanstilsynet, som har gitt godkjenningen, innebærer det ingen realitetsendring for jobben som gjøres. I det videre ser vi i stedet på noen andre viktige endringer.
Veien til godkjenning som regnskapsfører er lagt litt om
Det kreves fortsatt både utdanning og praksis for å bli regnskapsfører.
Personer med bachelorutdanning som søker om godkjenning etter 1. januar 2025 må ha tre års praksis, mot to år tidligere. Masterutdannede kan nøye seg med to års praksis, som før. Nytt er det også at minst ett års praksis må skje etter endt utdanning.
Etter endt utdanning har den som vil bli regnskapsfører fått bedre tid på seg til å søke om godkjenning, før det i tillegg kreves etterutdanning. Fristen er økt fra tre til fem år.
Kravene til personlig skikkethet, altså økonomi og vandel mv., er strammet litt inn, men det har heldigvis liten betydning for de fleste.
Etterutdanningsreglene gir oss frihet under ansvar
For de som allerede har godkjenning som statsautorisert regnskapsfører, er det gjort betydelige endringer i etterutdanningskravene.
Statsautoriserte regnskapsførere har fått økt frihet gjennom at kravene til et visst antall timer etterutdanning innenfor spesifikke emner er fjernet, slik at de i større grad kan tilpasse etterutdanningen til den faglige utviklingen, samt sine egne og kundenes behov.
Samtidig har regnskapsførerne fått ansvar for selv å vurdere om de har tilstrekkelig opplæring innenfor de sentrale emnene finansregnskap, skatte- og avgiftsrett, foretaksrett og regnskapsføring.
Minstekravet til antall timer etterutdanning over en treårsperiode er avrundet fra 77 til 80.
Godkjenningen kan legges på is for en stund
Personer som skal ut av regnskapsbransjen, har nå fått mulighet til å deponere godkjenningen sin. Når godkjenningen er deponert er personen ikke lenger statsautorisert regnskapsfører, men han/hun må heller ikke oppfylle etterutdanningskravene.
Godkjenningen kan fås tilbake uten å måtte dokumentere utdanning og praksis på nytt, men da må etterutdanningskravene igjen være oppfylt. I tillegg kontrollerer Finanstilsynet om personen fortsatt oppfyller skikkethetskravene.
Råtne egg skal holdes ute av kurven
Som nevnt er kravene til personlig skikkethet for statsautoriserte regnskapsførere strammet litt inn. Det samme gjelder for regnskapsselskaper.
Som et ledd i dette, er et innført krav om personlig skikkethet for eiere over 10 %, styremedlemmer og de som står for den daglige ledelsen i regnskapsselskaper. Formålet med dette er å holde uegnede personer ute av regnskapsbransjen, for eksempel personer som er straffet for økonomiske lovbrudd eller som har mistet sin godkjenning som statsautorisert regnskapsfører fordi de ikke overholdt reglene.
Daglig leder i regnskapsselskapet trenger ikke lenger å være statsautorisert regnskapsfører, så lenge kravene til personlig skikkethet er oppfylt.
Regnskapsforetakene har kommet i fokus
Med ny regnskapsførerlov og ny standard for god regnskapsføringsskikk, har vi fått utvidet og tydeligere regulering av regnskapsforetakene. Dette kan oppsummeres med de fire K-ene:
Kompetanse
Regnskapsforetakene skal til enhver tid ha kompetanse til å utføre oppdragene i samsvar med de krav som stilles, for eksempel innen bokføring, regnskap, skatt, avgift og selskapsrett.
Kapasitet
Regnskapsforetakene skal også ha kapasitet til å utføre oppdragene i samsvar med de krav som stilles – altså ha nok ressurser.
Kvalitetsstyring
Den nye regnskapsførerloven innfører et krav om at regnskapsforetakene skal ha forsvarlig kvalitetsstyring som sikrer at oppdragene utføres og dokumenteres i samsvar med de krav som stilles. I motsetning til tidligere regler, som fokuserte på tradisjonelle skriftlige rutiner mv., åpner dette for moderne og digitalt kvalitetsarbeid.
Hvert regnskapsforetak må tilpasse kvalitetsstyringen til sin organisasjon, sine ansatte, sine systemer og sine kunder. En statsautorisert regnskapsfører skal ha ansvaret for kvalitetsstyringen.
Konfidensialitet
Regnskapsførere har alltid hatt en omfattende personlig taushetsplikt, men den nye regnskapsførerloven er tydelig på at også regnskapsforetaket plikter å hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til opplysninger de ikke skal ha.
Moderniserte krav til selve regnskapsarbeidet
En ny regnskapsførerlov og en ny standard for god regnskapsføringsskikk (GRFS) endrer ikke det faktum at regnskapsførere fortsatt må utføre sine oppdrag i samsvar med de omfattende og detaljerte kravene i blant annet bokførings-, regnskaps-, skatte-, avgifts- og selskapslovgivningen.
Metodene for å sikre at dette skjer, er imidlertid modernisert.
Vi løfter blikket
De gamle reglene tok utgangspunkt i at regnskapsfører alltid vurderte i hvert fall et utvalg av bilagene i regnskapet, om ikke alle. Videre måtte regnskapsfører vurdere hvordan disse bilagene skulle bokføres i regnskapssystemet. Nå kan vi i stedet velge å vurdere hvordan rutinene, malene og systemene mv. sikrer korrekt dokumentasjon og bokføring.
De nye reglene er også tydelige på at vi skal ha en risikobasert tilnærming til vår vurdering av dokumentasjon og bokføring. Vi skal fokusere på det som lettest kan gå veldig galt. Dette krever at vi regnskapsførere gjør profesjonelle skjønnsmessige vurderinger.
Manuell kvalitetssikring er ikke lenger det eneste saliggjørende
Før måtte regnskapsførere alltid gjøre periodiske avstemminger av regnskapet, altså sammenligne tallene mot underliggende dokumentasjon for å avdekke og korrigere avvik.
I de nye reglene er avstemminger fortsatt en mulighet, men det åpnes for at kvalitetssikring av tallene kan skje også på andre måter. Dette kan være automatisk kvalitetssikring, forebyggende kvalitetssikring som forhindrer feil og løpende kvalitetssikring av tallene.
Også her skal det være en risikobasert tilnærming, slik at innsatsen rettes mot de områdene hvor det er størst sannsynlighet for feil og mangler som kan få store konsekvenser.
Hvor ligger BDO i løypa?
BDO er en aktiv deltaker i regelverksutviklingen. Jan Terje Kaaby, Senior Manager i Fagavdelingen, var sekretær i lovutvalget som utredet den nye regnskapsførerloven og var tidligere sekretær i Bransjestandardutvalget for god regnskapsføringsskikk (GRFS). Nå er Joselyn Knevelsrud, Manager i Quality and Risk Managment, medlem av Bransjestandardutvalget. Vi bidrar også med høringskommentarer når det kommer forslag til nye regler.
Sammen med resten av BDO, er vi derfor godt i gang med å tilpasse BDO Business Services til de nye og moderne regnskapsførerreglene.