Justeringer i suppleringsskatteloven
Suppleringsskatteloven ble innført i norsk rett med virkning fra 2024. Det har i ettertid vist seg at det ikke er fullt samsvar mellom modellregelverket og suppleringsskatteloven. I tillegg har enkelte formuleringer i gjeldende lovbestemmelser blitt overflødige som følge av at det nå er vedtatt dekkende definisjoner i forskriften til suppleringsskatteloven.
På bakgrunn av dette foreslår departementet at de aktuelle lovbestemmelsene endres, slik at det oppnås fullt samsvar med modellregelverket og loven harmoneres bedre med forskriften.
De aktuelle endringene knytter seg i hovedsak til enkelte presiseringer samt fjerning av enkelte beskrivelser.
Endringene foreslås å tre i kraft straks. Endringene får virkning fra og med inntektsåret 2024, for regnskapsår som begynner etter 31. desember 2023.
Suppleringsskatt etter skattefordelingsregelen
Finansdepartementet sendte et forslag om innføring av skattefordelingsregelen på høring 19. juni 2024. Høringsfristen utløp 2. september. Dette er en del av OECDs modellregler under pilar 2.
Regjeringen foreslår at skattefordelingsregelen i regelverket om global minimumsbeskatning av store konsern (pilar 2) blir innført i norsk rett. Med innføringen av skattefordelingsregelen vil Norge ha et komplett regelverk for suppleringsskatt.
Da modellregelverket ble implementert i Norge ved lov av 12. januar 2024, var det kun en nasjonal suppleringsskatt og skatteinkluderingsregelen som ble innført.
Nasjonal suppleringsskatt skal sikre at store konsern skattlegges med en minimumssats på 15 %, uavhengig av hvor de driver sin aktivitet. Er den effektive skattesatsen mindre enn 15 %, skal det fastsettes suppleringsskatt for å øke den effektive skattesatsen til 15 %.
Skatteinkluderingsregelen, som er hovedregelen i regelverket, går ut på at underbeskattet inntekt i en konsernenhet skal skattlegges hos det øverste morselskapet i konsernet, eventuelt hos et mellomliggende morselskap. I proposisjonen til Stortinget ble det varslet at man tok sikte på å innføre suppleringsskatt etter skattefordelingsregelen på et senere tidspunkt.
Skattefordelingsregelen er den sekundære beskatningshjemmelen i regelverket, og skal virke som en sikkerhetsventil. Skattefordelingsregelen kommer til anvendelse i tilfeller hvor nasjonal suppleringsskatt eller skatteinkluderingsregelen ikke har fanget opp hele det underbeskattede beløpet. Regelen vil typisk kunne komme til anvendelse i de tilfeller der morselskapet i et konsern er lokalisert i et land som ikke har innført skatteinkluderingsregelen, der morselskapet er en unntatt enhet og der den underbeskattede konsernenheten er morselskapet selv.
Etter skattefordelingsregelen vil enhver konsernenhet i en jurisdiksjon som har innført en kvalifisert skattefordelingsregel, kunne bli skattepliktig. Dette i motsetning til skatteinkluderingsregelen, der skatteplikten kun ilegges morselskap. På denne måten vil skattefordelingsregelen sikre at reglene om global minimumsbeskatning fungerer effektivt, og reglene skal virke sammen for å sikre en minimumsbeskatning på 15 %.
Kvalifisert nasjonal suppleringsskatt skal komme til fradrag ved beregningen av den suppleringsskatten som skal ilegges etter skatteinkluderingsregelen eller skattefordelingsregelen.
Departementet anfører at det er lite sannsynlig at skattefordelingsregelen vil gi vesentlige skatteinntekter direkte, men regelen er avgjørende for at den globale minimumsskatten skal fungere som forutsatt. En innføring av skattefordelingsregelen i Norge vil medføre at noen flere konsernenheter får suppleringsskatteplikt til Norge, og dermed også plikt til å levere skattemelding for suppleringsskatt. Dette vil igjen medføre mer administrativt arbeid på konsernnivå.
Skatteinkluderingsregelen vil normalt omfatte norske morselskaper i flernasjonale konsern. Den foreslåtte skattefordelingsregelen vil imidlertid også i stor grad omfatte både små og store norske datterselskaper i utenlandske konsern. Konsernenhetene i et rent norsk konsern vil være omfattet av både regler om nasjonal suppleringsskatt og skatteinkludering.
Det er foreslått unntak fra skattefordelingsregelen for konsern som er i en startfase når det gjelder internasjonal aktivitet. I tillegg er det foreslått at investeringsenheter ikke kan ilegges suppleringsskatt etter skattefordelingsregelen.
Departementet foreslår at endringene i suppleringsskatteloven skal tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2025, for regnskapsår som begynner etter 31. desember 2024. Forslaget vil fremgå av deloverskriften til suppleringsskatteloven §§ 2-1 til 2-5, av opphevelse av suppleringsskatteloven § 2-6 til nye §§ 2-10 til 2-14 i suppleringsskatteloven med deloverskrift, av forslag til ny § 2-20 i suppleringsskatteloven med deloverskrift, samt av ny § 6-3 tredje ledd.
Når det gjelder endringer i skatteloven, er det foreslått at det ikke skal gis fradrag i alminnelig inntekt eller kreditfradrag i norsk selskapsskatt for suppleringsskatt som er ilagt etter et annet lands skatteinkluderings- eller skattefordelingsregel. Departementets begrunnelse for dette er at et slikt kreditfradrag vil undergrave formålet med den globale minimumsbeskatningen.
Endringene i skatteloven foreslås å tre i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2024. Forslaget vil fremgå av endringer i skatteloven § 6-15, forslag til nytt fjerde ledd i skatteloven § 16-20 og forslag til nytt tredje punktum i skatteloven § 16-30 annet ledd bokstav b.
Les også: