Fra årsskiftet trer endringer i forskrift om utsendte arbeidstakere i kraft. Disse arbeidstakerne blir da omfattet av de aller fleste arbeidsrettslige regler. Vi gir deg oversikten.
Utsendingsdirektivet, som er gjennomført i arbeidsmiljøloven (§ 1-7) og forskrift om utsendte arbeidstakere, har som formål å legge til rette for fri bevegelighet av tjenester på tvers av landegrenser, og samtidig sikre visse lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere som midlertidig sendes til et annet land for å utføre arbeid.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har nå vedtatt endringer i forskrift om utsendte arbeidstakere, for å styrke rettighetene til utsendte arbeidstakere som er på tjenesteoppdrag i Norge i mer enn 12 måneder.
Når forskriftendringene trer i kraft, vil disse arbeidstakerne bli omfattet av de aller fleste arbeidsrettslige regler, herunder varslingsreglene i kap. 2-A.
Formålet med endringene i forskriften er å oppfylle regjeringen sin målsetning om at alle som arbeider i Norge skal ha norske lønns- og arbeidsvilkår, for å sikre lik lønn for likt arbeid på samme sted.
Forskriftsendringene bidrar også til å klargjøre regelverket på flere punkt, blant annet i hvilke tilfeller utsendte arbeidstakere har rett til å få dekket utgifter som oppstår i forbindelse med utsendingen og utdyping av dokumentasjonskravet. Det blir også presisert hvem som har ansvaret for å sørge for riktige lønns- og arbeidsvilkår når arbeidstakeren blir sendt ut fra et bemanningsforetak.
For mer informasjon om endringene se Forskrift om endring i forskrift om utsendte arbeidstakere.
Forskriftens del I trer i kraft 1. januar 2023, med unntak av § 3B annet ledd som trer i kraft 1. mars 2023.