15. september holdt BDO Advokater webinar om forslaget til de nye reglene om beskatning av privat konsum i selskaper. Vi fikk inn mange spørsmål underveis. Disse har vi samlet og besvart nedenfor. Svarene er basert på det gjeldende forslaget og vår forståelse av reglene per dato for webinaret.
1. Vi driver næringsvirksomhet i vår hjemby i Nord-Norge, hvor vi har eget privateid hus og bostedsadresse. I tillegg driver vi utstrakt virksomhet i Midt-Norge, som også krever vårt nærvær. I flere år bodde vi på hotell, men det var dyrt og upraktisk. Vi derfor kjøpte leilighet i Midt-Norge, hvor vi bor når vi utøver vår virksomhet der. Det ble en bedre og billigere løsning enn hotell. I tillegg mener vi det gir en merverdi som en god investering også. Er det virkelig slik at forslaget om nye regler innebærer at vi som eiere skal beskattes for den tiden vi ikke bruker leiligheten i Midt-Norge og utøver vår virksomhet der? Altså den tiden vi bruker på vårt hjemsted da vi verken har tid eller lyst til å være på forretningsstedet i Midt-Norge?
Slik forslaget til reglene nå fremstår vil en slik leilighet bli rammet og medføre uttaks- og utbyttebeskatning. Betaling for bruk av leiligheten vil trekkes fra beskatningsgrunnlaget.
2. Hvor sannsynlig er det at det kommer overgangsregler? Hvor trolig er det at det vil gjelde fra 1.1.23? Kan det bli noe bunnfradrag?
Det er ikke foreslått overgangsregler og vi antar at det neppe blir aktuelt. Men bunnfradrag kan bli aktuelt da departementet har etterspurt synspunkter på det.
Ikrafttredelse er forslått til inntektsåret 2023, og før ev. avklaringer i statsbudsjettet som legges frem 6. oktober 2022 er det fristen vi må forholde oss til.
3. Gjelder det KS også?
Ja, reglene gjelder også KS (kommandittselskap).
4. Vedr. nærstående eller ikke: Jeg leier en bolig til markedspris som er eid av et selskap som er 100% eid av min søster, og sitter heller ikke i styret eller annen tilknytning til selskapet enn at jeg er ansatt og bringer inntekter til selskapet. Vil jeg da måtte fordelsbeskattes for dette leieforholdet?
Reglene gjelder kun for aksjonærer og selskap, ikke for ansatte. Dette betyr at din søster vil bli omfattet av reglene. Hun og selskapet vil få fradrag for den leien du betaler, men overskytende beskattes.
5. Vi har en båt på 50´ i firma i utlandet, eid gjennom holdingselskap, drives med utleie i dag, hvordan vil dette slå ut?
Dette vil treffes av forslaget, men antall dager og uker i inntektsgivende aktivitet vil redusere beskatningsgrunnlaget.
6. Når det gjelder hytte - vil reglene gjelde hvis aksjonær betaler markedsleie?
Ja, men egenbetaling fra aksjonær vil redusere beskatningsgrunnlaget.
7. Hva med hyttetomter som ikke er bebygd?
De omfattes ikke av forslaget.
8. Hei, kan det være forskjell på eksisterende boliger/hytter osv og fremtidige kjøp?
Forslaget omfatter kun eksisterende boliger/hytter. Nye boliger/hytter vil omfattes etter hvert som de anskaffes.
9. Hvordan er det hvis hovedeier av ett selskap som eier eiendom utlands bor i utlandet og selskapet flyttes utenlands før 1.1.23. Da opphører all skatteplikt til Norge, ikke sant?
I hvilken grad skatteplikten opphører eller har opphørt må vurderes konkret. Det tar imidlertid noen år før man anses utflyttet iht. norske regler selv om man er skattepliktig til et annet land.
En aksjonær som ikke er skattepliktig til Norge etter norske regler rammes ikke av reglene. Det samme gjelder for et selskap som ikke er skattepliktig til Norge etter norske regler. Utflytting medfører imidlertid andre skattemessige konsekvenser det er viktig å vurdere.
10. Om man driver en båtmarina og har en båt som anleggsmiddel til bruk i marina. Vil forslaget treffe denne?
Dersom båten er «egnet til privat bruk», f.eks. en vanlig skjærgårdsjeep eller RIB, og de øvrige vilkår om eier og selskap er oppfylt så kan den omfattes. Beskatningsgrunnlaget vil i så fall bero på i hvor stor grad den brukes i inntektsgivende aktivitet. Etter forslaget vil opplagsperioden normalt ikke anses som inntektsgivende aktivitet og medfører derfor beskatning for denne perioden.
11. Hva med utbyggerselskap som oppfører bygg til salg samt kjøper andre eiendommer for å pusse opp for så selge?
Boliger under oppføring omfattes etter ordlyden ikke av reglene før de er ferdigstilt. Fra ferdigstillelse gjelder reglene. Objekter som kjøpes for oppussing og videresalg er boliger fra dag 1 og reglene gjelder fra overtakelsestidspunktet. Forslaget sier konkret at oppussingsperioder medregnes.
12. Vi leier ut private hytter og noen eiere har de i AS. Eierne blokkerer datoer for egen bruk, vil da alle andre datoer hvor vi disponerer hytta, enten de er leid ut eller ikke, være i inntektsgivende aktivitet? Vi betaler bare for de ukene vi klarer å leie ut.
Reglene gjelder for selskaper som eier eller leier boliger og hytter. Dersom du kun driver formidling av andres boliger og hytter omfattes man ikke av reglene.
Etter forslaget vil nok uker hyttene stå tomme inngå i beskatningsgrunnlaget for de som eier hyttene gjennom AS og der eiervilkårene er oppfylt.
13. Hva med en bil som er kjøpt som en investering? Eksempelvis en sjelden bil, veteranbil eller lignende som ikke er beregnet på daglig bruk.
Biler omfattes ikke av det nye forslaget.
14. Er onkel nærstående?
Ja.
15. Hvis man driver byggefirma og salg av boliger – f.eks. bygger leilighetsbygg med f.eks. 15 leiligheter og 3 er usolgt når ferdigattest er gitt - vil man da få fordelsbeskatning for de tomme leilighetene nå de står usolgt, men ligger for salg?
Det er et godt spørsmål. Men slik vi leser forslaget vil leiligheter som blir stående tomme medføre beskatning.
16. Hva om bolig som eies av AS hevdes å være nødvendig for drift av selskapet, f.eks. kontor / spiserom? Vil man da blir beskattet som om man har privat fordel av boligen resten av tiden - og for resten av arealet (f.eks. soverom, garasje etc)?
Det gjelder særskilte regler for kontor i egen bolig.
Når det gjelder forslaget om privat konsum vil det være slik at reglene gjelder dersom et lokale ikke er næringseiendom, men er å anse som «egnet for privat bruk». En eiendom kan være egnet delvis til privat bruk og delvis til bruk i næringsvirksomhet. For slike kombinasjonseiendommer vil delen av eiendommen som er egnet til privat bruk, som hovedregel omfattes av reglene.
17. Dersom en fritidshytte som har vært leid ut og benyttes i næring, men også har vært brukt privat enkelte uker, stenges ned grunnet høye strømpriser, og dette kan bevises. Vil selskapet og aksjonær allikevel bli rammet?
Ja, forslaget gjør ikke unntak for slike tilfeller.
18. Hva hvis hovedeier er en utenlandsk statsborger?
Det spiller ingen rolle om du er norsk eller utenlandsk statsborger, men om du er det vi kaller skattemessig hjemmehørende i Norge. Det vil du typisk være om du bor i Norge sammen med din familie.
Reglene gjelder ikke for personer som ikke er skattepliktig til Norge.
19. Hvor stor andel/verdi må det leies ut for at det skal regnes som inntektsgivende?
Det er ikke angitt noen terskler eller andre parametere i forslaget. Beskatningsgrunnlaget avgjøres av antall uker med eller uten inntektsgivende aktivitet.
20. En ferieleilighet i Spania eies av et datterselskap av Holding. Eierandelen i datterselskapet er langt under 50 %, men det knytter seg en eksklusiv bruksrett til 10 uker i året til ferieleiligheten. Rammes dette?
I utgangspunktet ikke med mindre bruksretten og tilhørende avtale reelt sett medfører at det foreligger «kontroll» over selskapet som eier eiendommen. Dagens regler kan imidlertid få anvendelse dersom det ikke betales tilstrekkelig leie for bruk av ferieleiligheten.
6. oktober legges statsbudsjettet for 2023 frem og vi håper det kommer flere avklaringer rundt forslaget i den forbindelse. BDO vil holde dere oppdatert på temaet. Vi arrangerer også et live-webinar få timer etter statsbudsjettet er lagt frem og vil der kommentere og besvare spørsmål. Få invitasjon rett i innboksen ved å melde deg på her.