Mangelfull internprisingsdokumentasjon øker risikoen for tilleggsskatt. Dette skjer dersom skattemyndighetene mener at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger, eller at man har unnlatt å gi pliktige opplysninger. I denne sammenheng er internprisingsdokumentasjon et krav. Samtidig kan det også være et verktøy for å sikre at du etterlever kravene.

 

Hva er internprising?

Internprising handler om hvordan man priser transaksjoner mellom parter i et interessefellesskap. Grunnprinsippet her er «armlengdeprinsippet». Priser og vilkår skal tilsvare det uavhengige parter ville lagt til grunn. For å sikre korrekt fordeling av inntekter og beskatning av selskapene, er det derfor viktig å gjøre vurderinger av hva som er markedsmessig prising.

Skattemyndighetene kan endre skattefastsettingen, og potensielt ilegge tilleggsskatt, dersom selskapet har fått sin inntekt redusert på grunn av interessefellesskapet. Aksjeloven stiller dessuten krav om at transaksjoner mellom selskaper i samme konsern skal grunnes på vanlige forretningsmessige vilkår, og at vesentlige avtaler mellom selskaper skal være skriftlige.

For å sikre etterlevelse av internprisingsreglene ilegges enkelte selskaper bl.a. en oppgaveplikt og en dokumentasjonsplikt.

 

Oppgaveplikten

Oppgaveplikten innebærer å opplyse om transaksjoner og mellomværende med nærstående.

Oppgaveplikten kan oppsummeres slik:

Oppgaveplikten omfatter i denne sammenhengen både grenseoverskridende transaksjoner og mellomværender. Den omfatter også transaksjoner og mellomværender mellom norske foretak. Dersom foretaket kommer over tersklene, skal skjema med oversikt over nærstående transaksjoner og mellomværende leveres sammen med skattemeldingen.

 

Er selskapet også dokumentasjonspliktig?

Er selskapet oppgavepliktig, må det i tillegg foretas en vurdering om hvorvidt selskapet er dokumentasjonspliktig. Dokumentasjonsplikten er betydelig mer omfattende enn oppgaveplikten, og innebærer at selskapet må fremsette dokumentasjon 45 dager etter krav fra Skatteetaten. Det er derfor gjort en innsnevring for små og mellomstore virksomheter.

Dokumentasjonsplikten kan oppsummeres slik:

Det er viktig å merke seg at grensebeløpene for dokumentasjonsplikten beregnes på konsolidert basis. På grunn av dette kan små selskap med ansatte, omsetning og balanse langt under terskelverdiene, bli pålagt å fremsette dokumentasjon hvis selskapet er del av et større internasjonalt konsern.

Tilsvarende kan lokale regler i andre land der konsernet har virksomhet nødvendiggjøre oppdatering av internprisingsdokumentasjonen i Norge. Eksempelvis har selskap i Norge måttet oppdatere sin internprisingsdokumentasjon som følge av nytt krav om årlig innlevering i Danmark, der manglende innlevering vil gi en bot på 250 000 DKK pr. selskap pr. år, og 10 % av eventuelle justeringer.

 

Dette må dokumentasjonen inneholde

Spørsmål om internprising er særlig viktig når et konsern har grenseoverskridende kontrollerte transaksjoner, ettersom prisingen da vil påvirke skattegrunnlaget i landene det handles mellom. Merk at reglene om internprising også gjelder for helnorske konsern som bare har kontrollerte transaksjoner innad i Norge. Det er derfor viktig å ha oversikt over internprisingsreglene uavhengig av om konsernet har internasjonal virksomhet eller ikke.

Kort oppsummert skal internprisingsdokumentasjonen inneholde opplysninger om:

• Foretaket, konsernet og virksomheten
• Finansielle forhold
• Art og omfang av konserninterne transaksjoner, herunder
  • Eiendelens eller tjenestenes karakteristika
  • Funksjonsanalyse
  • Kontraktsvilkår
  • Økonomiske omstendigheter
  • Forretningsstrategier som kan påvirke prissettingen
• Valg av internprisingsmetode og en begrunnelse for hvorfor den anses som best egnet
• Opplysninger om immaterielle verdier
• Konsernintern tjenesteyting, hvor mottaker må redegjøre for sin nytte av tjenestene
• Konserninterne avtaler
• Sammenlignbarhetsanalyse

 

Unngå de vanligste feilene

Det er sentralt at prisen i en intern transaksjon står i forhold til de funksjonene og den risiko partene tar på seg i produksjonskjeden frem mot ekstern sluttkunde. Partene skal kompenseres i samsvar med den innsatsen de nedlegger og den risiko som bæres. Omfanget av dokumentasjonen vil dermed avhenge av hvor komplekse de interne transaksjonene er. Det er eksempelvis langt enklere å beskrive en transaksjon som består av utleie av arbeidskraft, enn en transaksjon som f.eks. består av bruk av en immateriell eiendel. I førstnevnte eksempel er det mer tydelig hvordan funksjoner og risiko er fordelt mellom partene. I sistnevnte eksempel vil det kreve en mer omfattende beskrivelse for at den som leser dokumentasjonen skal kunne forstå hvilke funksjoner og risiko hver av partene innehar frem mot den eksterne sluttkunden.

En typisk feil er at dokumentasjonen, analysene eller avtaleverket tilknyttet de ulike konserninterne transaksjonene er utilstrekkelige eller mangelfulle. Tilstrekkelig internprisingsdokumentasjon kan være omfattende, og derfor utfordrende å sammenstille på 45 dager, spesielt hvis skattleggingsperioden det kreves dokumentasjon for ligger tilbake i tid. Det lønner seg derfor å være i forkant med hensyn på utarbeidelse og oppdatering av dokumentasjonen.

 

Oppsummert: Hva må du tenke på?

• Er foretakene i konsernet oppgave- eller dokumentasjonspliktig?
• Har konsernet skriftlige interne avtaler som regulerer/dokumenterer vilkårene for konsernets kontrollerte transaksjoner?
• Er alle kontrollerte transaksjoner priset i henhold til godkjente metoder og kan det begrunnes/ dokumenteres at armlengdeprinsippet er overholdt?
• Er det nødvendig å gjennomføre en eller flere sammenlignings-/benchmarkanalyser for å dokumentere dette?
• Hvilke særregler om internprising gjelder for de ulike landene hvor konsernet har kontrollerte transaksjoner?

 

Vil du vite mer om internprising? Se BDOs webinar om temaet her.