Foretak som har blitt vurdert å være i økonomiske vanskeligheter (såkalte FIV), har så langt ikke kunnet motta offentlig støtte. Skattefunn og differensiert arbeidsgiver er eksempler på støtteordninger som slike foretak ikke har kunnet benytte seg av. ESA (EFTAs overvåkningsorgan) har nå åpnet opp for en oppmyking av regelverket som benytter mer reelle verdier i vurderingen av om foretaket er kriserammet.
Frem til nå - skjematisk vurdering uten bruk av skjønn
Vurderingen av om et foretak har vært kriserammet har tatt utgangspunkt i summen av selskapets aksjekapital og overkurs. Dersom selskapet har tapt mer enn halvparten av aksjekapital og overkurs, har konklusjonen vært at selskapet har vært i vanskeligheter og har mistet rett til offentlig støtte.
Dersom aksjekapital er 30 og overkurs 70, vil foretaket være i vanskeligheter dersom det har tapt minst 50. Det har ikke blitt godtatt at det finnes merverdier i selskapene.
Urimelig forskjellsbehandling
Vi har også sett flere eksempler på at uheldig presentasjon i regnskapet har medført at selskapet har blitt regnet for FIV. Spesielt for selskap i en oppstartsfase eller som har drevet med mye forskning og utvikling har denne forståelsen av regelverket fått negative konsekvenser. Vi er kjent med flere eksempler hvor disse reglene har rammet selskap som reelt sett ikke er i økonomiske vanskeligheter.
Denne rigide praktiseringen av regelverket har vært begrunnet med behov for enkle og praktiserbare regler. Vi har lenge tatt til orde for at det er en urimelig forskjellsbehandling når formalistiske regler, som kan være enkle å omgå ved litt planlegging, og ikke reelle forhold avgjør om et selskap kan motta offentlig støtte.
Bedre blir det ikke av at skatteetaten har gjennomført en rekke kontroller av om mottakere av skattefunnstøtte og differensiert arbeidsgiveravgift har oppfylt kriteriene for FIV. Foretak som ut fra den skjematiske oppstillingen har blitt regnet som kriserammet har mistet støtten og blitt ilagt tilleggsskatt. Dette selv foretaket kanskje reelt sett ikke var i økonomiske vanskeligheter.
Realitet fremfor formalitet?
Det er derfor gledelig at det i en pressemelding 24. januar fremgår at ESA støtter Norges forslag til ny tolkning av reglene. Det uttales at
«Den foreslåtte løsningen som ESA har gitt sin støtte til, betyr at vurderingen av om et foretak er i økonomiske vanskeligheter kan bygge på andre verdier enn de som følger av de avlagte regnskapene. Selskapene gis nå mulighet til å synliggjøre merverdier basert på andre regnskapsstandarder enn de selskapet har benyttet. Selskapene kan også velge å legge skattemessige formuesverdier til grunn.»
Med en slik tolkning av reglene reduserer man risikoen for at selskap som reelt sett ikke er i vanskeligheter mister offentlig støtte.
Vil den nye regelforståelsen få tilbakevirkende kraft?
I pressemeldingen trekkes det frem at bedrifter som har fått skattekrav for arbeidsgiveravgift vil få slettet nåværende varsler om krav. Videre uttaler finansministeren at han vil be Skatteetaten om å legge den nye forståelsen til grunn og se på sakene på nytt.
Vi forutsetter at dette ikke bare gjelder arbeidsgiveravgift, men også andre støtteordninger. Skattemyndighetene bør snarest gjennomgå tidligere og pågående saker for å sikre ensartet og riktig behandling av foretakene.