Blogg: Omtalesaker i statsbudsjettet 2022

 

Eierbeskatning – oppfølging av flertallsmerknad i Innst. 600 S (2020-2021)

I Innst. 600 S (2020-2021) ble regjeringen bedt om å vurdere om eierbeskatningen i Norge er konkurransedyktig sett opp mot beskatningen i andre OECD-land og de største økonomiene utenfor OECD, samt å vurdere langsiktige skattetiltak som kan gjøre Norge mer attraktivt for investorer. 

Etter dagens regler ilegges aksjeselskaper selskapsskatt på 22 % av overskuddet i selskapet. I tillegg formuesbeskattes aksjonærene og det ilegges utbytteskatt på utdelinger fra selskapet. For å motvirke inntektsskifting – dvs. at arbeidsinntekter med høy skattesats ble tatt ut som utbytter med lavere skattesats – ble aksjonærmodellen innført i 2006. Videre ble fritaksmetoden innført for å ikke skattlegge utbytter som går gjennom en eierkjede av selskaper flere ganger. Fritaksmetoden fritar selskapet for skatt på aksjeinntekter og sørger for at overskudd kan reinvesteres i nye selskaper uten at dette utløser utbytte- eller gevinstbeskatning. 

Regjeringen fremhever at skatteendringene de siste årene med økt utbytteskatt, men redusert formues- og selskapsskatt, er med på å gjøre investeringer mer lønnsomme for norske investorer. Dette er igjen med å skape arbeidsplasser. 

Den samlede beskatningen av kapitalinntekter i Norge er ikke spesielt høy sett i forhold til sammenlignbare land som blant annet Danmark, Storbritannia, Sverige og Tyskland. Norge har den niende høyeste utbytteskatten blant OECD-landene (31,68 prosent) og den 13. høyeste skattesatsen hvis man inkluderer skatten som ilegges selskapet (46,7 prosent), ikke hensyntatt skjermingsfradraget. Snittet for OECD er henholdsvis 25,5 prosent og 41,6 prosent.

Norge er imidlertid et av få land med formuesskatt. Formuesskatten er trappet ned under den avtroppende regjeringen fra 1,1 til 0,85 prosent. Videre er innslagspunktet (bunnfradraget) økt fra 870 000 kroner til 1 500 000 kroner. For 2022 er innslagspunktet foreslått økt til 1 600 000 kroner. Dette har bidratt til formuesskattelettelser på omkring 10 mrd. kroner, noe som har gjort det med lønnsomt å spare. 

I 2017 ble det innført egne lavere verdsettelsesregler for aksjer, driftsmidler mv. Verdsettelsesrabattene er redusert hvert år og er 50 prosent med forslaget i 2022. På den annen side er verdsettelsen av sekundærboliger økt fra 50 prosent i 2013 til 95 prosent med regjeringens forslag. Dette medfører at det vil være mer fordelaktig å investere i aksjer enn i en ekstra bolig. 

Sammenlignet med andre land er samlet beskatning av kapital i Norge lav. Mye av grunnen er eiendomsskatten i andre land. Holdes eiendomsskatten utenfor sammenligningsgrunnlaget, vil imidlertid skatt på kapitalbeholdning i Norge være høy. Forskjellen mellom eiendomsskatten og formuesskatten er at eiendomsskatten som regel er kildebasert og ilegges der eiendommen befinner seg. Formuesskatten til Norge betales derimot bare av norske investorer.

Regjeringen er opptatt av at kapitalbeskatningen i Norge ikke skal være til hinder for et konkurransedyktig næringsliv med god kapitaltilgang for lønnsomme prosjekter. I regjeringsperioden har derfor selskapsskatten blitt redusert og formuesskatten trappet ned, spesielt for aksjer og driftsmidler. Regjeringen har også satt ned et utvalg for å vurdere helheten i skatte- og avgiftssystemet, blant annet for å se på hvordan selskaps- og kapitalbeskatningen kan tilpasses for å fjerne uønskede vridninger, forbedre investeringsinsentiver, og i tillegg ta hensyn til at regelverket skal være enkelt å etterleve. Utredningen skal etter planen leveres 1. november 2022.

 

Privat konsum i selskap

Regjeringen foreslår å vurdere særregler for å motvirke urettmessige skattefordeler ved en aksjonærs bruk av selskapet til private formål. Selv om de alminnelige skattereglene skal motvirke slike urettmessige skattefordeler, kan omgåelse være vanskelig å kontrollere og avdekke for skattemyndighetene. Problematikken knytter seg særlig til aksjonærens bruk av selskapets eiendeler, og salg av eiendeler fra selskapet til aksjonæren. 

I brukstilfellene går selskapet til anskaffelse av formuesgoder som aksjonæren bruker privat, uten at aksjonæren yter vederlag for bruken eller at vederlaget er under markedspris. Selskapet vil på den andre side kreve fradrag for avskrivninger og driftskostnader.

I salgstilfellene går selskapet til anskaffelse av et formuesgode som senere overdras til eier til underpris. Selskapet vil her kreve fradrag for tap ved realisasjon av formuesobjektet.

I begge tilfeller skal selskapet uttaksbeskattes som om transaksjonen med aksjonæren var gjort til markedspris. Uten uttaksbeskatning vil selskapet få for lav inntekt og samtidig kunne oppnå fordeler ved fradragsføring. Videre skal eieren utbyttebeskattes for differansen mellom et eventuelt vederlag og markedsprisen for bruken eller ervervet av formuesgodet. 

I dansk rett er det med hell innført flere særregler for beskatning av privat konsum i selskap. Reglene innebærer blant annet at en hovedaksjonær som har hatt rådighet over selskapets eiendeler skal skattlegges for verdien av å kunne disponere eiendelen uavhengig av den faktisk har vært brukt privat. Fordelen fastsettes etter sjablongregler for hvert enkelt formuesgode, som medfører at det blir dyrt bare å eie formuesgodet gjennom selskapet. Reglene i Danmark gjelder for helårsboliger, fritidsboliger, biler og båter.

 

Skattlegging av internasjonale selskap - oppfølging av anmodningsvedtak nr. 1141 (2020-2021)

Skattlegging av internasjonale selskap

Stortinget ba i vedtak nr. 1141 regjeringen om å ta en aktiv rolle i internasjonalt samarbeid som sikrer regelverk for effektiv skattlegging av internasjonale teknologiselskaper og tiltak som motvirker maktkonsentrasjon, og gjennomfører nasjonale tiltak ved utilstrekkelig fremgang i dette arbeidet.

Globaliseringen og digitaliseringen har ført til at flernasjonale selskap stadig øker sin dominans på det globale markedet. Den teknologiske utviklingen har bidratt til fremvekst av nye forretningsmodeller, og har i økende grad gjort det mulig for selskap å betjene et marked uten fysisk tilstedeværelse. Dette setter press på det eksisterende internasjonale skatterammeverket, som er utarbeidet for en tid da selskapene hadde sterkere geografisk tilhørighet. Utfordringene reiser skattemessige problemstillinger som berører mange land, og krever omforente globale løsninger.

Utfordringene med internasjonale skattetilpasninger og skadelig skattekonkurranse har lenge vært høyt på den politiske dagsorden i Norge og internasjonalt. OECD anslår at internasjonale skattetilpasninger koster landene opp mot 240 mrd. dollar årlig i tapte skatteinntekter.

I omtalen vises det til at OECD har en ledende rolle i arbeidet med å forbedre det internasjonale skattesystemet. Som ett av 38 medlemsland arbeider Norge aktivt og kontinuerlig for et godt internasjonalt samarbeid om et koordinert skatteregelverk og administrativ håndheving. Det er i denne forbindelse også fremhevet at det gjennom OECD/G20s «Base Erosion and Profit Shifting Project» (BEPS-prosjektet), som ble gjennomført i perioden 2013-2015, hvor ble det oppnådd enighet om en rekke tiltak mot overskuddsflytting og uthuling av skattegrunnlaget.

I 2016 opprettet OECD og G20 forumet «Inclusive Framework on BEPS» (Inclusive Framework) for å følge opp tiltaksplanen. Dette er et samarbeidsorgan som består av 140 medlemsland og -jurisdiksjoner, herunder Norge. I Norge er det de siste årene gjennomført flere endringer i regelverket for å følge opp anbefalinger fra BEPS-prosjektet.

En sentral del av OECDs BEPS-prosjekt gjaldt hvordan digitalisering radikalt har endret måten næringsvirksomhet utøves i den globale økonomien. Digitalisering av økonomien forsterker utfordringene med beskatning av multinasjonale selskap og reiser flere utfordringer enn overskuddsflytting. Det var derfor enighet blant G20- og OECD-landene som deltok i BEPS-prosjektet, om at det var et behov for å reformere de internasjonale reglene for skattlegging av den digitaliserte økonomien, med sikte på balanserte og stabile langsiktige løsninger. Målet er å komme frem til en konsensusbasert og langsiktig internasjonal skatteløsning, som sikrer rettferdige og stabile vilkår.

 

Arbeidet i Inclusive Framework

I omtalen vises det til at arbeidet i Inclusive Framework nådde en milepæl da 130 medlemsland og -jurisdiksjoner, herunder Norge, den 1. juli 2021 kom til en politisk overordnet enighet om endringer i prinsippene for internasjonal beskatning.

Løsningen som er fremforhandlet, består av to hoveddeler omtalt som «pilarer».

Den første delen (pilar 1) dreier seg om hvordan beskatningsrett til selskapsoverskudd skal fordeles mellom land. I hovedtrekk skal omfordelingen gjennomføres ved at de største og mest lønnsomme flernasjonale konsernene skal skattlegges for en del av sitt globale overskudd i de markedene hvor de har inntjening, uavhengig av fysisk tilstedeværelse.

Den andre delen (pilar 2) handler om minimumsbeskatning av store multinasjonale selskap, og skal begrense skattekonkurransen mellom stater og svekke insentivene til internasjonal skatteplanlegging og overskuddsflytting. Den politiske erklæringen innebærer at det skal etableres et minimum effektivt globalt skattenivå på minst 15 pst. for store multinasjonale selskap.

Bekymringen for at spredning av ukoordinerte skattetiltak og handelsmessige motreaksjoner skal skade verdensøkonomien, har vært en drivkraft for en konsensusbasert langsiktig reform av de internasjonale skattereglene. I den politiske erklæringen forutsettes det at slike ensidige tiltak for å skattlegge digitale tjenester skal stanses og avvikles.

Det arbeides videre i arbeidsgrupper under Inclusive Framework med utfyllende innhold og gjenværende tekniske løsninger. Norge deltar i disse arbeidsgruppene. Etter planen skal gjenværende problemstillinger og en detaljert gjennomføringsplan ferdigstilles og rapporteres til G20- finansministermøtet i oktober 2021. I henhold til enigheten fra juli legges det opp til at reglene skal tas inn i nasjonal lovgivning i løpet av 2022 og ha virkning fra 2023.

En forutsetning for at reglene blir effektive, er at de enkelte land som har sluttet seg til avtalen, gjennomfører implementeringen av regelverket i tråd med forutsetningene i avtalen. Det vil kreve et omfattende regelverksarbeid, også for Norges del, for å få dette på plass innen 2023. 

Regjeringen viser til at det internasjonale arbeidet med å finne løsninger for mer effektiv og rettferdig skattlegging av multinasjonale selskap er nødvendig for å gjenvinne et mer stabilt internasjonalt skattesystem og unngå at ensidige skattetiltak brer om seg, som igjen kan utløse handelsmessige mottiltak. Samtidig kan en helhetlig løsning sikre likere konkurransevilkår mellom multinasjonale selskap og mindre lokale aktører. 

Norge har deltatt aktivt i arbeidet frem mot den politiske enigheten i juli, og vil fortsette å delta i arbeidet som gjenstår. Regjeringen legger med dette til grunn at anmodningsvedtak nr. 1141 (2020–2021) er fulgt opp.

 

Rederiskatt

Rederiskatteordningen gir særregler for beskatning av aksjeselskap og allmennaksjeselskap. Ordningen innebærer at det ikke skal gjennomføres skattlegging av nærmere definerte skipsfartsinntekter. Netto finansinntekter i selskapene skal derimot skattlegges.

Selskapene skal i tillegg svare en særskilt tonnasjeskatt etter satser som fastsettes av Stortinget i det årlige skattevedtaket.

Stortinget har fattet et anmodningsvedtak hvor regjeringen bes om å utrede og vurdere endringer i rederiskatteordningen slik at selskaper innenfor ordningen i tillegg til virksomhet som kvalifiserer for rederibeskatning kan drive virksomhet som ikke er støtteberettiget, og som skal beskattes ordinært.

Konsekvensen av en slik endring vil være at også virksomhet som ikke kvalifiserer for skattefritak vil  kunne drives av selskap innenfor rederiskatteordningen. 

Departementet viser til lovforslag som ble sendt på høring 24. september 2021 med høringsfrist 7. januar 2022. I høringsforslaget foreslås følgende endringer:

• Nærmere definerte typer skipsfartsrelatert virksomhet som ikke kvalifiserer for dagens skattefritaksordning for rederiselskaper, kan på visse vilkår drives av selskaper innenfor ordningen.
• Etter forslaget kan fartøyer i perioder brukes til andre formål enn transport og offshore service-virksomhet.
• Det kan også drives virksomhet om bord på godstransportfartøyer som har nær tilknytning til transport av gods.
• Skip i innenriksfart over begrenset fartsområde blir tillatte innenfor ordningen, men inntektene beskattes dersom utseilt distanse ikke overstiger 30 nautiske mil i en tredjedel av året eller mer.
• Inntekter fra den delen av virksomheten som ikke kvalifiserer for skattefritak, skal etter forslaget beskattes ordinært som alminnelig inntekt, med en skattesats på 22 pst.
• Kostnader fordeles i hovedregelen på skattepliktig og skattefri virksomhet.
• Ved realisasjon av et fartøy skattlegges en andel av gevinsten tilsvarende forholdet mellom skattefrie og skattepliktige inntekter i de årene fartøyet har vært eid innenfor rederiskatteordningen.
• De øvrige endringene gjelder renter og garantiprovisjoner, fradragsføring av underskudd fra kommandittselskap og indre selskap samt inntektsoppgjør knyttet til andeler i deltakerfastsatte selskap.

Departementet uttaler at det foreslås nødvendige endringer for å etablere delt virksomhet og at eksisterende ordning utover dette videreføres. Endringene som foreslås, gjelder i hovedsak ordningens bestemmelser om tillatte og kvalifiserende eiendeler, bestemmelsene om tillatt virksomhet og nye bestemmelser om fastsetting av skattepliktig resultat fra skattepliktig skipsfartsvirksomhet innenfor ordningen.

 

Omlegging av særskatten for petroleumsvirksomhet til en kontantstrømskatt

Departementet sendte 3. september 2021 et forslag på høring om å legge om særskatten for petroleumsvirksomhet til en kontantstrømskatt fra inntektsåret 2022. Høringsfristen er 3. desember 2021.

Forslaget vil gjøre særskatten nøytral og dermed gi samsvar mellom selskapenes og samfunnets lønnsomhetsvurderinger, skape forutsigbarhet om fremtidige skatteregler og samtidig gi selskapene en betydelig likviditetsforbedring som reduserer selskapenes kapitalbehov. 

Forslaget omfatter kun investeringer pådratt fra og med inntektsåret 2022 som skattlegges etter de ordinære reglene. Det er foreslått overgangsregler om utbetaling av fremførte underskudd og ubenyttet friinntekt.

 

 
Utredning av merverdiavgift på skadeforsikring  

Finansdepartementet fortsetter arbeidet med å utrede en mulig utvidelse av merverdiavgiften til skadeforsikring. Skadeforsikring er i utgangspunktet unntatt merverdiavgift som følge av unntaket for finansielle tjenester. Bakgrunnen for arbeidet med å utrede muligheten for avgiftsplikt er at begrunnelsen for unntaket ikke treffer like godt når den finansielle tjenesten ytes mot konkrete, lett identifiserbare vederlag. Arbeidet er krevende ettersom at ingen EU/EØS-land har avgiftsplikt på skadeforsikring.  
 
En eventuell avgiftsplikt reiser flere sentrale spørsmål som krever ytterligere utreding. En av hovedproblemstillingene er hvilke forsikringer som omfattes av en mulig merverdiavgiftsplikt, og den nærmere fastsettingen av merverdiavgiftsgrunnlaget.  En annen av hovedproblemstillingene er hvor langt den norske beskatningsretten går ved grensekryssende skadeforsikringsvirksomhet. Det må også foretas en nærmere analyse av de administrative og økonomiske konsekvensene av et slikt forslag.  
 
Utarbeidelsen av et eventuelt høringsnotat og lovforslag om en utvidelse av merverdiavgiftsplikten er omfattende og tidkrevende, og det er for tidlig å anslå når et eventuelt lovforslag vil kunne fremmes for Stortinget. 
 
 

Endret tidfesting av mva ved bygge- og anleggsvirksomhet og verftindustri

For å redusere entreprenørers likviditetsbelastning ved omtvistede krav, ble det med virkning fra 1. januar 2021 åpnet for at utstedelse av salgsdokument kan utsettes til arbeidet er fullført. Dette er et alternativ til å utstede salgsdokument i samsvar med arbeidets fremdrift. Før arbeidet er fullført, har entreprenøren altså rett, men ikke plikt til å fakturere i samsvar med fremdriften i prosjektet. Dersom entreprenøren mottar delbetaling, skal det utstedes salgsdokument for det mottatte beløp.  
  
Stortinget fattet anmodningsvedtak om å foreta nødvendige regelendringer slik at innberetning og betaling av merverdiavgift ved bygge- og anleggsvirksomhet suspenderes inntil omtvistede krav er avgjort. Forslaget er begrunnet i den særegne plikten bygge- og anleggsbransjen har til å fullføre oppdraget selv om det er uenighet rundt oppdraget og oppgjøret («hoppeplikten»).  
  
Finansdepartementet fraråder en slik regelendring, blant annet med den begrunnelse at det vil komplisere regelverket på merverdiavgiftsområdet og reglene om bokføring. Departementet redegjør likevel for hvordan en slik regel kan utføres. Det foreslås at en eventuell regelendring tas inn i bokføringsforskriften § 8-1-2a annet ledd, med følgende ordlyd:   
  
«For omtvistede krav kan utstedelse av salgsdokument utsettes når det objektivt sett er rimelig tvil om kreditor har rett på vederlaget. Blir et omtvistet krav avklart eller betalt helt eller delvis, skal salgsdokument for kravet som er avklart eller betalt, utstedes snarest og senest innen en måned.» 
  
Det anbefales en nærmere klargjøring i regelverket av hva som ligger i at kravet er omtvistet. I tillegg foreslås det at regelen ikke bør gjelde der kreditor og debitor er nærstående.  
  
Finansdepartementet presiserer videre at en slik regelendring reiser spørsmål om forholdet til statsstøttereglene i EØS-avtalen da det vil gi denne bransjen en likviditetsfordel i form av utsatt tidfesting av merverdiavgift. Forholdet til statsstøttereglene må avklares og eventuelt godkjennes av ESA før en regelendring eventuelt kan vedtas. 

 
  
Toll- og særavgiftsområdet  
 

Grensehandel 

Stortinget ba regjeringen senest i statsbudsjettet for 2022, om å legge frem en vurdering av situasjonen rundt grensehandel, og en vurdering av om et grensehandelbarometer burde opprettes som en årlig undersøkelse. Tradisjonelt har følgende avgifter blitt omtalt som særavgifter på grensehandelsutsatte varer: avgift på alkohol, avgift på tobakksvarer, avgift på sjokolade- og sukkervarer, avgift på alkoholfrie drikkevarer og avgift på drikkevareemballasje. 
 
Regulering av priser på alkohol og tobakk gjennom særavgifter regnes som et av de mest effektive tiltakene for å begrense forbruket og dermed forebygge helsemessige og sosiale skader i befolkningen. 
 
Bortsett fra økningen i avgift på tobakksvarer, er samtlige av “grensehandelavgiftene” enten blitt redusert eller avviklet. Utover dette ønsker ikke regjeringen å bruke dette statsbudsjettet til reguleringer eller tiltak som skal redusere grensehandel. 

 
Overgangsordning ved avvikling av 350 kr grensen og innføring av VOEC-ordningen 

Avviklingen av 350-kronersgrensen skulle vært gjennomført i to steg, der grensen for næringsmidler, restriksjonsbelagte varer og varer som ilegges særavgifter, ble avviklet 1. januar 2020, og grensen for de resterende varene skulle avvikles 1. april 2020. 
  
Plikten for å betale toll og avgift for næringsmidler, restriksjonsbelagte- og særavgiftsbelagt varer som innføres ligger da på mottaker av varene, mens på resterende varer er plikten til å beregne og betale merverdiavgift ble lagt på tilbyderen av varen, gjennom VOEC-systemet som ble innført i april 2020. 
 
For varene som skulle avgiftsbelegges fra 1. april 2020 ble det innføre en overgangsordning med et midlertidig deklareringsunntak. Dette ble gjort for å unngå opphopning av lavverdisendinger, i og med at tilbydere fra utlandet var nødt til å registrere seg i den norske VOEC-systemet. 
 
I fremleggelsen av revidert statsbudsjett 2021, mente regjeringen at det fortsatt var for tidlig å avvikle overgangsordningen med deklarasjonsunntaket for lavverdisendinger. Siden den gang har man fått drahjelp av EU, i og med at de innførte tilsvarende registreringsløsning, og fjernet sin EUR 22 fri-grense fra 1. juli 2021. I statsbudsjettet fro 2022 mener regjeringen følgende: “før unntaket skal avvikles, må det etableres prosedyrer for deklarering og oppkreving av merverdiavgift og eventuell toll som aktørene vil være i stand til å håndtere, og uten at det påløper høye gebyrer for forbrukerne. Dette har hittil vært en utfordring, og det har derfor ikke vært vurdert som forsvarlig å avvikle deklareringsunntaket” og at det fortsatt er for tidlig å sette en konkret dato fro avviklingen av unntaket, men vil gjøre nye vurderinger frem mot revidert budsjett for 2022. 

 

Du får oversikt over alle de viktigste endringene i statsbudsjettet 2022 her.

 

Denne artikkelen er skrevet av et stort advokat-team med bred kompetanse. Irene Bredvold Weiby, Helene Hval, Ole Kristian Grime, Heidi Cathrine Lørstad, Heidi Skevik og Sigbjørn Sørensen har bidratt. Ta gjerne kontakt!