Som hovedregel skal utbytte beskattes når det er besluttet. I noen tilfeller inntreffer det forhold som gjør at beslutningen om utbytte må omgjøres. Vi gir deg de gjeldende reglene i denne artikkelen.
En omgjøring av utbytte vil i all hovedsak være på grunn av vesentlige endringer i selskapets økonomi eller fordi beslutningen om utbytte var ulovlig etter selskapsrettslige regler. I nyere tid har særlig koronaepidemien hatt følger for omgjøring av utbyttebeslutninger. Dette er bakgrunnen for at Skattedirektoratet den 31.03.2020 publiserte en prinsipputtalelse som åpnet for at aksjonærene ikke ble beskattet for vedtatt utbytte dersom beslutningen om utbytte ble omgjort som følge av koronapandemien.
Ettersom dette koronaunntaket ikke videreføres, får du i det videre en kort oversikt over gjeldende selskaps- og skatterettslige regler knyttet til omgjøring av utbytte og ulovlig utbytte.
Omgjøring av lovlig utdelt utbytte
Etter skatteloven er utgangspunktet at aksjonærenes skatteplikt for utbytte oppstår når generalforsamlingen treffer vedtak om utbytte. Ved beslutningen får aksjonæren en ubetinget rett til utbyttet og selskapet får en ubetinget plikt til å betale. Utbyttet har da gått over fra å være egenkapital til å bli gjeld og aksjonærene har en fordring på selskapet. Aksjonærene er dermed i utgangspunktet pliktig fra vedtakstidspunktet å betale skatt på 35,2 % av utbytte (2022).
Hvorvidt det kan treffes beslutning om omgjøring, med den virkning at skatteplikten for aksjonæren ikke inntrer på vedtakstidspunktet, beror på om utbyttet er faktisk utbetalt eller kun besluttet.
Dersom utbyttet allerede er betalt ut, er gjeldende rett slik at utbyttet blir skattepliktig selv om selskapet beslutter omgjøring. I slike situasjoner kan aksjonæren som beskattes, utstede en sluttseddel, som viser at senere utdeling fra selskapet skal være skattefritt inntil det beløpet som allerede er skattet av.
Er utbyttet besluttet, men ikke utbetalt, er det adgang til å omgjøre vedtaket i generalforsamlingen slik at skatteplikt ikke inntrer. I henhold til skatterettslig praksis må omgjøringen
- skje innen utgangen av året utbyttet ble besluttet, og
- omgjøringen må være begrunnet i at selskapet opplever betalingsvanskeligheter.
En rettesnor for vurderingen av om selskapet opplever betalingsvanskeligheter, er om styret anser det som truende for selskapets egenkapital og likviditet at utbyttet utbetales til aksjonærene.
Skyldes omgjøringen andre grunner enn betalingsvansker, eksempelvis av preventive årsaker/forsiktighetshensyn, er ikke det et tilstrekkelig grunnlag for å unngå utbytteskatt. I slike tilfeller kan utbytteutdelingen «repareres» gjennom en kapitalforhøyelse dersom selskapet har behov for mer kapital.
Omgjøring av ulovlig utdelt utbytte
Dersom utdelingen har skjedd i strid med noen av de materielle eller prosessuelle vilkårene for utbytte i aksjeloven, anses utdelingen å være ulovlig. Etter selskapsrettslige regler skal aksjonæren tilbakeføre et ulovlig utbytte. Hvordan stiller en slik tilbakeføring seg ut fra skatterettslige regler?
Som nevnt tidligere er utbytte skattepliktig fra tidspunktet der generalforsamlingen treffer utbyttebeslutning, og tilbakebetaling av utbytte vil som hovedregel ikke få betydning på om utbytte anses innvunnet. Utbytte er imidlertid ikke skattepliktig hvis beslutning om utdeling av utbytte omgjøres som følge av at den er ulovlig, forutsatt at omgjøring og tilbakebetaling skjer snarest etter at feilen oppdages og retting ikke er foranlediget av skattemyndighetens tiltak. Har aksjonæren blitt skattlagt for utbytte som ikke er mottatt kan dette fradragsføres når kravet på utbyttet er endelig konstatert tapt.
Hva er de selskapsrettslige reglene for omgjøring?
I henhold til aksjeloven skal vedtak om utbytte treffes etter alminnelig flertall av generalforsamlingen etter forslag fra styret. Styret kan også ha fullmakt til å beslutte utbyttet.
Ved omgjøring av utbytte skal man følge samme fremgangsmåte, herunder at generalforsamlingen treffer vedtak om omgjøring etter forslag fra styret. Et spørsmål som reiser seg i denne forbindelse er hvilket flertallskrav som gjelder for å beslutte vedtak om omgjøring.
Ved vedtak om omgjøring av utbytte får selskapet en fordring mot aksjonærene. Når aksjonærenes forpliktelser øker for aksjeselskapet, krever aksjeloven at samtlige av aksjonærene stemmer for dette under generalforsamlingen. Aksjeloven stiller dermed strengere flertallskrav knyttet til det å beslutte omgjøring av utbytte enn å beslutte utdeling av utbytte.
Les også: Utdeling av utbyttet – hva må du huske på?
Spørsmål? Ta gjerne kontakt med oss eller ditt lokale BDO-kontor.