Blogg: Også skatteetaten bør velge sine kamper med omhu

Denne artikkelen stod først på trykk hos Finansavisen 20. mai 2022.

 

29. april i år avsa Oslo tingrett dom i en sak om merverdiavgift. Saken gjaldt spørsmålet om et selskap hjemmehørende i Sverige, Pregonor AB, er avgiftspliktig i Norge for sitt salg av rådgivningstjenester til privatpersoner i Norge. Tingretten konkluderte med at det ikke foreligger avgiftsplikt for slik omsetning. Og hva er spesielt med det tenker du kanskje? 

Saken er den at domstolen allerede har avgjort en tilsvarende sak. I november 2017 satt Borgarting lagmannsrett endelig punktum i den såkalte Teleworld- saken. Både tingretten og lagmannsretten konkluderte med at merverdiavgiftsloven ikke gir hjemmel til å avgiftsbelegge salg av såkalte fjernleverbare tjenester fra et selskap hjemmehørende i utlandet til privatpersoner bosatt i Norge. 

Kort fortalt gjaldt saken selskapet Teleworld som solgte rådgivingstjenester per telefon til privatpersoner i Norge. Teleworld var hjemmehørende på Svalbard, som for avgiftsmessige formål er utlandet. Rådgivningstjenester solgt per telefon anses som fjernleverbare tjenester.  Merverdiavgiftsloven inneholder en egen bestemmelse om avgiftsplikt ved salg av fjernleverbare tjenester fra utlandet. Her fremgår det at det oppstår avgiftsplikt i Norge når mottakeren av tjenesten er næringsdrivende eller offentlig virksomhet hjemmehørende i det norske merverdiavgiftsområdet. Bestemmelsen pålegger ikke avgiftsplikt ved salg av fjernleverbare tjenester til privatpersoner. Av lovens forarbeider fremgår det at lovgiver er vel kjent med dette «avgiftshullet», men at man ønsket å avvente internasjonal regelverksutvikling før man eventuelt endret loven. 

Ved oppstart av sin virksomhet fikk Teleworld en bindende forhåndsuttalelse fra skatteetaten som konkluderte med at selskapet ikke var avgiftspliktig i Norge fordi loven ikke omfattet denne typen omsetning. Skatteetaten ombestemte seg senere og traff vedtak om at Teleworld likevel var avgiftspliktig for sin omsetning i Norge, med den begrunnelse at omsetningen hadde så sterk tilknytning til Norge. Skatteetaten fikk ikke medhold i dette, verken i tingretten eller lagmannsretten. Skatteetatens anke til Høyesterett ble avvist som for sent fremsatt. 

I den rettskraftige dommen konkluderte Borgarting lagmannsrett enstemmig med at merverdiavgiftsloven ikke gir hjemmel til å avgiftsbelegge salg av fjernleverbare tjenester fra utlandet til privatpersoner i Norge og ga anvisning på at «den nærmere regulering av dette bør overlates til Stortinget». 

For meg var overraskelsen derfor stor da skatteetaten i Pregonor-saken valgte å se bort fra dommen i Teleworld-saken, og på nytt traff vedtak om at salg av fjernleverbare tjenester fra et utenlandsk selskap til privatpersoner i Norge er avgiftspliktig. Under tingrettens behandling av Pregonor- saken kom det klart frem at skatteetaten ønsket «omkamp» da de mente at lagmannsrettens avgjørelse i Teleworld-saken var feil. Når lagmannsretten så tydelig har sagt at dagens regelverk ikke gir nødvendig hjemmel til å avgiftsbelegge denne typen omsetning, er det lite tillitvekkende når skatteetaten velger å prøve dette spørsmålet for retten på nytt, i stedet for å gå til Stortinget og be om endring av loven. 

Valget av å ta denne «omkampen» fremstår enda merkeligere sett i lys av at Finansdepartementet den 8. april 2022 sendte ut et høringsforslag om å innføre generell avgiftsplikt ved omsetning av fjernleverbare tjenester fra utlandet. Blir endringsforslaget vedtatt – noe det med stor sannsynlighet blir - vil det gi nødvendig hjemmel til å avgiftsbelegge den typen omsetning som Pregonor og Teleworld har. Vi må jo anta at skatteetaten var kjent med at Finansdepartementet jobbet med å endre reglene på dette området, så når forslaget kommer ni dager etter tingrettens behandling av Pregonor-saken, gir det grunn til å undres over ressursbruken. Slike saker er svært ressurskrevende for begge parter, noe som illustreres med at skatteetaten stilte med fire personer, i tillegg til regjeringsadvokaten som førte saken for staten, da saken ble behandlet ved Oslo tingrett.

Pregonor-saken illustrerer hvor viktig det er at skatteetaten velger sine kamper med omhu. Denne omkampen gir inntrykk at skatteetaten har tapt av synet at deres oppgave er å ilegge riktig skatt til rett tid og ikke treffe vedtak uten å ha nødvendig hjemmel i lov. Det hadde vært mer tillitvekkende om skatteetaten respekterte Teleworld-dommen og ventet med å pålegge avgiftsplikt til lovendringen var på plass, men dessverre har skatteetaten valgt å anke Pregonor-saken til lagmannsretten.