1. juli 2021 kom det nye IPR-regler i Tolloven. IPR er en forkortelse for Intellectual Property Rights, eller immaterielle rettigheter om du vil. Nye endringer i tolloven skal styrke Tolletaten sin kontroll med ulovlig handel av piratkopier og merkevareforfalskinger.
De nye reglene skal beskytte blant annet varemerker, patenter, design, domener, navn og forretningshemmeligheter. IPR dekker sånn sett mye mer enn den typiske falske vesken eller solbrillene kjøpt på stranda.
Tolletaten kan holde tilbake piratkopierte varer
Globalisering og den teknologiske utviklingen gjør at godt over halvparten av all piratvarehandel skjer på internett. Hvor man tidligere stod overfor store forsendelser i containere ser man nå en økende trend i retning av privatpersoner som bestiller varer på internett og får dem sendt hjem, med et lite antall varer i hver forsendelse. Selv om varene kan virke som de er til privat bruk, har tolletaten utallige eksempler på at disse varene ofte blir omsatt videre i rubrikkannonser og auksjoner på internett.
Uregistrerte mottakere (uten organisasjonsnummer) kan være vanskelig å spore og buker ofte postbokser og andre måter å gjøre seg utilgjengelig på. På den måten har det vært vanskelig for rettighetshavere (de som eier merket som blir kopiert eller forfalsket) å forfølge slike saker med «småsendinger». Tidligere ordning med å gå via rettssystemet for å få en beslutning om tilbakehold og ødeleggelse har både vært tungvint og dyr.
Med de nye IPR-reglene gir det Tolletaten større handlingsrom også når det gjelder import av piratvarer til privatpersoner. Så lenge varene er sendt fra en næringsvirksomhet og Tolletaten mistenker at de stoppede varene er piratkopiert, har de nå hjemmel til å beslaglegge varene i henhold til tollovens § 15.
I tillegg er det innført en forenklet fremgangsmåte for ødeleggelse av varer og sendinger, samt nye regler der rettighetshavere kan søke om at Tolletaten skal holde tilbake varer som mistenkes å krenke immaterielle rettigheter, eller visse rettigheter etter markedsføringsloven. Bistandsperioden settes til ett år, og forplikter Tolletaten til å forsøke å avdekke og holde tilbake varer som er omfattet av vedtaket.
Dette nye systemet med søknad fra rettighetshavere innføres parallelt med det eksisterende systemet som gjaldt før regelendringene, der rettighetshavere må få en midlertidig forføyning om tilbakeholdelse. Alle de nye endringene vil også harmonisere reglene med EU sine IPR-regler.
Regelendringene medfører effektivisering og forenkling for Tolletaten
I 2020 trillet 1,3 millioner trailere inn over de norske grensene, det kom 276 000 containere og det ble sendt 48 millioner pakker og brev til norske mottakere (kilde: Tolletaten). Ifølge Patentstyret utgjør handel med piratvarer til sammen 3,3 % av verdenshandelen, og bare i EU er ca 6,8 % av alle importerte varer falske. Disse mengdene og statistikkene betyr at Tolletaten som håndhever av IPR-regelverket, har behov for et smidig og effektivt regelverk for å kunne gjøre en god jobb på dette feltet.
I 2019 ble 41 millioner piratkopier beslaglagt i EU, med en anslått verdi på over 6 milliarder norske kroner. Og markedet har utvidet seg betraktelig fra klokker, briller og vesker. Norsk Optikerforbund har gikk i fjor ut med en advarsel om falske kontaktlinser på nett, etter at flere hadde fått skader på øynene.
Piratmarkedet har også utnyttet koronasituasjonen. I mai 2020 ble det oppdaget falske ansiktsmasker ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, etter at det ble meldt om koronasmitte blant ansatte som hadde benyttet maskene. Og under «Operasjon Opson» i 2020 beslagla Tolletaten i samarbeid med politiet 5600 liter falskt brennevin som var deklarert for Tolletaten som håndsprit til desinfeksjon.
Piratvarer og kopier utgjør en voksende trussel ikke bare mot økonomien ved unndratte skatter og avgifter, men mot helse, miljø og sikkerhet. Det er avdekket tilknytning til organisert kriminalitet, sårbar arbeidskraft utnyttes og det medfører miljøutfordringer, da piratvareproduksjonen ikke forholder seg til standarder legitim produksjon må. Et eksempel på sistnevnte er Europols årlige «Operation Silver Axe», der piratkopierte sprøytemidler er fokuset. I 2020 beslagla Europol 1 203 tonn piratkopiert sprøytemiddel, som tilsvarer sprøyting av et område på størrelsen av alt jordbruk i hele Polen og Portugal til sammen.
Regelverksendringene i tolloven bidrar til en mer effektiv håndtering av den økende trenden med import av piratvarer. Prosessene har blitt vesentlig forenklet både for tolletaten selv, men også for rettighetshaverne. Blant annet medfører endringene en lavere kostnad for rettighetshaverne som blir utsatt for inngrep enn tidligere, og med gunstige prosedyrer for «småsendinger». Endringene vil også bety en lavere belastning for domstolen.
Patentstyret og tolletaten har undersøkt nordmenns forhold til netthandel og piratkopierte varer, der det fremkommer at folk i større grad enn tidligere ønsker å ta etiske riktige valg når de handler varer på nett, og at flere har blitt bevisste på falske nettsider som utgir seg for å handle med ekte varer.
På Tolletatens hjemmesider www.toll.no kan du lese mer om netthandel og piratkopiering i Norge.
Denne artikkelen var først publisert i Revisjon og Regnskap nr. 1 2022.