Forslagene som er inntatt i Prop. 41 L (2023-2024) har vært på flere ulike offentlige høringer. Lovforslagene omfatter:
- endring av registreringsplikt for enkeltpersonforetak i Foretaksregisteret
- nye krav til selskapsnavn og stiftelsers navn
- Enhetsregisteret og Foretaksregisterets adgang til utlevering av fødselsnummer og d-nummer
- endringer i allmennaksjelovens regler om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende personer
- retting av feil i allmennaksjeloven, og språklige endringer i foretakslovgivningen for å gjøre begrepsbruken teknologi- og kjønnsnøytral
Fjerner registreringsplikt for enkeltpersonforetak
Etter dagens regler må du registrere ditt enkeltpersonforetak i Foretaksregisteret hvis du driver med kjøp og salg av varer, skal drive som statsautorisert regnskapsfører eller revisor, har flere enn fem ansatte eller skal foreta pant i varelager.
Dagens regelverk kan være vanskelig å forholde seg til. Et eksempel er en fysisk person som gjennom enkeltpersonforetak driver en kafé, der varene bearbeides før de selges. I utgangspunktet har ikke enkeltpersonforetaket registreringsplikt i Foretaksregisteret.
Plikten til å registrere enkeltpersonforetaket i Foretaksregisteret vil likevel oppstå hvis en del av salget er varer som er kjøpt inn for videresalg, uten at de bearbeides.
Regjeringen har foreslått at registreringsplikten i Foretaksregisteret fjernes så lenge du ikke skal betale skatt av inntekten eller ansette noen.
Skatteplikt og registreringsplikt henger dermed fortsatt sammen. Regjeringen legger til grunn at et stort antall enkeltpersonsforetak dermed vil slippe å registrere seg i Foretaksregisteret. Forslaget gir også en klarere grense for når et enkeltpersonsforetak skal registrere seg i Foretaksregisteret. En klarere grense vil også bidra til at det blir enklere å digitalisere registreringer i Foretaksregisteret.
Dersom du ønsker å benytte deg av de rettighetene og den beskyttelsen som registrering i Foretaksregisteret gir, vil det fortsatt være mulig å registrere enkeltpersonforetaket i Foretaksregisteret frivillig.
Foretaksbetegnelsen (AS, ANS mv.) skal stå bakerst i foretaksnavnet
Regjeringen foreslår at foretaksbetegnelser, for eksempel AS, ANS og NUF, skal stå bakerst i foretaksnavnet.
Hvis den norske foretaksbetegnelsen er plassert bakerst, vil det være klart hvilken organisasjonsform som er valgt. Da vil det være mindre risiko for forveksling knyttet til varierende bruk av utenlandske foretaksbetegnelser og bruk av for eksempel oppretters initialer (AB Skogsbruk AS). AB er en betegnelse på et tilsvarende svensk aksjeselskap.
De aller fleste bedrifter har foretaksnavn som oppfyller forslaget om nytt krav til foretaksnavn. Kravet gjelder for nye foretaksnavn og dersom man gjør endringer i eksisterende foretaksnavn. Dersom du har en bedrift som i dag har foretaksbetegnelsen et annet sted enn bakerst i foretaksnavnet, slipper du altså å oppdatere foretakets navn om reglene trer i kraft.
Særlig om stiftelser
For stiftelser foreslås det at foretaksnavnet skal inneholde enten ordet «stiftelse» eller forkortelsen STI. Dette gjelder både nye og eksisterende stiftelser.
En stiftelse er registrert i Stiftelsesregisteret og er underlagt tilsyn og kontroll av Stiftelsestilsynet. Stiftelser er også underlagt stiftelseslovens særlige krav til forvaltning av stiftelsens kapital. Samarbeidspartnere, kunder etc. har derfor interesse av å vite om enheten har organisasjonsformen stiftelse og er underlagt særlige krav.
Det er foreslått at STI skal bli maskinelt lagt til bakerst i navnet til stiftelser som ikke har «stiftelse» eller STI i foretaksnavnet i dag. Dette får i utgangspunktet konsekvenser for 32 eksisterende næringsdrivende stiftelser som må endre sitt navn i vedtektene. I forslaget skal det tilsvarende gjelde for alminnelige stiftelser. I dag er det omtrent 3 500 alminnelige stiftelser som ikke har ordet stiftelse eller forkortelsen STI i navnet.
Som en følge av dette, vil styret måtte vedta en navneendring i vedtektene og melde denne til Stiftelsestilsynet. Det er deretter Stiftelsestilsynet som skal godkjenne endringen og registrere denne i Stiftelsesregisteret.
Om du driver en stiftelse som ikke har ordet stiftelse eller forkortelsen STI i navnet, gjør vi derfor oppmerksom på at her kan det komme endringer. Departementet vil vedta overgangsregler slik at stiftelser som får tillegget STI lagt til i navnet/foretaksnavnet, får tilstrekkelig tid på seg til å endre vedtektene.
Norskregistrerte utenlandske foretak skal betegnes som NUF
Regjeringen har foreslått at norskregistrerte utenlandske foretak skal ha betegnelsen «NUF» i navnet og benytte hovedforetakets navn.
Et norskregistrert utenlandsk foretak er en norsk filial av et utenlandsk foretak som driver virksomhet i Norge. Det utenlandske foretaket er derfor ansvarlig for virksomheten i den norske filialen. Etter dagens regler, er det verken et krav om at norskregistrerte utenlandske foretak har betegnelsen NUF i foretaksnavnet eller at foretaket bruker det samme navnet som hovedforetaket i utlandet.
Regjeringens forslag vil innskrenke valgfriheten knyttet til utforming av navn på NUF, men departementet er av den oppfatningen at endringene vil ha en rekke fordeler.
For deg som kunde eller samarbeidsparter av et NUF, vil det kunne ha følgende fordeler:
- Du får vite om du handler med et norsk eller utenlandsk rettssubjekt.
- Du får vite hvilket utenlandsk foretak den norske avdelingen er en del av. Ved å kjenne til hovedforetaket, har du mulighet til å vurdere foretakets omdømme, historikk og erfaring på det virksomhetsområdet foretaket opererer.
- Hvis det skulle oppstå tvister, vil du kunne vite hvor du skal rette det juridiske ansvaret og forpliktelsene.
- Det vil kunne være enklere å kontakte eller samarbeide med hovedforetaket, for eksempel for å løse problemer, få godkjenninger eller innhente nødvendig dokumentasjon.
- Det vil kunne være enklere å få tak i informasjon om hovedforetaket som kan gi indikasjoner på foretakets økonomiske situasjon og finansielle stabilitet i hjemstaten.
Forslaget innebærer at foretaksbetegnelsen NUF kommer til å bli tilføyd maskinelt på foretaksnavnet til alle norskregistrerte utenlandske foretak som ikke allerede er registrert i Foretaksregisteret med denne betegnelsen. Departementet vil vedta overgangsregler for eksisterende NUF som ikke oppfyller lovens krav til foretaksnavn likt det utenlandske foretaket ved ikrafttredelsen. Dersom hovedforetaket ditt har et NUF i Norge, kan det derfor være lurt å holde seg oppdatert på om reglene trer i kraft.
Overlevering av fødselsnummer og d-nummer
Departementet foreslår at Enhetsregisteret og Foretaksregisteret skal kunne utlevere fødselsnummer og d-nummer til tilknyttet register, offentlige myndigheter og virksomheter, private virksomheter som utfører lovpålagte oppgaver eller oppgaver på vegne av det offentlige, kredittopplysningsvirksomhet og finansforetak. Gjenbruk av fødselsnummer og d-nummer skal bidra til å redusere antallet opplysninger som du som næringsdrivende må sende inn til det offentlige.
Tydeligere regler
Etter dagens regler, skal selskaper med aksjer tatt opp til handel på regulert marked utarbeide og fastsette retningslinjer om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til daglig leder, andre ledende personer, og ansatte som er medlem av styret og bedriftsforsamlingen.
Departementet har nå foreslått tydeliggjøring av retningslinjer om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende personer i noterte allmennselskaper i allmennaksjeloven. Ethvert medlem av styret, bedriftsforsamlingen og andre valgte selskapsorganer skal omfattes av kravene for retningslinjer og rapport om godtgjørelse til ledende personer i allmennaksjeloven.
Hva innebærer disse endringene for din virksomhet?
Med de nye reglene, slipper du å være usikker på når enkeltpersonforetaket ditt skal registrere seg i Foretaksregisteret, du har oversikt over organisasjonsformen til samarbeidspartnere, kunder etc. og kan finne ut hvilke regler foretaket er underlagt. Du må imidlertid påse at endrede eller nye foretaksnavn er i tråd med kravene og at maskinelle endringer i foretaksnavn også gjennomføres i vedtektene. Gjenbruk av fødselsnummer og d-nummer er positivt og bør bidra til å redusere antallet opplysninger som du må sende inn til det offentlige.
Det er ikke foreslått konkrete tidspunkt for når lovendringen kan tre i kraft, men det er signalisert at dette kan skje på ulike tidspunkt. Departementet har derimot lagt opp til at det skal gis tilstrekkelig med tid til å foreta de nødvendige endringene.
Les også: