En av de største endringene i lovforslaget er skjerpede krav til samtykke for bruk av cookies og annen sporingsteknologi. Det er ikke lenger nok med et passivt samtykke eller å basere seg på nettleserinnstillinger – brukerne må gi aktivt samtykke før slike teknologier kan benyttes. Dette er en grunnleggende endring som krever at man tenker nytt om hvordan samtykke hentes inn.
Tidligere og nåværende krav til cookies og samtykke
I dag er regelverket rundt informasjonskapsler i Norge relativt fleksibelt. Det er i dag også et krav om samtykke for bruk av cookies, men det er åpnet for at samtykket til å sette cookies kan gis gjennom innstillingene i nettleseren. Så lenge brukeren ikke har blokkert cookies i nettleseren, har dette blitt tolket som godkjenning.
Denne tilnærmingen har vært omstridt, og den nye e-komloven setter nå en stopper for dette.
Endringer med ny ekom-lov
Den nye ekom-loven innfører strengere krav som krever at samtykket er eksplisitt og aktivt. De viktigste punktene er:
- Aktivt samtykke: Brukeren må gi aktiv tillatelse for alle cookies som ikke er strengt nødvendige for grunnleggende funksjonalitet. Dette betyr at slike cookies må være deaktivert som standard.
- Separat samtykke for ulike cookie-kategorier: Brukerne skal kunne gi eller avslå samtykke til spesifikke cookie-kategorier som markedsføring og analyse. Et generelt "aksepter alle cookies"-valg er ikke tilstrekkelig.
- Brukervennlighet og åpenhet: Samtykke må innhentes gjennom tydelige og enkle mekanismer uten skjulte valg eller villedende design.
- Tilbakekallbart samtykke: Brukeren skal kunne trekke tilbake samtykket enkelt, noe som bør gjøres tilgjengelig gjennom en tydelig funksjon på nettsiden.
Konsekvenser for handelsbransjen
Dette nye kravet til samtykke vil få omfattende konsekvenser for handelsstanden, særlig for de som er avhengige av nettsiden sin for markedsføring og salg.
- Redusert mulighet for personalisert markedsføring: Med strengere krav til samtykke kan færre brukere godta sporing og analysecookies, noe som begrenser innsikt i kundeadferd og påvirker målrettede kampanjer, anbefalinger og remarketing-strategier.
- Økt fokus på transparens og brukeropplevelse: Bransjen må investere i brukervennlige samtykkeløsninger. Kompliserte samtykkeløsninger kan føre til at brukere forlater nettsiden uten å gi sitt samtykke, noe som kan redusere datainnsamlingen.
- Begrenset tilgang til analyseverktøy: Uten samtykke kan ikke analytiske cookies settes, noe som kan gi tap av innsikt i kampanjer og kjøpsmønstre. Bedrifter som benytter verktøy som Google Analytics kan måtte se etter alternative løsninger som gir nødvendig innsikt uten å kreve samtykke.
- Økte etterlevelseskostnader: Tilpasning til det nye regelverket vil kreve investering i teknologi og juridisk kompetanse. Dette kan inkludere implementering av nye samtykkeløsninger og revisjon av personvernpolicyer.
- Risiko for svekket konkurranseevne: Bedrifter som ikke tilpasser seg de nye kravene risikerer bøter fra Datatilsynet, noe som kan skade økonomien og omdømmet. Samtidig kan dette føre til at norske aktører får en svakere konkurranseposisjon overfor internasjonale aktører som allerede opererer med strengere samtykkeløsninger.
- Mulighet for økt tillit fra kunder: På den positive siden kan bedrifter som tidlig tilpasser seg de nye kravene oppnå økt tillit fra kunder. Ved å være åpne og ansvarlige rundt datainnsamling kan bedrifter styrke sitt omdømme i en tid hvor personvern står høyt på agendaen.
Er din nettside klar for 2025?
Den nye ekom-loven innebærer at bedrifter må gjennomgå sin strategi for datainnsamling og kundekommunikasjon. For mange vil dette bety et omfattende redesign av samtykkemekanismer for å møte kravene til personvern og transparens. Det er viktig å starte tilpasningsarbeidet nå for å unngå risiko for brudd på loven og samtidig sikre en solid posisjon i et marked hvor kundetillit og personvern står i fokus.
Nå er tiden inne for å handle.
Les også: