Kravene medfører at flere foretak må gjøre endringer i styresammensetningen. De vil innføres gradvis fra 2024 til 2028.
Hva innebærer de nye reglene?
Reglene trådte i kraft 1. januar 2024, men med gradvis innføring frem til 30. juni 2028 (se nedenfor).
Krav til kjønnssammensetningen for aksjonærvalgte styremedlemmer gjelder når styret har tre eller flere medlemmer:
- Har styret tre eller fire medlemmer, kan maksimalt to styremedlemmer ha samme kjønn.
- Har styret fem eller seks medlemmer, kan maksimalt tre styremedlemmer ha samme kjønn.
- Har styret sju medlemmer, kan maksimalt fire styremedlemmer ha samme kjønn.
- Har styret åtte medlemmer, kan maksimalt fem styremedlemmer ha samme kjønn.
- Har styret ni eller flere medlemmer, kan maksimalt 60 prosent av styremedlemmene ha samme kjønn.
Kjønnssammensetningen skal beregnes separat for styremedlemmer og varamedlemmer.
For hvilke selskaper gjelder kravene?
Krav til styresammensetning gjelder følgende selskaper:
- De som har slike krav etter regelverket allerede før endringen
- Aksjeselskaper, samvirkeforetak og boligbyggelag som enten har mer enn MNOK 50 i samlede drifts- og finansinntekter, eller flere enn 30 ansatte. Det samme gjelder ansvarlige selskaper som kun har juridiske personer som deltakere
- Samvirkeforetak og boligbyggelag med mer enn 500 medlemmer/andelseiere
- Stiftelser som er næringsdrivende eller som har utdeling som formål, eller der en offentlig myndighet velger minst ett styremedlem
Skjæringstidspunktet for vurdering av om foretaket er omfattet er siste balansedag.
Gradvis innføring av krav til styret - overgangsperiode
Fra 1. juli 2028 vil endringene omfatte alle foretak som nevnt i forrige avsnitt.
Før dette vil kravene innføres trinnvis, på følgende måte:
Der det allerede har vært krav til kjønnssammensetning i styret, trer reglene i kraft uten overgangsregler, og gjelder fra 1. januar 2024.
Første trinn - Foretak som har mer enn MNOK 100 i samlede drifts- og finansinntekter, skal oppfylle kravene senest 31. desember 2024.
Andre trinn - De ovenfor, samt foretak med flere enn 50 ansatte. Samvirkeforetak og boligbyggelag med mer enn 500 medlemmer eller andelseiere. Stiftelser som er næringsdrivende eller som har utdeling som formål, eller der en offentlig myndighet velger minst ett styremedlem. Disse skal oppfylle kravene senest 30. juni 2025.
Tredje trinn - De ovenfor, samt foretak med flere enn 30 ansatte. Disse skal oppfylle kravene senest 30. juni 2026.
Fjerde trinn - De ovenfor, samt foretak med mer enn MNOK 70 i samlede drifts- og finansinntekter. Disse skal oppfylle kravene senest 30. juni 2027.
Femte trinn - De ovenfor, samt foretak med mer enn MNOK 50 i samlede drifts- og finansinntekter. Disse skal oppfylle kravene senest 30. juni 2028.
Når må endringer være gjennomført?
Styreendring må gjennomføres første etterfølgende ordinære generalforsamling eller årsmøte etter at tersklene er nådd, og styret må tre inn senest én måned etter at ordinær generalforsamling/årsmøte er avholdt.
Eksempel: For et aksjeselskap som har mer enn MNOK 100 i samlede drifts- og finansinntekter i sin balanse per 31. desember 2023, så må foretaket oppfylle kravene senest 31. desember 2024. Det betyr at selskapet senest 31. desember 2024 må gjennomføre et valg som oppfyller kravene.
Selskaper som ser at de vil bli omfattet av kravene, bør legge grunnlaget for å oppfylle kravene allerede nå.
For foretak som allerede har hatt slike krav, gjelder endringene fra 1. januar 2024, og disse foretakene må følge reglene allerede ved første ordinære generalforsamling/årsmøte i løpet av første halvår 2024.
Hvis de nye reglene trer i kraft i løpet av funksjonstiden for representanter valgt av de ansatte, er det likevel ikke nødvendig med nyvalg. Først når funksjonstiden løper ut (annethvert år), må reglene etterleves ved valget.
Hvordan beregnes tersklene i konsern?
Det er ikke vedtatt noen særregler for konserner. Det betyr at tersklene for ansatte og samlede drifts- og finansinntekter skal vurderes for det enkelte konsernselskap hver for seg. Også for konsernspisser gjelder dermed terskelverdiene på 30 ansatte og MNOK 50 i samlede drifts- og finansinntekter.
Hvordan beregnes antall ansatte?
Det legges opp til å følge representasjonsforskriftens metode for å beregne antall ansatte. Her er deltidsstilling definert som arbeidsforhold hvor det skal arbeides gjennomsnittlig mindre enn 50 prosent av arbeidstiden for ansatte i heltidsstilling som utfører arbeid av samme art.
Når det kreves et bestemt antall ansatte, skal deltidsansatte etter representasjonsforskriften regnes som en halv ansatt, og de som arbeider over 50 prosent som én ansatt.
Hva gjelder for ansattevalgte styremedlemmer?
Terskelen for de ansattes rett til å velge styremedlemmer er den samme som før: Retten gjelder når selskapet har mer enn 30 ansatte.
For ansattevalgte styre- og varamedlemmer, er det ulike regler for foretaksformer som har hatt krav fra før og for foretak som blir omfattet av kravene nå.
For allmennaksjeselskaper, samvirkeforetak, boligbyggelag, stiftelser, aksjeselskaper som er heleid av staten og deres heleide aksjeselskaper, interkommunale selskaper og foretak eid av kommune eller fylkeskommune: Disse foretakene, har allerede hatt krav til kjønnssammensetning, og her gjelder det krav til kjønnssammensetning for ansattevalgte styremedlemmer når de ansatte velger minst to styremedlemmer. I slike tilfeller er kravet at ikke alle kan ha samme kjønn.
Tilsvarende krav er nå også innført for samvirkeforetak, boligbyggelag og stiftelser som tidligere ikke hadde slike krav: Her er det også krav til kjønnssammensetning for ansattevalgte styremedlemmer når de ansatte velger minst to.
For aksjeselskaper ut over de som er heleid av staten og for ansvarlige selskaper, er det krav til kjønnssammensetningen når de ansatte velger tre eller flere styremedlemmer. Kravet er her også at ikke alle kan ha samme kjønn.
Kravene som er beskrevet ovenfor gjelder tilsvarende for ansattevalgte varamedlemmer.
For alle omfattede foretak, gjelder det også et unntak: Hvis et kjønn utgjør mer enn 80 prosent av de ansatte på det tidspunktet valget skjer, er det likevel ikke krav til kjønnsbalanse blant de styremedlemmer og varamedlemmer de ansatte velger.
I foretak med flere enn 200 ansatte, er de ansatte alltid representert i styret. En egen regel gjelder da: Kjønnsbalansen blant de ansattevalgte styremedlemmene og varamedlemmene skal være den samme som for de aksjonærvalgte og selv om ett av kjønnene utgjør mer enn 80 prosent av de ansatte. For foretak der de ansatte velger fire styremedlemmer, skal hvert kjønn dermed være representert med maksimalt to. Det samme gjelder for valg av varamedlemmer, men etter separat beregning.
Hva er konsekvensene hvis kravene ikke oppfylles?
Krav til kjønnsrepresentasjon er krav som stilles for at styret skal være lovlig sammensatt.
Et styre som ikke er lovlig sammensatt, er i utgangspunktet ikke et gyldig valgt styre. Styret har da ikke myndighet til å representere selskapet utad og har ikke myndighet til å foreta rettslige handlinger på vegne av selskapet.
Ved innsending av nyregistrering av foretak eller endringer i styret til Foretaksregisteret, vil konsekvensen være at foretaket nektes registrert eller at det meldte styret nektes registrert.
Et foretak som ikke oppfyller kravene, vil også kunne bli tvangsoppløst etter gjeldende regler om tvangsoppløsning av selskaper. I slike tilfeller vil selskapet få mulighet til å rette opp i forholdet før tvangsoppløsning gjennomføres.
Vedtekter og avtaler mv.
For foretak som treffes av krav til kjønnsbalanse i styrer, vil vi anbefale at det sjekkes om det er behov for å endre vedtekter og eventuelt andre avtaler (selskapsavtaler, aksjonæravtaler mv.).
Les også: