Endringen er omdiskutert, da en del kvinner selv mener de vil velges på grunn av kompetanse, og ikke på grunn av en lovregel. Lovgiver er imidlertid av den oppfatning at dette er den beste måten å styrke likestilling og mangfold i næringslivet. Kravene skal sikre bedre kjønnsbalanse i selskapenes ledelse, og den samlede kompetanse skal brukes som en ressurs i næringslivet. På slik måte fører regjeringen en offensiv likestillingspolitikk, som skal jevne ut maktstrukturene i samfunnet.
Hva innebærer kravet om 40 % kjønnsbalanse i styrer?
Lovendringen innebærer at det skal innføres krav til kjønnssammensetningen i styrene i norske foretak. I dag er det kun allmennaksjeselskaper (ASA) som har innført et krav om minst 40 prosent kjønnsrepresentasjon. Regjeringen vil stille lignende krav til flere selskaper:
- Det skal være krav om representasjon av begge kjønn i styret i både aksjeselskaper, ansvarlige selskaper, stiftelser, boligbyggelag og samvirkeforetak.
- I foretak med minst tre styremedlemmer skal det stilles krav til en maksimal andel av mellom 67 og 50 prosent av samme kjønn, som i praksis utgjør et 40 prosent krav.
- Allmennaksjeselskaper sine regler om kjønnsrepresentasjon videreføres.
Hvilke foretak omfattes av de nye reglene?
- De som allerede har slike krav etter regelverket i dag.
- Aksjeselskaper, samvirkeforetak eller boligbyggelag som enten har mer enn 50 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter, eller flere enn 30 ansatte. Det samme gjelder ansvarlige selskaper som bare har juridiske personer som deltakere.
- Samvirkeforetak eller boligbyggelag med mer enn 500 medlemmer/andelseiere.
- Stiftelser som er næringsdrivende eller som har utdeling som formål, eller der en offentlig myndighet velger minst ett styremedlem.
Kravene innebærer at flere foretak må gjøre endringer i styresammensetningen. Norge er det første landet i verden som innfører slike krav. Gjennom en slik innføring vil det i løpet av få år være en bred kjønnsrepresentasjon i styringen av norske selskaper, noe som har betydelig påvirkning på verdiskapingen i det norske samfunnet.
Når blir lovendringen innført?
Kravet skal fra og med neste år gradvis innføres i de respektive foretakene. Der det er krav til sammensetningen i dag, trer reglene i kraft uten overgangsregler. Innføringen skal gjennomføres i fem trinn, i en periode på omkring fire år.
Første trinn: skal oppfylles senest 31.desember 2024. Innføring for foretak med mer enn 100 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter.
Andre trinn: skal oppfylles senest 30.juni 2025. Inkluderer foretak med flere enn 50 ansatte, samvirkeforetak og boligbyggelag med mer enn 500 medlemmer og andelseiere, og stiftelser som er næringsdrivende eller som har utdeling som formål.
Tredje trinn: skal oppfylles senest 30.juni 2026. Inkluderer foretak med flere enn 30 ansatte.
Fjerde trinn: skal oppfylles senest 30.juni 2027. Inkluderer foretak med mer enn 70 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter.
Femte trinn: skal oppfylles senest 30.juni 2028. Inkluderer foretak med mer enn 50 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter.
1.juli 2028 er overgangsperioden utløpt, og den gradvise gjennomføringen skal være innført.
Hvilke sanksjoner kan selskapene få dersom de nye reglene ikke overholdes?
Dersom selskapene ikke overholder de nye reglene, er de ikke et gyldig sammensatt styre. Et styre som ikke er gyldig valgt vil ikke ha myndighet til å representere selskapet utad, eller å foreta rettslige handlinger på vegne av selskapet. Det vil si at beslutninger truffet av styret i perioden det ikke har vært lovlig sammensatt, ikke vil anses som gyldige.
Brudd på de nye reglene vil dermed kunne medføre alvorlige konsekvenser for selskapene selv, og dets medkontrahenter. I ytterste konsekvens kan brudd på kravene medføre tvangsoppløsning av foretakene.
For å rette et ulovlig sammensatt styre må det avholdes ny generalforsamling, der det velges et styre som oppfyller kravene til kjønnssammensetningen, før ny registreringsmelding kan sendes inn.