Hovedinnholdet i det vedtatte forslaget er nye krav til hvilken informasjon som skal fremgå av arbeidsavtalen. I tillegg til utvidede krav om informasjon som skal fremgå av arbeidsavtalen, er det blant annet vedtatt nye regler om prøvetid, kortere frister for når skriftlig arbeidsavtale skal foreligge og nye regler knyttet til deltid og midlertidig ansettelse.
De viktigste endringene som er vedtatt
Arbeidsavtalen må nå inneholde en rekke nye opplysninger:
- Dersom det ikke eksisterer noen fast arbeidsplass eller hovedarbeidsplass, skal arbeidsavtalen gi opplysning om at arbeidstakeren arbeider på forskjellige steder eller fritt kan bestemme sitt arbeidssted. Presiseringen endrer ikke rammene for adgangen til å benytte hjemmekontor og annet fjernarbeid.
- Innleiers identitet, dersom arbeidstaker leies ut fra bemanningsforetak.
- Rett til kompetanseutvikling som arbeidsgiver eventuelt tilbyr.
- Eventuell rett til annet fravær betalt av arbeidsgiver.
- Arbeidsgivers fremgangsmåte ved opphør av arbeidsforholdet.
- De ulike lønnselementene skal angis særskilt.
- Dersom den daglige og ukentlige arbeidstiden vil variere, skal arbeidsavtalen opplyse om dette.
- Ordninger for vaktendringer, samt ordninger for arbeid utover avtalt arbeidstid, herunder betaling for slikt arbeid.
- Der hvor arbeidstaker leies ut fra bemanningsforetak, skal det gis informasjon om innleiers identitet så snart denne er kjent. Plikten vil være løpende, det vil si at det må gis skriftlig informasjon også ved skifte av innleievirksomhet underveis i arbeidsforholdet.
- Ytelser i regi av arbeidsgiver til sosial trygghet samt navn på institusjoner som mottar innbetalinger fra arbeidsgiver i den forbindelse.
Man kan henvise til lover, forskrifter eller tariffavtaler i forhold til flere av kravene til informasjon. Det vil si at de ikke trenger å fremgå direkte av arbeidsavtalen.
Det er ikke et krav om at arbeidsgiver på eget initiativ må oppdatere arbeidsavtaler som allerede er inngått når lovendringene innføres. I stedet kan arbeidstaker anmode om at arbeidsavtalen suppleres med de opplysningene som er nevnt ovenfor. Arbeidsgiver skal da gjøre det tidligst mulig og senest to måneder etter at anmodningen fra arbeidstaker er mottatt.
Nye regler knyttet til midlertidig ansatte og deltidsansatte
Forslaget innfører to nye presumpsjonsregler. Dersom arbeidsgiver ikke har opplyst om at arbeidsforholdet er midlertidig, skal det legges til grunn at arbeidstaker er fast ansatt. For at arbeidsforholdet likevel skal anses som midlertidig, må arbeidsgiver gjøre dette overveiende sannsynlig.
Videre skal arbeidstakers påstand om stillingsomfang legges til grunn hvis arbeidsgiver ikke har opplyst om stillingens omfang, med mindre arbeidsgiver gjør det overveidende sannsynlig at et annet stillingsomfang gjelder.
Kortere frister
Arbeidsavtale skal foreligge så snart som mulig, og senest 7 dager etter at arbeidsforholdet påbegynte. Dette er en skjerping av fristen som gjelder i dag, som er på én måned.
Videre gis det en kortere frist for når arbeidsgiver må informere arbeidstakerne om endringer i arbeidsforholdet. Dersom det gjøres endringer på de punktene som arbeidsavtalen skal opplyse om, må endringene tas inn i arbeidsavtalen senest den dagen endringen trer i kraft. I dag er kravet senest én måned etter at endringen trådte i kraft.
Krav til skriftlig begrunnelse
Det er vedtatt at deltidsansatte og midlertidig ansatt kan be om en ansettelsesform med mer forutsigbare og trygge vilkår. Dersom en ansatt ber om dette, pålegger lovforslaget arbeidsgiver en plikt til å gi et skriftlig og begrunnet svar innen én måned. Lovforslaget innebærer imidlertid ikke at arbeidstaker har en rett til fast ansettelse eller større stilling. Forslaget oppstiller kun en plikt for arbeidsgiver til å gi et begrunnet svar på forespørselen. Svaret må gi arbeidstakeren en forståelse av at arbeidstaker faktisk har vurdert forespørselen.
Plikt til å gi slikt svar gjelder bare dersom arbeidstakeren har vært ansatt i mer enn seks måneder, og at prøvetiden er over. Videre gjelder den bare der det har gått mer enn seks måneder siden forrige forespørsel.
Nye regler om prøvetid
Det er innført en maksimal lengde på prøvetiden ved midlertidige ansettelser. Prøvetiden ved midlertidige ansettelser kan ikke overstige halvparten av ansettelsesforholdets varighet. For midlertidige ansettelser som varer tolv måneder eller mer, får ikke forslaget noen betydning, ettersom dagens regler allerede setter en øvre grense for prøvetiden på seks måneder.
Lovvedtaket innfører også nye regler for prøvetid som gjelder når en arbeidskontrakt fornyes. Det kan ikke avtales ny prøvetid dersom arbeidstaker skal fortsette i samme stilling. Dersom arbeidstaker går over i en stilling som i det vesentlige er likeartet stillingen arbeidstakeren har hatt i samme virksomhet, kan det heller ikke avtales ny prøvetid. Hvis kontraktsfornyelsen gjelder overgang fra midlertidig til fast stilling, kan det likevel avtales prøvetid, dersom ansettelsestiden i den midlertidige stillingen og prøvetiden i den faste stillingen ikke overstiger seks måneder.
Ytterligere krav til informasjon og innhold i arbeidsavtale til arbeidstakere som sendes til utlandet
For arbeidstakere som sendes til utlandet i mer enn fire sammenhengende uker, må arbeidsavtalen i tillegg minst inneholde hvilket land arbeidet skal utføres i, eventuelle naturalytelser som gis og hva vilkårene for hjemreise, herunder utgiftsdekning, som er gjeldende for den ansatte.
I tillegg er det ytterligere krav til informasjon for de tilfeller en norsk virksomhet sender ut en arbeidstaker til et annet land innenfor EØS-området. Da kreves det i tillegg hvilken lønn den ansatte har krav på etter gjeldende rett i vertslandet, eventuelle ytelser som spesifikt vedrører utsendelsen, eventuelle ordninger for godtgjørelse av utgifter til reise, kost og losji og lenke til det sentrale offisielle nasjonale nettstedet som er etablert i vertslandet etter direktiv 2014/67/EU artikkel 5 andre ledd.